Døtre av narsissistiske mødre: Et bånd av egoisme
Døtre av narsissistiske mødre vokser opp under en truende kvinneskygge. Hovedkarakteristikkene til denne typen oppdragelse er kontroll og mangel på empati. Moren prøver å lage en eksakt kopi av seg selv i datteren hennes. Men det betyr også at hun projiserer sitt eget ego og alle usikkerhetene sine over på datteren. Oppdragelsen er preget av selvfornektelse, avhengighet og lidelse.
Vil jeg noensinne være god nok for min mor? Dette er et av de vanligste spørsmålene i tankene hos døtre av narsissistiske mødre.
Det er imidlertid mange av dem som antar at deres mødre hadde absolutt ingen moderlige instinkter. Som eksperter på å slette identiteter og mose ethvert forsøk på uavhengighet, er narsissistiske mødre en av de mest komplekse, skadelige menneskene der ute.
En film om dette: Mommie Dearest
Tilbake på 1980-tallet var det en film som omhandlet nøyaktig den samme situasjonen. Mommie Dearest var basert på en ekstremt vellykket bok av Christina Crawford, datteren til den kjente skuespilleren Joan Crawford.
Skrevet på sidene i denne boken, som hun opprinnelig mente at skulle være en biografi av en av de viktigste og kraftigste kvinnene i filmindustrien, endte hun med å avsløre en historie om nesten konstant psykologisk overgrep. Det var historien om en narsissistisk mor som gikk imot alle de tradisjonelle måtene å oppdra barn på. Det hun ønsket var å skape en ny versjon av seg selv, gjennom datteren hennes. Som du kanskje gjetter, var resultatene forferdelige…
“Jeg jobber og jobber til jeg er halvdød, og jeg hører folk som sier, “Hun holder på å bli gammel”. Og hva får jeg? En datter… som bryr seg like mye om de vakre kjolene jeg gir henne… som hun bryr seg om meg.”
-Mommie Dearest (1981) –
Døtre av narsissistiske mødre: Når ingenting er godt nok
En ting vi bør påpeke er at ikke alle kvinner med narsissistiske atferdsmønstre har en faktisk narsissistisk personlighetsforstyrrelse, basert på definisjonen i DSM-5 (the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). De kan ha noen lignende egenskaper, men de kan fortsatt fungere ordentlig på et sosialt og personlig nivå. Det er imidlertid noe som er sant om dem: de er helt inkompetente når det gjelder å oppdra barn.
Det denne moderlige narsissismen gjør er å skape en kortslutning i mor-datterbåndet. Den gjør at det blir nesten umulig for den lille jenta å bli en uavhengig, selvsikker kvinne.
Du kan spørre deg selv på dette tidspunktet, hvordan dette er når det gjelder guttebarn. Det enkle svaret er at det heller ikke er bra. I slike familier er hele dynamikken sentrert på den narsissistiske moren. Utmattelsen og virkningen fra hennes personlighet tar over alt i huset.
Imidlertid er det slik at døtre av narsissistiske mødre lider mye mer av noen få grunner. For det første fordi disse mødrene projiserer seg selv på sine døtre. De er som et tomt lerret for morens ego, men mødrene deres ser dem samtidig som en trussel.
Mødrene vet at det alltid finnes en sjanse for at døtrene deres kan overgå dem. Det spiller ingen rolle om det er gjennom skjønnhet, intelligens, besluttsomhet, uavhengighet osv. Nå skal vi se på noen av dynamikkene som omgir slike skadelige bånd.
Å opprettholde et forhold med en narsissistisk mor er like komplisert som det er utmattende. Det er viktig å ikke glemme at de mangler empati for sine egne døtre.
Hjelpeløsheten til døtre av narsissistiske mødre
Narsissistiske mødre etablerer ubarmhjertig disiplin. De bekymrer seg mer om hvordan verden ser datteren deres enn om å forstå hvordan hun føler seg, hva hun vil, eller hva hun trenger. Fra begynnelsen av vil denne typen mødre slette døtrene sine følelser gjennom likegyldighet eller kritikk.
Disse mønstrene ødelegger fullstendig datterens evne til å utvikle sin identitet. Lav selvtillit er alltid et stort problem for dem. Men de må også håndtere hjelpeløshet og et behov for godkjenning fra moren sin i enhver situasjon.
Avhengigheten er så intens at de, ettersom årene går, begynner å føle skam. Den skammen blir da giftig, fordi de mye av tiden ender opp med å tenke at de ikke er verdige til kjærlighet.
Du bør aldri konkurrere med en narsissistisk mor
Som vi nevnte tidligere, ser narsissistiske mødre sine døtre som ingenting annet enn refleksjoner av seg selv. De vil at deres døtre skal være som en del av dem. Derfor må de være perfekte og ta de samme valgene de ville tatt. Denne typen mødre forutsetter dem i alt fra smak, fag, vennskap og forhold.
Dette fører vanligvis til en bivirkning som er så paradoksal som den er skadelig. Disse mødrene føler på en konstant misunnelse. Det er som en skygge som ikke vil la døtrene deres være alene, som et slør som kveler dem. Hva som kan skje som et resultat virker ofte surrealistisk. De vil ikke la døtrene sine gå ut med bestemte mennesker, og likevel begynner de å flørte med de menneskene om de er i nærheten. En ting som alle døtre av narsissistiske mødre vet er at de aldri vil være der for å forsvare dem.
Døtre født for å tjene sin narsissistiske mor
En narsissistisk mor krever datterens konstante oppmerksomhet. Hun tvinger henne til å fylle sine behov, oppfylle sine forventninger og ikke skille seg ut for mye. På den måten vil hun ikke skygge for moren sin. For å sørge for at alt dette virker, er disse mødrene villige til å manipulere sine døtre, ydmyke dem og ødelegge deres selvtillit.
Hvordan helbreder du sårene fra å ha en narsissistisk mor?
Mange døtre av narsissistiske mødre håndterer ekte traumer. Det er et sår de har fått fra å vokse opp med en uklar identitet og tonnevis av begravde, intense, benektede følelser. De må konfrontere deres følelser av skam. De må frigjøre seg fra effektene av medavhengighet. Men som du kanskje gjetter, er det ikke veldig enkelt.
Det er noe du kan overleve. Så lenge du får den riktige typen hjelp, kan du til og med helbrede det. Det er terapeuter som spesialiserer seg i slike tilfeller. De er klare til å hjelpe deg med alle trinn på veien for å overvinne dette traumet. Det første trinnet er å erstatte den interne, kritiske, negative stemmen til moren din med en ny: din. Det er en stemme som vil behandle deg med respekt, kjærlighet og et ønske om å vokse.
Det andre trinnet er å lære å løsne deg selv og sette grenser. Du må lære å prioritere deg selv og gi deg den plassen du fortjener. På den måten kan du starte egne prosjekter. Eller du kan til og med bare være, handle, leve og puste med total uavhengighet, fri for hennes narsissistiske innflytelse.
Det tar imidlertid tid å gjøre alt dette. I mange tilfeller betyr det selv å distansere deg selv fra din narsissistiske mor. For første gang i livet ditt, skal du åpenbart gjøre noe som alltid har forårsaket massiv angst: å skuffe henne. Men å ta det trinnet er som en investering i mental helse og livskvalitet.
