Dunning-Kruger-effekten: En kognitiv bias

Har du noen gang lagt merke til hvordan inkompetente mennesker ofte snakker med stor sikkerhet? Og virkelig smarte mennesker alltid stiller spørsmål ved seg selv? På slutten av 90-tallet satte to forskere seg fore å forklare dette fenomenet og kom opp med Dunning-Kruger-effekten.
Dunning-Kruger-effekten: En kognitiv bias

Siste oppdatering: 09 mai, 2019

Dunning-Kruger-effekten er en kognitiv bias som gjør at mindre kompetente mennesker overvurderer sine egne evner og at mer kompetente personer undervurderer dem. Vi har alle opplevd eller vært vitne til dette på et tidspunkt i våre liv. Når uvitende folk tror at de vet alt eller virkelig intelligente mennesker tror de er uvitende, er Dunning-Kruger-effekten i spill.

Folk som lider av denne biasen har en illusjon om sin egen overlegenhet. De tror de er bedre enn gjennomsnittsmennesket. De har også en tendens til å undervurdere de som er de mest kompetente.

En studie gjennomført i 1999 av David Dunning og Justin Kruger, to forskere fra Cornell University, viste denne effekten. En veldig pussig ting ved denne studien er at Dunning-Kruger-effekten synes å være unik for den vestlige verden. Da de forsøkte å gjenta studien sin i Asia, fant de ut at det nøyaktig motsatte skjedde.

Hva ligger bak Dunning-Kruger-effekten?

Dunning-Kruger-effekten antyder at inkompetente mennesker ikke har de nødvendige evnene til å skille seg selv fra de som er mer dyktige enn dem. Mennesker som mangler kunnskap eller visdom til å gjøre noe, er ofte ikke klar over sin tilkortkommenhet. Forskere tilskriver deres mangel på bevissthet til mangelfulle metakognitive ferdigheter.

En mann mansplainer til en kvinne

Med andre ord, den samme inkompetansen som fører dem til å ta dårlige beslutninger, er den som gjør det umulig for dem å se problemet sitt. De kan heller ikke se det hos andre mennesker. Faktisk er det en hel gruppe intellektuelt middelmådige mennesker som tjener penger ved å tro at de er karismatiske genier. Generelt gjør de det fordi andre synes det er attraktivt.

“En intellektuell er vanligvis noen som ikke skiller seg ut grunnet sitt intellekt. Man tar det stempelet for å kompensere for sine mangler. Det er like gammelt som ordspråket: “Fortell meg hva du skryter av, og jeg forteller deg hva du mangler.” Vårt daglige brød. De inkompetente presenterer seg alltid som eksperter, de onde som fromme, syndere som troende, lånehaier som velgjørende, de trangsynte som patrioter, de arrogante som ydmyke, de vulgære som elegante og de svaksinnede som intellektuelle.”

– Carlos Ruiz Zafón –

Resultatene av Kruger og Dunnings studier kunne tolkes annerledes. Men effekten er vanligvis følgende: Av alle de som utfører en konkret oppgave, tror de minst dyktige at de er veldig forberedt på å fullføre den. På den annen side pleier ikke de beste å ha mye tillit til sine ferdigheter.

Grunnen til at inkompetente mennesker er vellykkede

Forklaringen ligger i en fascinerende idé som kalles rettferdig-verden-feilslutning. I henhold til denne tanken fortjener du resultatene du får i livet. Folk som tenker på denne måten tror at de er der de er i livet på grunn av sine meritter.

Det vi kan se er at inkompetente mennesker tror at de er bedre enn de egentlig er. Men generelt tror de ikke at de er like gode som de som faktisk er dyktige og kompetente. Det er viktig å påpeke at Dunning og Kruger aldri har bevist at inkompetente mennesker tror de er bedre enn kompetente mennesker. De tror bare at de er bedre enn de faktisk er, og de roper det fra hustakene.

Det er en signifikant forskjell på måten inkompetente mennesker oppfatter ytelsen sin på og hva den egentlig er i virkeligheten. Personer med høy kompetanse har en bedre idé om sine faktiske ytelser og evner.

Dunning-Kruger-effekten gjør det vanskelig for virkelig inkompetente mennesker å prøve å forbedre seg. Inntil de er i stand til å se sine feil, vil de aldri kunne overvinne dem. På den annen side hindrer denne kognitive biasen de som allerede er dyktige i å gjøre sitt absolutt beste. Det er fordi at det å ha troen på deg selv er avgjørende for suksess.

Eksempler på Dunning-Kruger-effekten

Hvis du ikke er veldig god i språk, kan det for eksempel være vanskelig for deg å se det. Dette skyldes at du mangler de nødvendige ferdighetene for å kunne skille en god som er god i et fremmedspråk fra en dårlig. Hvis du ikke kan høre forskjellen mellom to forskjellige fonemer, hvordan kan du vite hvem som har god uttale og hvem som ikke har det? Hvis du bare kjenner noen få ord på et fremmedspråk, hvordan kan du sammenligne størrelsen på ditt eget ordforråd med det som andre har?

Eller kanskje du har hørt noen snakke mange ganger om noe de ikke vet noe som helst om. De som faktisk vet forblir på den andre siden stille. Du kan til og med se eksempler på dette i media. Folk gir mer oppmerksomhet til de som snakker med selvsikkerhet, selv om de ikke forteller sannheten.

En fyr med spørsmålstegn over hodet sitt

Konklusjon

I utgangspunktet sier Dunning-Kruger-effekten at inkompetente folk tror de er gode, og de som er veldig gode, tror at de er inkompetente.

Å overvinne denne effekten er avgjørende for vårt samfunn. Derfor, hvis du noen gang tror du vet sannheten, si noe. Vi trenger at flere kloke mennesker har tillit til seg selv og deler sin kunnskap med andre.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Atir, S. (2018). Thinking about self and others in the context of knowledge and expertise. https://ecommons.cornell.edu/bitstream/handle/1813/59805/Atir_cornellgrad_0058F_11018.pdf?sequence=1
  • Cherry, K. (2022, 9 de agosto). What is the Dunning-Kruger effect? Verywellmind. https://www.verywellmind.com/an-overview-of-the-dunning-kruger-effect-4160740
  • Crespo, N. M. (2000). La Metacognición: Las diferentes vertientes de una Teoría. Revista signos33(48), 97-115.
  • Dunning, D. (2011). The Dunning–Kruger effect: On being ignorant of one’s own ignorance. In Advances in experimental social psychology (Vol. 44, pp. 247-296). Academic Press.
  • Ehrlinger, J., & Dunning, D. (2003). How chronic self-views influence (and potentially mislead) estimates of performance. Journal of personality and social psychology84(1), 5.
  • Kruger, J., & Dunning, D. (1999). Unskilled and unaware of it: how difficulties in recognizing one’s own incompetence lead to inflated self-assessments. Journal of personality and social psychology77(6), 1121.
  • McIntosh, R. D., Fowler, E. A., Lyu, T., & Della Sala, S. (2019). Wise up: Clarifying the role of metacognition in the Dunning-Kruger effect. Journal of Experimental Psychology: General148(11), 1882.
  • Pennycook, G., Ross, R. M., Koehler, D. J., & Fugelsang, J. A. (2017). Dunning–Kruger effects in reasoning: Theoretical implications of the failure to recognize incompetence. Psychonomic bulletin & review24(6), 1774-1784.
  • Vandergriendt, C. (2022, 11 de marzo). The Dunning-Kruger effect explained. https://www.healthline.com/health/dunning-kruger-effect#research

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.