Emosjonell intelligens 2.0 (EQ-i 2.0)
Empati med de som omgir deg. Å være sosialt ansvarlig. Å vite hvordan du skal kommunisere det du ønsker å uttrykke. Å kunne regulere følelsene dine for å ta mer effektive og gjennomtenkte beslutninger. Alle disse kompetansene lar deg navigere livets reise mer vellykket. Men hvordan vet du om du er dyktig i disse egenskapene eller om du trenger å jobbe med dem?
I virkeligheten er det flere instrumenter for å vurdere emosjonell intelligens, både hos barn og voksne. Når det er sagt, er ikke alle gyldige eller effektive. Faktisk er mange av disse testene organisert i generelle spørsmål som oppnås forutinntatte skårer med. De er de klassiske testene som kan finnes på nettet, men som mangler vitenskapelig rigor.
Mange år har blitt brukt i et forsøk på å forstå om emosjonell intelligens er en vitenskapelig konstruksjon som kan måles. Mayer, Caruso og Salovey beskrev det på 1990-tallet og Daniel Goleman populariserte det i bøkene sine. Siden den gang har det blitt gjort mange forsøk på å utvikle en gyldig test for å evaluere den. I dag finnes EQ-i 2.0. Det er det mest brukte og pålitelige verktøyet for å måle emosjonell intelligens.
«Emosjonell intelligens definerer en «tenkende med et hjerte» som oppfatter, forstår og effektivt forvalter sosiale relasjones kunst.»
– Mayer og Salovey –
Formålet med emosjonell intelligens 2.0 (EQ-i 2.0)
Reuven Bar-On er en israelsk psykolog. Han er en bemerkelsesverdig pioner innen emosjonell intelligensforskning. Han er faktisk en av de mest kjente figurene på dette feltet, sammen med Daniel Goleman og Mayer, Caruso og Salovey. Bar-On utviklet den originale Bar-On Emotional Quotient Inventory (EQ-i) i 1997. Den ble deretter revidert av Multi-Health Systems til EQ-i 2.0. I dag er det et av de mest effektive og populære instrumentene for å måle emosjonell intelligens.
Dr. Bar-On publiserte en studie i 2014 der han beskrev sin originale EQ-i som et instrument som tar sikte på å vurdere emosjonelt og sosialt intelligent atferd. Denne ressursen var et resultat av mer enn 20 års forskning. Det gjør det lettere å forstå på hvilke områder individer er fremragende og på hvilke de må forbedre seg.
EQ-i 2.0 kan brukes fra fylte 16 år. Administreringen tar litt over en halv time. Med den kan man få informasjon om de emosjonelle evnene knyttet til relasjoner, arbeid og livet generelt.
«Et syn på menneskets natur som ignorerer kraften til emosjoner er dessverre nærsynt.»
– Daniel Goleman –
EQ-i 2.0: skalaer og underskalaer
EQ-i 2.0 evaluerer 15 kompetanser. De er organisert i fem spesifikke områder. Det bør bemerkes at denne modellen for å analysere folks emosjonelle intelligens ikke fokuserer på områdene som Daniel Goleman introduserte i sitt arbeid. Faktisk er Reuven Bar-On kjent for å definere den tredje store modellen for emosjonell intelligens.
Dette er skalaene som utgjør instrumentet.
1. Selvoppfatning
Selvoppfatning definerer din evne til å forstå og være klar over dine evner, ferdigheter og kompetanser. Den består også av synet du har på deg selv. Det er en viktig egenskap for å vite hvordan du skal oppføre deg i dine relasjoner og daglige utfordringer. Denne skalaen består av tre underskalaer:
- Selvfølelse: De vurderingene du har om deg selv.
- Selvrealisering: Nødvendigheten av å ha en god disposisjon for å forbedre og nå dine vitale mål.
- Emosjonell selvbevissthet: Å være bevisst og forstå hva du føler, hva som skjer med deg og hva du trenger er grunnleggende pilarer for emosjonell intelligens.
2. Mellommenneskelige ferdigheter
Hvordan kan du forbedre dine affektive relasjoner? På hvilke måter kan du bli mer vellykket på jobben? Hvordan skal du takle uenigheter, problemer og forskjeller med menneskene rundt deg?
Mellommenneskelige ferdigheter utgjør denne skalaen innenfor Reuven Bar-On-modellen for emosjonell intelligens. Den består av følgende underskalaer:
- Evne til å relatere seg til andre: Kompetanser som du ofte pleier å bruke naturlig når du samhandler med andre. Noen mennesker sliter imidlertid med disse evnene.
- Empati: Å vite hvordan man kobler til og forstår andres emosjonelle realiteter.
- Sosialt ansvar: Det sosialt ansvarlige individet har ferdigheter til å berike samfunnet. For eksempel, hvis du er sosialt ansvarlig, er du følsom for andres velvære. Dessuten praktiserer du respekt, rettferdighet, altruisme, etc.
3. Selvuttrykk
Mange av oss trenger å forbedre vårt emosjonelle selvuttrykk. Det er faktisk ikke lett å vite hvordan du skal uttrykke det du føler, spørre om det du trenger, eller kommunisere vanskelige følelser når du føler dem uten å såre andre. Dette er en livskompetanse som konfigurerer en avgjørende skala i EQ-i (2.0). Den består av følgende underskalaer:
- Selvhevdelse: Evne til å kommunisere hva du tenker/føler og ønsker med respekt og på en konstruktiv måte.
- Selvstendighet: Nivå av autonomi. I hvilken grad du ikke er emosjonelt avhengig av andre.
- Emosjonell uttrykksevne: Vær effektiv når du uttrykker følelsene dine, både verbalt og ikke-verbalt.
4. Beslutningstaking
Vi blir vanligvis ikke lært hvordan man tar gode beslutninger. Du har en tendens til å etablere denne typen læring gjennom prøving og feiling, med gode doser refleksjon og selvbevissthet.
Å vite hvordan man bestemmer seg gjennom refleksjon, analyse og til og med intuisjon utgjør en avgjørende dimensjon ved EQ-i (2.0). Dens underskalaer er som følger:
- Problemløsning: Når du møter utfordringer eller vanskeligheter, er det viktig at du vet hvordan du regulerer både impulser og følelser. Først da vil du være i stand til å håndtere problemene dine, enten de er store eller små.
- Impulskontroll: Noen mennesker, på grunn av deres personlighetstype, blir vant til å reagere impulsivt på nesten alle områder av livet. Dette fører til betydelig anger. Derfor, hvis du er emosjonelt dyktig, vil du ha mestret denne dimensjonen.
- Å vite hvordan man kontrasterer virkeligheten: Du må utvikle en god kompetanse til å filtrere virkeligheten objektivt og ikke så mye gjennom følelsene dine.
Reuven Bar-On er den eneste psykologen som formulerer og inkluderer optimisme som en kritisk variabel i sin modell for emosjonell intelligens. Han hevder denne dimensjonen er avgjørende for å håndtere problemer.
5. Stressmestring
Det faktum at EQ-i 2.0 inkluderer denne dimensjonen beriker ressursen og gjør den ekstremt nyttig. I dagens verden trenger vi alle å vite hvordan vi skal forstå og regulere våre stresstilstander.
Emosjonell intelligens lærer deg hvordan du kan temperere dine irrasjonelle tanker. Videre hjelper det deg med å regulere de indre tilstandene som gjør at du mister kontrollen over livet ditt.
- Fleksibilitet: Det fleksible sinnet vet hvordan det skal tilpasse seg usikkerhet og enhver utfordring. Derfor unngår det blokkeringer eller unngåelsesatferd.
- Stresstoleranse: Enten du liker det eller ikke, er stress en del av livet. Nøkkelen ligger i å vite hvordan du skal regulere det før noen omstendigheter overvelder deg.
- Optimisme: Positive og håpefulle holdninger gjør at du bedre kan møte alle slags problemer.
Påliteligheten til EQ-i (2.0)
EQ-i 2.0 ble først utviklet og brukt på den amerikanske befolkningen. Gjennom årene har imidlertid verktøyet blitt validert i alle land. I dag er det det mest brukte instrumentet for å måle emosjonell intelligens.
Faktisk er EQ-i (2.0) en konsistent test med god validitet som er effektiv i enhver kultur. I tillegg brukes den ofte i utdanningsmiljøer og spesielt i arbeidsmiljøer. For eksempel gjør det det lettere å forbedre lederegenskaper til ansatte. Det kan til og med optimere ytelsen til arbeidsteam.
Avslutningsvis er EQ-i (2.0) et verktøy som er enkelt å bruke og som kan gi ekstremt nyttig informasjon. Fremfor alt informerer det deg på hvilke områder du bør forbedre deg for å investere i ditt velvære og din lykke.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bar-On, R. (2004). The Bar-On Emotional Quotient Inventory (EQ-i): Rationale, description and psychometric properties. In G. Geher (Ed.), Measuring emotional intelligence: Common ground and controversy. Hauppauge, NY: Nova Science.
- Bar-On, R. (2006). The Bar-On model of emotional-social intelligence (ESI). Psicothema, 18 , supl., 13-25.
- Butler, C. J., & Chinowsky, P. S. (2006). Emotional intelligence and leadership behavior in construction executives. Journal of Management in Engineering, 22(3), 119-125.
- Day, A. L., Therrien, D. L. & Carroll, S. A. (2005). Predicting psychological health: Assessing the incremental validity of emotional intelligence beyond personality, Type A behaviour, and daily hassles. European Journal of Personality, 19(6), 519-536.
- Van Zyl, Casper. (2014). The psychometric properties of the Emotional Quotient Inventory 2.0 in South Africa. South African Journal of Industrial Psychology. 40. 10.4102/sajip.v40i1.1192.
