Ekmnesi: Når fortiden blir nåtiden

Mennesker med ekmnesi gjenopplever hendelser fra i går som om de skjedde her og nå. Det er en endring mediert av hjerneproblemer, for eksempel demens, men kan også være en effekt av narkotikabruk.

Ekmnesi er en merkelig hukommelsesforstyrrelse der nåtiden er uskarp, men i stedet dukker det opp minner fra fortiden. Det er en type perseptuell hallusinasjon av stor intensitet, mediert av flere faktorer. Demens, hjerneskader og til og med narkotikabruk kan forklare dette unike fenomenet.

Å få det som skjedde for måneder eller år siden til å leve intenst i menneskesinnet er en strategi som hypnose tradisjonelt har fulgt. Dette terapeutiske verktøyet (som stilles spørsmål ved av mange) har som mål å lette denne typen “gjenoppleving”.

Ved denne lidelsen gjør visse endringer det som er viktigst uklart: nåtiden. La oss ta en nærmere titt på dette.

Ekmnesi: Definisjon, symptomer og årsaker

Ekmnesi er ikke en behagelig lidelse. Den pleier heller ikke å ha en god prognose. En studie utført av universitetet i Tjumen, i Russland, fremhever at denne typen gjenkjenningsparamnesi er vanlig hos pasienter i ekstremt avanserte stadier av schizofreni. Det er en forstyrrelse som involverer en stor regresjon i den lidendes psykiske tilstand.

Denne formen for hallusinasjon, hvor minnene fra gårsdagen blandes med nåtiden, genererer stor slitasje på de som lider av den. Interessant nok vises det ikke isolert, men sammen med andre lidelser. Ekmnesi har ikke blitt studert mye, men er en ekstremt fascinerende tilstand.

Hva slags psykisk endring er ekmnesi?

Ifølge Portellano, (2005), er ekmnesi en type paramnesi (hukommelsesforstyrrelse) som påvirker gjenkjennelse. Minner fra fortiden kommer til personens sinn, og de blir behandlet som om de var ekte og skjer her og nå. Det er en lidelse der hallusinasjoner oppstår. Dette er falske oppfatninger der ting blir hørt, sett og følt som ikke eksisterer.

Med denne lidelsen er det også vanlig at vrangforestillinger oppleves. Dette er mentale tilstander med stor forvirring og desorientering der endringer i bevissthet og tenkning oppstår.

Manifestasjonen av ekmnesi

Ekmnesi utgjør ikke en diagnostisk kategori som sådan. Faktisk er det en effekt assosiert med et spesifikt mentalt eller cerebralt problem. Dette betyr at det kan være ledsaget av flere egenskaper. For eksempel de som er relatert til Alzheimers eller de som er knyttet til schizofreni eller hjernetraumer.

Som regel skjer følgende endringer:

• Den lidende er ikke koblet til sin umiddelbare virkelighet.
• De kan ikke huske hva de nettopp gjorde. Imidlertid har de virkelig levende minner fra fortiden.
• Disse minnene fra i går blir levende, til det punktet at de kan føle dem intenst.
• Det er en forstyrrelse i bevisstheten. Med andre ord, de reagerer ikke på kontakt eller kommunikasjon. De føler seg desorienterte og fanget i en rekke hallusinasjoner og vrangforestillinger.
• Det kan dukke opp sammen med epileptiske anfall.

Årsaker

Ekmnesi er en type hukommelsesforstyrrelse som til dags dato ikke har blitt studert i særlig grad. Det er ekstremt vanlig å se det hos eldre, som et åpenbart symptom på nevrologisk degenerasjon. Det har forskjellige årsaker:

• Nevrologiske lidelser assosiert med demens.
• Endringer assosiert med epilepsi. Det er et fenomen som består av en endring av bevisstheten. Dette endrer oppfatningen og er spesielt hyppig ved epileptiske anfall.
• Ekmnesi er også et trekk ved schizofreni.
• En annen assosiert faktor er posttraumatisk stresslidelse. Som vi nevnte tidligere, fremkaller pasienten sine traumatiske øyeblikk som korte endringer i hukommelsen. Videre blir disse minnene tilstede og oppleves med samme intensitet som her og nå.
• Sist, men ikke minst, bør det bemerkes at denne lidelsen er vanlig blant mange som hyppig bruker rusmidler som LSD, og meskalin eller psilocybinholdig sopp.

Behandlinger

Den terapeutiske tilnærmingen ved ekmnesi vil avhenge av opprinnelsen eller årsaken. Av denne grunn må en korrekt nevrologisk, medisinsk og psykologisk vurdering utføres. Generelt er tverrfaglige intervensjoner det mest hensiktsmessige. De har en tendens til å være en kombinasjon av kognitiv stimulering, nevrologisk og/eller sosial rehabilitering og farmakologiske behandlinger.

Forekomsten av dette fenomenet er ekstremt lav og har en tendens til å manifestere seg oftere blant den senile og eldre befolkningen. Derfor bør de alltid gis et trygt, rolig miljø og den beste kliniske støtten.