Diagnostisering av migrene, en invalidiserende nevrologisk lidelse

Migrene er ikke bare en hodepine. Det er en invalidiserende nevrologisk sykdom som ikke alltid får en adekvat diagnostisering eller en spesifikk intervensjon.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Diagnostisering av migrene bør skje tidlig for å prøve å bevare pasientens livskvalitet i størst mulig grad. Imidlertid, og det er her problemet begynner, blir pasienter ikke alltid henvist til de mest passende spesialistene. Derfor har de en tendens til å ty til selvmedisinering (og dermed forverres sykdommen) og det tar vanligvis i gjennomsnitt to til tre år å starte en effektiv intervensjon.

En migrene er ikke bare en hodepine. I virkeligheten er det en invalidiserende nevrologisk sykdom. Det rammer kvinner i større grad, og håndteringen er fortsatt like kompleks som den er utfordrende. Eksperter antyder at det er en tilstand der det ikke bare er farmakologisk behandling som er nødvendig. Å også passe på livsstil og spisevaner er nøkkelen.

Denne lidelsen har hatt en enorm innvirkning på samfunnet i dag. Faktisk ble det i en studie utført ved NTNU i Trondheim påpekt at migrene er hovedårsaken til funksjonshemming hos personer under 50 år. Det er faktisk den vanligste årsaken til sykefravær ifølge Timothy Steiner og kolleger, forfattere av denne studien.

I 2006 hevdet European Headache Federation at migrene er en glemt epidemi og at vi trenger bedre ressurser og forskning. Videre hevdet de at større sosial bevissthet er en prioritet. De antydet også at det er et stort antall mennesker som ikke har fått en riktig diagnose.

Diagnostisering av migrene

Migrene er et mangefasettert nevrobiologisk fenomen. Med andre ord involverer det en rekke nevrokjemiske endringer og er heterogen i sine symptomer. Noen migreneformer er av vaskulær opprinnelse og har svimmelhet og ataksi. Det finnes også de som bare lider i bestemte tider av livet.

Diagnostisering av migrene er ikke alltid lett. Det gjøres vanligvis ganske sent eller til og med upassende, da det kan forveksles med spenningshodepine eller belastning på øynene. I 2018 ble det utført en europeisk studie kjent som Eurolight-studien. Den kom til de samme konklusjonene. At vi står overfor en sykdom som medisinske og til og med sosiale ressurser ikke ser ut til å være tilstrekkelig forberedt på.

• Forfatterne av denne forskningen hevdet at bare 33 prosent av migrenepasienter går til en spesialist. Resten tyr enten til selvmedisinering eller får behandling fra primærlegen som ikke alltid svarer på deres behov. Derfor forbedres ikke livskvaliteten deres.
• Nesten 50 prosent av folk som går til legen gir opp behandlingen fordi de ikke ser de forventede resultatene. Dette er et problem fordi hvis de tyr til selvmedisinering, risikerer de at migrenen deres blir kronisk.

Hva er symptomene for diagnostisering av migrene?

Diagnosekriteriene er satt av International Headache Society. De er som følger:

• Migrene kan oppstå med eller uten aura.
• Auraen utgjør en rekke endringer som skjer forut for selve migrene. Disse involverer problemer med følsomhet, syn, balanse, muskelkoordinasjon, etc.
• Den vanligvis bankende smerten varer mellom fire og 72 timer.
• Den blir verre med fysisk aktivitet.
• Under smerten vises ett av følgende symptomer: kvalme, oppkast, fotofobi og/eller sonofobi (gener for lys, lyder og lukt).
• Denne typen hodepine kan dukke opp opptil fem ganger i måneden.

Det skal bemerkes at en fullstendig klinisk analyse (fysisk undersøkelse og detaljert nevrologisk undersøkelse) må utføres for å diagnostisere migrene.

Migrenebehandling

Som vi nevnte tidligere, krever behandling av migrene en tverrfaglig tilnærming. Med andre ord, medisin er ikke nok. Enn så mye som den lidende måtte ønske å ta paracetamol eller ibuprofen for å lindre smertene, bidrar de ikke mye i det lange løp. I stedet er det nødvendig med spesifikke medisiner, lagt til andre spesialiserte og komplementære strategier. De er som følger: