Effekten av overdreven skjermtid på barn
I dag, i den teknologiske tidsalderen, er skjermer de ledende aktørene i vårt daglige liv. Også for barn og ungdom som det siste tiåret har økt bruken eksponentielt. Mangel på informasjon får foreldre til å la barna bruke disse enhetene fra en veldig tidlig alder. De har en tendens til å tro at deres pedagogiske innhold vil hjelpe barnas utvikling.
Av denne grunn er det tilrådelig å gjøre befolkningen oppmerksom på de negative implikasjonene forbundet med overdreven skjermtid hos barn. Videre viktigheten av samhandling med den virkelige verden for at et barn skal utvikle seg tilstrekkelig. Videre skal vi se nærmere på emnet for å gi klarhet innenfor rammen av utdanning og nye teknologier.
Limt til skjermen
Når vi snakker om skjermtid, mener vi seertid på ulike typer skjermer. For eksempel datamaskiner, TV-er, videospill, telefoner og nettbrett. Det har vært assosiert med både helsemessige fordeler og risikoer hos barn og ungdom.
Noen av fordelene med å bruke skjermer inkluderer eksponering for nye undervisningsmetoder som kan være mer i tråd med en naturlig læringsstil, flere muligheter for sosial kontakt og lettere tilgang til helsefremmende meldinger og informasjon.
På den annen side inkluderer risikoen negative helseeffekter med hensyn til vekt, søvn og humør, eksponering for upassende eller usikker kontakt og innhold, og kompromittert personvern og konfidensialitet.
Faktorer knyttet til overdreven skjermtid
Videre vil vi forklare mer detaljert noen av effektene som oppstår når et barn tilbringer unormalt mye tid foran en skjerm. Disse effektene utfordrer direkte den daglige dynamikken og den indre og ytre utviklingen av familiemiljøet.
- Stillesittende livsstil. Overdreven skjermtid hos barn og ungdom er hovedsakelig assosiert med stillesittende atferd. Dette påvirker deres fysiske, sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling.
- Overvekt. Økt skjermtitting har vært assosiert med skadelige kostholdsendringer som påvirker vektøkning. Det er fordi tid brukt på å se på TV eller spille dataspill er omvendt relatert til kostholdskvaliteten hos barn.
- Dårlig kosthold. Barn ser ofte på TV mens de spiser hjemme. Dette er assosiert med inntak av visse matvaregrupper som stort sett er usunne.
- Utilstrekkelige søvnplaner og ikke får nok søvn. Den utbredte bruken av elektroniske enheter og normaliseringen av skjermenheter på soverommet er ledsaget av en høy forekomst av søvnmangel. Det påvirker flertallet av ungdom og 30 prosent av småbarn, førskolebarn og barn i skolealder.
- Utviklingsforstyrrelse. Det har vært betydelig assosiert med forsinkede motoriske ferdigheter og forsinket kognitiv og språklig utvikling samt dårligere akademiske prestasjoner.
- Psykisk velvære. Psykisk velvære blir gradvis lavere når barn (spesielt ungdom) tilbringer mellom én til syv timer om dagen foran en skjerm. Hos små barn er det assosiert med mindre nysgjerrighet, selvkontroll og emosjonell stabilitet.
- Atferdsproblemer. Mangel på oppmerksomhet og mindre læringstid.
Foreldre er de viktigste referansene for barn
Det at barn snakker om TV-tittingtiden med foreldrene påvirker kvaliteten på mottak av meldingene. Barn som har klare grenser for forbruk av innhold på skjermer presenterer et høyere aktivitetsnivå med mediet. I tillegg forstår de tydeligere verdiene og motverdiene som introduseres i bildene. De er også dyktigere når det gjelder å skille virkelighet fra fiksjon.
Tvert imot, de som vanligvis ikke snakker med foreldrene sine om det og derfor ikke har noen retningslinjer, har en tendens til å forvirre tolkningen av betydninger. Av denne grunn, for å oppnå den kvalitets-TV-tittingen de ønsker, må foreldre bli klar over hvor viktig det er for dem å fungere som veiledere med hensyn til innholdet barna ser på.
Virkeligheten av skjerminteraksjon
Det skal bemerkes at som regel oppgir de fleste barn at de har en tendens til å tilpasse seg foreldrenes TV-preferanser mer enn foreldrene gjør til deres. Bevis som støtter dette er at få foreldre ser tegneserier med barna sine. Dette er i strid med det som for eksempel skjer med nyhetsprogrammer – den typen innhold som barn vanligvis ikke liker så mye.
Følgelig forblir noen spørsmål åpne, for eksempel: Hvorfor sier foreldre at de ikke har tid til å se på TV med barna sine når tiden de ser på TV overskrider barnas tid med mer enn en time? Hvorfor er ikke foreldre interessert i hva barna deres ser på når de ser programmer barna ikke engang liker med dem?
Indikerte inngrep og forslag
American Academy of Pediatrics gir følgende anbefalinger til foreldre:
- Utdanning om hjernens utvikling i de første årene.
- Instruksjoner om viktigheten av praktisk og sosial lek for å utvikle språklige, kognitive og sosio-emosjonelle ferdigheter.
- Hold alle skjermenheter unna barnas soverom.
- Unngå å bruke teknologiske medier som den eneste måten å roe barn ned på.
- Unngå voldelige og skumle programmer. Innhold er viktig.
- Unngå å bruke tid foran skjermen under måltider og en time før sengetid.
- Angi alderstilpassede grenser for barnets skjermtid.
- Sørger for at skjermtid ikke forstyrrer avslappende søvn, regelmessig trening eller andre sunne og lærerike aktiviteter.
“Internett er bygget av deg, sammen med mange andre, så sammen må vi gjøre det til et trygt og positivt sted. Bruken du gjør av teknologi vil fortelle hvem du er, fortelle det beste og verste om deg, og vil være nøkkelen å ha et liv – ekte og digitalt – intelligent, morsomt og nyttig.”
– Maria Zabala –
Canadian Pediatric Society nevner at kvaliteten på skjermtid er like viktig som kvantiteten. Den anbefaler å råde foreldre til å være tilstede og delta når barna deres bruker skjermer. Videre bør de oppmuntres til å bruke pedagogiske, aktive og sosiale applikasjoner fremfor de som er passive og ensomme. Alle disse forslagene bidrar til et barns generelle sunnere utvikling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alba, G. (2010). ¿ Pegados a la pantalla? Videojuegos en la vida cotidiana de niños, niñas y jóvenes de Bogotá. Revista Latinoamericana de Ciencias Sociales, Niñez y Juventud, 8(1), 65-77.
- Kardaras, N. (2018). Niños pantalla. Cómo la adicción a las pantallas está secuestrando a nuestros hijos y cómo romper ese hipnotismo. Barcelona: Ediciones Omega.
- Morduchowicz, R. (2014). Los chicos y las pantallas: las respuestas que todos buscamos. Ciudad Autónoma de Buenos Aires: Fondo de cultura económica.
- Prada, M. (2021). Educar sin pantallas. Aprender a gestionar las pantallas de forma sana y positiva. Anaya Multimedia.