Eduardo Galeano: Biografien om en libertarianer
Navnet Eduardo Galeano er synonymt med god litteratur, sosial forpliktelse, og etikk. Boken hans kalt Open Veins of Latin America er en sann klassiker som har blitt oversatt til mer enn 20 språk.
Det er umulig å sette Galeano inn under bare én sjanger. Verkene hans kombinerer ofte virkelighet med fiksjon, følelser med tanker. Faktisk gir folk Galeano æren for oppfinnelsen av begrepet “føle-tenke-språk”, som han bruker til å referere til denne bestemte kombinasjonen av objektivitet og subjektivitet.
En av de mest interessante tingene om Galeane er at han var en selvlært akademiker. Han hadde aldri en formell yrkestittel, selv om han mottok flere æresdoktorater. Kanskje det er derfor hans arbeid er så betydningsfullt, fordi hans hverdagslige oppfatninger inspirerte skrivingen hans.
En forfatter i Montevideo
Eduardo Galeano ble født i Montevideo i Uruguay den 3. september i 1940. Navnet han fikk var Eduardo Germán María Hughes Galeano, men han endte opp med å bare beholde etternavnet til moren. Familien hans var velstående og svært katolske.
I løpet av barndommen drømte Galeano om å enten bli en helgen eller en fotballspiller, avhengig av hva som kom først. Da han var 14 år, tok han imidlertid med en tegning han hadde laget til den ukentlige avisa El Sol. De likte den så godt at de kjøpte den der og da, og Galeano ble en sosialistisk tegneserieskaper.
Når han var 19 år, hadde han en eksistensiell krise og prøvde å begå selvmord. Han forklarte aldri nøyaktig hvorfor han gjorde det, men vi vet at etter at han kom ut av koma, endret livet hans seg drastisk. Det var da han begynte å kalle seg Eduardo Galeano og begynte å skrive for ukebladet Marcha.
Eduardo Galeano i eksil
I 1973 var et det militærkupp i Uruguay, og et forferdelig diktatur tok makten. Galeano ble arrestert og satt i fengsel en liten stund før han stakk av til Argentina. I en alder av 32 år, skrev han den populære boka Open Veins of Latin America. Han hadde lyst til å skrive en politisk økonomibok, men i stedet skrev han en lidenskapelig historie som har blitt et ikon i latinamerikansk litteratur.
På den tiden hadde Galeano giftet seg to ganger og hadde tre barn. I Argentina var han med-grunnleggeren av ukebladet Crisis. Dessverre tok et diktatur over Argentina i 1976, og Galeano måtte flykte igjen. Rett før han dro, møtte han Helena Villagra på en grillfest, som ble følgesvennen hans de neste 40 årene.
Diktaturene i både Uruguay, Argentina, og Chile forbød bøkene til Galeano. Kort tid etter, flyktet han til Spania hvor han skrev den kjente Memory of Fire-trilogien. Han ble inspirert av et gresk dikt, og skrev bøkene i deler. Historien sier at han skriblet ned noen av kapitlene av bøkene sine på servietter.
Eduardo Galeano drar tilbake til Uruguay
Galeano kunne endelig dra tilbake til Uruguay i 1985 når diktaturet falt. Tro til sin tradisjon, grunnla han et nytt ukeblad kalt Brecha sammen med Mario Benedetti og andre intellektuelle. Han ble også en fast besøkende på cafeen El Brasileiro, en av de av de mange cafeene i Montevideo. Han satt alltid på samme sted ved vinduet. El Brasileiro eksisterer fortsatt den dag i dag, og en av drikkene du kan finne på menyen er “Cafe Galeano”, til ære for denne forfatteren.
Nok en gang engasjerte Galeano seg i venstreorienterte politiske og intellektuelle grupper. I 2004 deltok han i den første venstreorienterte politiske seieren i Uruguay, der Tabaré Vázquez ble valgt som president. Senere feiret han at Pepe Mujica kom til makten. Han var en del av rådgivningskomiteen for TV-kanalen Telesur fra Venezuela og skrev ukentlige spalter for den meksikanske avisen La Jornada.
I 2007, diagnostisere leger Galeano med lungekreft, noe som gjorde at han ble mindre synlig offentlig. Galeano stolte aldri på ny teknologi, og skrev for hånd frem til han gikk bort. Han avviste ekstrem rasjonalitet og autoritarisme. Eduardo Galeano døde 13. april 2015, 74 år gammel.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Chacón Ramírez, C. A., & Botero Herrera, D. A. (2016). Entre el miedo y el derecho al delirio: un decir desde los ninguneados de Eduardo Galeano. Hallazgos, 13(25).
