Distraksjonsmetoden er et disiplinverktøy

Distraksjonsmetoden er enkel å bruke med barn. Finn ut hvordan du kan ta i bruk denne metoden og alle fordelene den har i denne interessante artikkelen!
Distraksjonsmetoden er et disiplinverktøy

Siste oppdatering: 14 juli, 2019

Distraksjonsmetoden er vanligvis et godt verktøy for å kontrollere atferd, spesielt hos små barn. Ved å avlede et barns interesse og oppmerksomhet kan man lettere unngå situasjoner som kan føre til uønsket atferd eller oppførsel.

Distraksjon er en effektiv strategi når foreldre mener at deres barns oppførsel kan være problematisk. For eksempel er det nyttig når barn blir irritable, når de har vært stillesittende i lengre perioder, eller når de gjør en aktivitet som er vanskelig for dem.

Distraksjonsmetoden er enkel å bruke. Faktisk er det så enkelt som å nevne noe interessant eller merkelig, begynne et enkelt spill som øker konsentrasjonen, eller å leke med enkle objekter. Du kan i bunn og grunn velge ut i fra alt det som vil distrahere og underholde et barn. Det handler om å hindre eller stoppe en mulig maladaptiv atferd.

Hvordan brukes distraksjonsmetoden?

Som vi nevnte tidligere, er det ganske enkelt å bruke distraksjonsmetoden. Spesielt hvis vi husker på at barns atferd styres av hva som skjer rundt dem. Frontallappen hos barn er ikke fullt utviklet enda, noe som betyr at de ikke enda kan kontrollere oppmerksomheten sin slik som voksne kan. Og dette er noe du kan dra nytte av.

For å gjøre nettopp dette bør du vurdere følgende aspekter:

  • Barnet bør ha et alternativ til aktiviteten som kan utløse den uønskede atferden. Presenter en ny aktivitet, en leke, eller et spill. Du kan også lære dem noe nytt å gjøre med en leke de allerede har. Her er det bare å slippe kreativiteten løs!
  • Plasser dem i et nytt miljø. Ta dem med til steder de vanligvis ikke pleier å være. Du kan også ta dem med til et helt nytt sted, slik vil de kunne få et nytt perspektiv.
  • Sørg for å ha forberedt en rekke ressurser for de øyeblikkene der det kan bli vanskelig å finne nye distraksjonsstimuli.

La oss nå si at du jobber med eldre barn som har atferdsrelaterte problemer. I så fall kan du bruke andre strategier, som for eksempel å:

  • Forsøke å endre samtaleemne.
  • Foreslå et enkelt spill eller en aktivitet. Pass på at det er interessant nok til å fange barnets oppmerksomhet.
  • Foreslå ulike alternative aktiviteter som barnet kan utføre når de føler seg overveldet eller at de sitter fast. Sørg for at aktivitetene hjelper dem med å komme seg ut av den frustrerende situasjonen.
Distraksjonsmetoden er godt egnet for små barn.

Distraksjonsmetoden er en avledning

Distraksjonsmetoden er en metode for korrigering knyttet til avledning. Avledning innebærer å flytte barnets oppmerksomhet over på en ufarlig aktivitet eller annet stimuli.

Indirekte, prøver distraksjon å gjøre en omvurdering av aktiviteter som interesserer oss, for å bruke dem som en kilde til god oppførsel. Men disse kan vi belønne barnet og styrke deres selvfølelse. Med andre ord setter vi barnet i kontekster der det er enklere for dem å oppnå mestring.

Pass på å ikke forsterke negativ atferd med distraksjon

Det er en ting som er viktig å huske på dersom vi vil ta i bruk distraksjonsmetoden for å disiplinere barn. Hvis du foreslår en morsom eller givende aktivitet etter at barnet har skadet noen eller hatt et raserianfall, vil du uten å være klar over det forsterke den uønskede atferden. Det er bedre å bruke distraksjonsmetoden til å stoppe en forutsett negativ atferd. På den måten vil vi ha flere alternativer.

Du må også være oppmerksom på at distraksjonsmetoden er begrenset, den vil ikke passe for alle tilfeller. For eksempel kan det komme en tid da du ikke vil unngå eller stoppe et raserianfall, slik at barnet kan lære at de faktisk tok feil. Det er derfor viktig at du vurderer hva du vil bruke denne metoden til før du faktisk tar den i bruk.

I den forstand vil det beste være å kombinere flere ulike pedagogiske og disiplinære strategier. Dette vil sikre at intervensjonen din er fruktbar uansett hvilken kontekst det er i. Bli så kunnskapsrik du kan: Jo flere pedagogiske verktøy du har, desto bedre vil du kunne håndtere en situasjon. Det er faktisk slik at jo mer du bruker og er avhengig av en disiplinær metode, jo mindre effektiv blir den.

Videre bør du også være oppmerksom på barnets reaksjon når du bruker distraksjonsmetoden. Ikke glem å være så konsekvent som mulig når du bruker den. Husk å være fleksibel. Dersom denne ikke virker som du hadde forventet, prøv en annen metode.

Distraksjonsmetoden er ikke ufeilbarlig, ta også i bruk flere pedagogiske metoder.

Distraksjonsmetoden er et alternativ til fysisk straff

E. Gershoff publiserte en studie i 2010, der han forklarte at mye av forskningen på disiplin til da hadde vært fokusert hovedsakelig på foreldrenes bruk av fysisk straff (det er her verdt å nevne at fysisk straff har vært ulovlig i Norge i mange år). Den mest sannsynlige årsaken til dette er at fysisk straff er en veldig kontroversiell måte å disiplinere barn på.

Imidlertid er fysisk straff bare en av de mange, mange disiplinære teknikkene som foreldre bruker i forsøket på å utrydde sine barns negative oppførsel, og samtidig, oppmuntre deres positive oppførsel. Vi mener ikke å si at alle foreldre tyr til fysisk straff. Mens noen bruker det på daglig basis, er det andre som er helt og holdent i mot det.

Videre analyserte en studie fra 2007 10 ulike disiplinære teknikker som foreldre vanligvis bruker. Det ga uventede resultater. Fysisk straff var faktisk en av de tre mist vanlige teknikkene som tas i bruk av foreldre til førskolebarn. De vanligste var å kontrollere barnets oppførsel, snakke med barnet, distraksjonsmetoden og modellæring.

“De som alltid lar barna gjøre som de vil, har fullstendig misforstått begrepet frihet. Det er direkte feigt å si til sine barn: Gjør som dere vil.”

-Astrid Lindgren-


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Gershoff, E. T. (2010). More harm than good: A summary of scientific research on the intended and unintended effects of corporal punishment on children. Law and Contemporary Problems. https://doi.org/10.1525/sp.2007.54.1.23.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.