Dukketerapi, en ny behandling for demens

Har du hørt om dukketerapi? I denne artikkelen snakker vi om noen av fordelene.

Over tid har nødvendighet diktert behovet for ulike ikke-farmakologiske behandlinger for demens. For eksempel musikkterapi, ergoterapi og dyreterapi. Imidlertid har de alle én ting til felles. De kobler pasienten sammen med sitt tidligere liv. I denne artikkelen skal vi snakke om en nyere behandling: dukketerapi.

Vi skal først klargjøre definisjonen av demens. For det første definerer Det norske akademis ordbok det som, “fellesbetegnelse for organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering, sviktende dømmekraft o.l..”

For det andre definerer WHO det som “Et syndrom – vanligvis av kronisk eller progressiv art – der det er forverring i kognitiv funksjon (dvs. evnen til å behandle tanker) utover det som kan forventes av normal aldring.”

Til slutt hevder Nitrini og Dozzi (2012) at demens er et syndrom preget av tilstedeværelsen av vedvarende kognitiv svikt som forstyrrer individets evne til selvstendig å utføre sitt arbeid eller sosiale aktiviteter.

Det finnes ulike typer demens. Ifølge WHO er de vanligste:

• Alzheimers sykdom
• frontallappdemens
• demens med lewylegemer

Imidlertid påvirker hver av disse sykdommene hver enkelt forskjellig. For at behandlingen skal lykkes, bør det derfor settes individuelle og fokuserte planer for hver pasient. Behandling anses som vellykket hvis målene som ble satt ved begynnelsen av behandlingen er oppnådd.

Opprinnelsen til dukketerapi

Denne ikke-farmakologiske behandlingen startet i USA. Rodriguez (2018) bekrefter faktisk at Anne Burnett, direktør for The Limes Care Home (et senter i USA for personer med demens), skapte dukketerapi.

Anne hadde jobbet med en eldre kvinne som hadde mistet en baby da hun var ung. Hun ropte alltid på det mistede barnet sitt. Derfor prøvde Anne en dag å gi henne en bamse da hun ropte etter babyen sin, og det roet henne ned. Fra det øyeblikket brukte Anne samme metode med andre pasienter, både menn og kvinner.

Fordelene med ikke-farmakologiske terapier

Medikamentell behandling for demens er ofte uunngåelig. Imidlertid blir det mer vanlig å kombinere det med ikke-medikamentell behandling.

For eksempel, i Salamanca, Spania, er det et slikt pionersenter. Her har de utviklet ulike intervensjoner balansert mellom farmakologiske og ikke-farmakologiske behandlinger. Dette senteret kalles Centro Referencia Estatal (CRE).

Caballo, Arroyi, Portero og Ruis-Sanchez (2013) uttaler at noen av de ikke-farmakologiske fordelene for pasienten er:

• Vedlikehold og/eller stimulering av deres eksisterende kapasitet.
• Bedre sosiale relasjoner og kommunikasjon.
• Redusert følelse av ensomhet og isolasjon.
• Forbedret selvoppfatning og selvbilde. Derfor forbedret selvfølelse.
• Forbedret livskvalitet og nære omgivelser.
• Myndiggjøring.
• Bimanuell og motorisk utvikling.
• En atmosfære av ro og positivitet under og etter behandlingen.
• Utvikling av affektivitet.

Kort fortalt har bruken av disse intervensjonene en svært positiv effekt på både livene til personer med demens og deres familier. Dessverre finnes det for øyeblikket ingen måte å reversere symptomene på visse demenssykdommer som Alzheimers. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke finnes noen måte å bremse utviklingen av symptomene på.