Emosjonell støtte i barndommen hjelper i hjernens utvikling
Studier viser at emosjonell støtte i barndommen, spesielt de første årene av et barns liv, er svært viktig. Det påvirker barnets følelser, samt hjernens utvikling. Barnets miljø er avgjørende. Det hjelper dem med å utvikle verktøy for å regulere sine følelser og nyte god mental helse.
Emosjonell støtte i barndommen gir et stabilt bånd mellom barnet og barnets omsorgspersoner. Dette båndet sikrer at deres behov blir oppfylt. Det er en sjanse til å skape et intimt emosjonelt bånd. Det bidrar til trygg, sunn tilknytning.
Bortsett fra de åpenbare fordelene med riktig emosjonell støtte, har forskere også studert dets innflytelse på forskjellige felt. Vi ser fordeler i barnets mentale helse og følelsesmessige regulering. Det har også blitt funnet at emosjonell støtte til barnet spiller en rolle i kognitiv utvikling.
Emosjonell støtte i barndommen
Barn mangler evnen til å regulere sine følelser på egen hånd. Fysisk, så vel som følelsesmessig kontakt, trøster dem når de har behov. Med tiden lærer barna å regulere sine følelser selv. De begynner å utvikle verktøy slik at de kan gjøre det uten sine omsorgspersoner.
Dette tidlige båndet har en direkte innvirkning på hjernen. Vi må huske på at biologi, miljø og mental kapasitet er knyttet til hjernens utvikling. Det er derfor det å vokse opp i et miljø som er rikt på ekstern stimulering hjelper hjernen med å modnes.
Barndommen er en sensitiv periode når viktige aspekter med langsiktige konsekvenser utvikles. I dette stadiet begynner barn å forholde seg til omgivelsene og samle inn ny informasjon. Hjernen deres er på høyden i utviklingen. Nevroplastisiteten er på et sentralt tidspunkt. Miljøet bestemmer i stor grad utviklingsretning og hastighet.
Emosjonell støtte i barndommen og utvikling av hippocampus: en vitenskapelig studie
Dr. Luby instruerte en studie for å finne ut den langsiktige effekten som emosjonell støtte i barndommen har på hjernen. Forskere gjennomførte et laboratorieeksperiment for å teste deres hypotese. I en laboratorieomgivelse observerte uavhengige dommere et barn og moren i en situasjon som var stressende for barnet.
I den eksperimentelle situasjonen hadde barnet en gave innen rekkevidde som han ikke fikk lov til å åpne. I åtte minutter måtte han vente mens forskere fulgte med på mors støttende oppførsel. Senere gjorde forskere tre hjerneskanninger på barna fra barndom til ungdom.
Som det viser seg, vokste hippocampus hos barn som fikk mer emosjonell støtte fra sine mødre, to ganger så fort som de som hadde mindre støtte fra sine mødre. Ifølge forfatterne viser resultatene at veksten av hippocampus er påvirket av tidlig erfaring med maternell støtte.
Primære konklusjoner fra studien
Vi kan trekke tre konklusjoner fra denne studien. For det første har emosjonell støtte i barndommen en langsiktig innvirkning på størrelsen på hippocampus. Hippocampus er et område av hjernen som styrer følelser, læring og hukommelse. Derfor spiller den en viktig rolle i utviklingen.
Det er en sensitiv periode hvor høye nivåer av emosjonell støtte er mer innflytelsesrik i utviklingen av hippocampus. De fant at det er viktigere og mer effektivt i førskoleårene enn senere. Så kan vi konkludere med at ikke bare mengden av emosjonell støtte betyr noe, men også når den mottas.
Sunn hjerneutvikling fører til bedre emosjonell helse. Derfor er miljøet avgjørende. Ikke bare for å lære, men også for fysisk og emosjonell utvikling. Dette reduserer imidlertid ikke betydningen av genetikk. Det demonstrerer snarere den innflytelsesrike rollen som våre omgivelser har i hjernens utvikling. Det er et vindu for muligheter for våre barn som vi aldri bør lukke. For deres eget beste, og fordi vi elsker dem.
