Emosjonell trygghetsteori: ekteskapskonflikter og barn
Hvordan var barndommen din? Har du vokst opp med foreldre som behandlet hverandre med respekt og hengivenhet? Var du vitne til kjærligheten mellom dem? Eller la du merke til mangel på det? De fleste av oss beholder minner om forholdet mellom foreldrene våre. Disse bildene gir oss ikke bare våre første modeller av hvordan menneskelige bånd og interaksjoner er, men markerer oss også på mange måter.
Å vokse opp i et hjem som er engasjert i konstant dialektisk kamp, betyr fra en tidlig alder å være fordypet i et ugunstig emosjonelt klima fylt med nag og konflikter. Følgelig vokser de som vokser opp med å være vitne til foreldrenes konfrontasjoner, opp med et forvrengt syn på kjærlighet. Dette er en tragedie.
På samme måte, når et par ikke er modent eller modig nok til å avslutte et skadelig forhold, forverres situasjonen maksimalt. Relasjonelt ubehag blir så dypt at det viktigste ofte blir neglisjert: oppdragelsen. Foreldre som ikke elsker hverandre eller som elsker hverandre dårlig, gir ikke alltid barna sine det de fortjener og trenger for riktig utvikling.
Det er mange foreldre som, til tross for at de ikke elsker hverandre, velger å holde sammen for barnas skyld. Dette ukloke valget ender opp med å ha en veldig negativ effekt på de små.
Emosjonell trygghetsteori (EST)
Emosjonell trygghetsteori har sine røtter i tilknytningskonstruksjonen definert av psykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby. Ifølge denne tilnærmingen påvirker familiekonflikter den psyko-emosjonelle utviklingen til barnet. De små er langt fra å være uvitende om familieuenigheter, de evaluerer dem og lager visse grunnleggende mentale skjemaer om menneskelige relasjoner.
Det er også et annet enda mer problematisk aspekt. Det er det faktum at barna til et konfliktfylt par føler seg mindre trygge, beskyttet og ivaretatt. De vokser opp med en konstant følelse av trussel. Det får dem til å tro at disse negative emosjonelle manifestasjonene når som helst også vil nå dem. Dette er noe som faktisk skjer av og til.
For eksempel vil en mor eller far på krigsstien ofte emosjonelt utpresse barna sine. Noen ganger manipulerer de dem til å posisjonere seg til fordel for den ene eller den andre forelderen. Dessverre kan de også projisere frustrasjonen og ulykken over på dem. Paret som behandler hverandre dårlig og driver inn i selvdestruktiv dynamikk drar også sine egne barn inn i sin malstrøm av lidelse.
Barn som vokser opp i miljøer dominert av konflikter utvikler mindre sosiale ferdigheter og impulskontroll og er mer aggressive.
Etterdønningene av destruktiv interparental konflikt
Emosjonell trygghetsteori hevder at barn påvirkes av både konstruktive og destruktive interparentale konflikter.
Førstnevnte definerer hvilke typer uenigheter som løses på en effektiv og moden måte. Det faktum å ta opp forskjeller på en positiv måte gir barn en berikende modell for hvordan de skal møte relasjonelle utfordringer.
Problemet ligger i destruktive interparentale konflikter der harme, hat og ekle ord er innebygd. For eksempel fastslår en undersøkelse utført av universitetet i Kyoto (Japan), at denne typen situasjoner gir alvorlige konsekvenser for barns utvikling.
I disse tilfellene er det vanlig å se barn med lavere sosiale ferdigheter og alvorlige problemer med å regulere følelsene sine. Dessuten får foreldrenes uenigheter og konfrontasjoner dem til å vokse opp med mer aggressiv atferd. De utvikler også ekstremt mangelfulle strategier for å løse problemer. Det er fordi de integrerer det de har blitt utsatt for i sine mentale arkiver.
Barns mestringsreaksjoner i foreldrenes konfliktsituasjoner
Dataene denne studien gir er interessante. De tyder på at ikke alle barn reagerer på samme måte på interparentale konflikter. Hvert barn viser vanligvis en spesifikk type reaksjon på den negative dynamikken i konfrontasjon fra omsorgspersoner.
Noen barn fungerer som formidlere. De ender opp med å vise mer modenhet enn foreldrene når de prøver å løse uenigheter. De er unge som er tvunget til å vokse opp for tidlig. De mister barndommen på grunn av å måtte fungere som regulatorer av konflikter i møte med foreldrenes inkompetanse.
Emosjonell trygghetsteori hevder at barn som er tvunget til å modnes på en bratt måte, også vokser opp uten den sunne typen tilknytning som er avgjørende for deres utvikling. Derfor når de ofte voksen alder med mange mangler og med rollen som omsorgsperson integrert i sitt DNA.
På den annen side finnes det også barn som i stedet for å fungere som meglere trekker seg fra samspillet. De beveger seg bort fra disse stressende kildene av frykt fordi de føler seg truet av klimaet av utmattelse, kjefting og misnøye. Denne atmosfæren siver inn i sinnet deres, noe som gjør dem mer sårbare for stemningslidelser.
Å være vitne til foreldrenes krangler og konfrontasjoner kan føre til at vi opplever større tilpasningsproblemer senere i livet.
Det er en feil å holde sammen for barnas skyld
Emosjonell trygghetsteori kan forstås av ett enkelt bilde. Når et barn vokser opp i et emosjonelt nærende miljø, hvor de tilbys trygghet og oppriktig hengivenhet, ser de foran seg en gyllen inngang til den store vide verden. På den annen side ser de som vokser opp i et foreldremiljø fullt av konflikter, hvor oppveksten deres blir neglisjert, bare en brutt bro som fører til deres fremtid.
Dette betyr imidlertid ikke at de ikke kan bli lykkelige mennesker som er i stand til å nå målene sine. Det betyr bare at de vil finne flere hull i veien, usikkerhet, vanskeligheter og frykt underveis. Med dette i tankene kan vi trygt si at ingen barn fortjener å vokse opp i et scenario dominert av hjertesorg, aggressivitet, harme og konfrontasjon.
Et hjem der foreldre er mer fokusert på sine egne problemer og uenigheter, neglisjerer barna. Følelser av negativ valør blir oksygenet som pustes inn daglig. Ikke overraskende får dette konsekvenser. Derfor, hvis kjærligheten og respekten mellom et par går i oppløsning, bør de skilles, til fordel for alle berørte.
Naturligvis er separasjon eller skilsmisse vanskelig. Men enda vanskeligere er det å vokse opp i et hus hvor skriking og bebreidelser er det daglige lydsporet. Å forplikte seg til barnas velvære bør alltid være vår høyeste prioritet. Dette må vi ha i bakhodet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cummings, Edward & Miller-Graff, Laura. (2015). Emotional Security Theory. Current Directions in Psychological Science. 24. 208-213. 10.1177/0963721414561510.
- Cummings, E. M., & Miller-Graff, L. E. (2016). An Emerging Theoretical Model for Youths’ Psychological and Physiological Responses Across Multiple Developmental Contexts. Current Directions in Psychological Science, 24(3), 208–213. https://doi.org/10.1177/0963721414561510
- Davies PT, Martin MJ. The reformulation of emotional security theory: the role of children’s social defense in developmental psychopathology. Dev Psychopathol. 2013 Nov;25(4 Pt 2):1435-54. doi: 10.1017/S0954579413000709. PMID: 24342849; PMCID: PMC3918896.
