Elefanten og hans giftering, en vakker historie
Dette er en gammel, vakker historie som folk har fortalt fra generasjon til generasjon. Det er en historie å reflektere over. Den forgår i et fjernt sted i jungelen der det bodde en elefant. Elefanten var både ung og vakker, og han var klar for ekteskap.
Elefanten hadde ikke funnet en kvinnelig elefant å forelske seg i enda. Men en tilfeldig ettermiddag så han en flokk med elefanter i det fjerne. Elefanten la merke til at det var en nydelig kvinnelig elefant i flokken, og kunne ikke la vær å stirre.
De to flokkene kom sammen og elefanten gjorde alt han kunne for å gå ved siden av henne. De begynte å snakke og innså snart at de hadde mye til felles. De ble til slutt forelsket. Bare noen få måneder senere fortalte de alle at de hadde bestemt seg for å bli gift.
Et drømmebryllup
Denne vakre historien forteller at begge flokkene følte utrolig glede over parets beslutning. De hadde ikke feiret et bryllup på lang tid, og de ønsket paret alt vel. Noen av de eldre kvinnelige elefantene var ansvarlige for å sørge for at brudgommen hadde en vakker bryllupsdress. Andre satte ut for å fastslå menyen for årets største begivenhet.
De mannlige elefantene, på den andre siden, satte i gang med å bygge et stort telt hvor bryllupet og parets første dans skulle finne sted. Alle ville delta, og det vill være en uforglemmelig feiring. I det øyeblikket var alt gledelig og hver eneste elefant følte seg begeistret og klar for å sette i gang med feiringen.
Bryllupet var bare noen få dager unna. Derfor spurte elefanten en av vennene sine, som var en utmerket gullsmed, om å lage gifteringene deres. Elefantens venn var tålmodig, og brukte all sin kunnskap for å lage ringene. Og når de var ferdige, kunne ingen bestride deres skjønnhet.
Elefanten og gifteringen
Dagen før bryllupet ble elefanten fortalt at ringene var klare. Han var så spent at han gikk rett til vennen sin så raskt han kunne. Han var veldig nysgjerrig og hadde mange høye forventninger. Elefanten ville at ringene skulle være helt perfekte.
Historien forteller videre at elefanten følte seg euforisk etter å ha sett ringene. Han gratulerte sin venn for hans vakre håndverk og takket han. Han følte seg så lykkelig, han plasserte ringene på snabelen sin og begynte på veien hjem. Det eneste som manglet nå var dressen for bryllupsseremonien. Elefanten tenkte over dette da han var ved bekken.
Han var veldig distrahert og la ikke merke til at det var en stor stein på veien. Siden han ikke var oppmerksom, snublet han og falt ut i bekken. Det hele skjedde veldig plutselig. Da elefanten reiste seg igjen, så han at han hadde mistet en av gifteringene.
Mistet og funnet
Elefanten falt ned i fortvilelse. Han begynte å lete etter den tapte ringen. Han gravde bakken full av hull i forsøket på å finne den, men det var til ingen nytte. Slike små gjenstander er svært vanskelige å finne. Jo mer han så etter ringen i den rennende bekken, desto mer borte virket den. Og han følte seg mer og mer desperat.
En nysgjerrig ugle hadde sett alt dette fra oppe i et tre og ropte: “Ta det rolig!”. Historien forteller at dette gjorde elefanten enda mer engstelig. Han trodde at uglen ikke egentlig forstod alvoret av situasjonen. Bryllupet skulle finne sted dagen etter og det ville ikke være mulig å skaffe en ny ring før det. Hva ville hans vakre brud tenke? Hva ville alle andre tenke? Dette var alt elefanten kunne tenke på mens han fortsatte å lete etter ringen i bekken.
Ta det rolig
Så ropte uglen igjen: “Hør på meg, ro deg ned. Alt kommer til å bli bra, jeg bare vet det!”. Elefanten husket da at ugler er kjent for deres visdom, så han bestemte seg for å lytte og høre på hva uglen hadde å si. Han satt stille, og alt var rolig i et par minutter. Og før det hadde gått lang tid ble bekken klar igjen, sanden og gromset elefanten hadde gravd opp under letingen falt tilbake til bunden. Sollyset nådde nå helt til bunnen av bekken. Og det var da elefanten så den skimrende ringen gjennom vannet og plukket den opp.
Den unge elefanten lærte en svært verdifull leksjon den dagen. Hans fortvilelse hadde gromset til vannet, slik at han ikke kunne se ringen som hadde falt til bunnen. Han takket den nysgjerrige uglen for lærdommen og fortsatte på veien hjem. Nå kunne han igjen føle seg takknemlig og glad for det som skulle komme. Som en arv, etterlot han denne vakre historien til oss, slik at vi kan reflektere over dens betydninger.
