Det uønskede barnet

Ideelt sett kommer et barn når det er kallet fra sinnet og hjertet til foreldrene sine. Men mange situasjoner i livet blir ikke slik de ideelt burde være. En stor andel av graviditeter er ikke planlagte, og direkte uønskede.

Og hva blir resultatet? Mange, mange mennesker som begynner sine dager mellom et totalt eller delvis fravær av mening for deres eksistens.

Abort, selv i dag, er et alternativt som sterkt avvises av mange deler av samfunnet.

I disse tilfellene, er valget om å bringe nytt liv inn i verden primært foretatt på grunn av følelsen av moralsk plikt, ikke på grunn av affeksjon eller en lengsel etter et barn. Konsekvensene av disse situasjonene kan vise seg å bli veldig alvorlige.

Lengsel og konstruksjon av det samme

Det er mulig at noen mødre og fedre ikke ønsker å få barn på et gitt tidspunkt i livet. Hvis en graviditet likevel skjer når man ikke ønsker det, er det bare to alternativer:

Enten lykkes ikke foreldrene med å undertrykke sin avvisning av nykommeren, eller så går de inn i en prosess der de tenker gjennom saken på nytt og klarer å bygge opp en lengsel basert på de nye følelsene de nå opplever.

Hvis faren, moren eller begge ikke lykkes med å akseptere eksistensen til et nytt barn, kan de kanskje velge å avstå fra barnet, bokstavelig talt, eller undertrykke sine egne følelser og slå seg til ro med at situasjonen som har oppstått må være deres skjebne.

Barnet kommer til å være en invasjon av dem begge, enten de aksepterer at de er nødt til å oppdra det eller ikke.

Det som er mest vanlig i slike tilfeller, er at barnet vokser opp midt i det som kan defineres som en stor følelsesmessig frarøvelse. Ja, barnet får mat, men maten er ikke lagd med kjærlighet. Ja, barnet får et tak over hodet, men det går kanskje rundt og føler seg som en fremmed i sitt eget hjem.

Undertrykte følelser kommer alltid tilbake for å bite deg, selv om de ofte kommer i en annen form. Det er også derfor mange foreldre som har et uønsket barn, blir ekstremt sjalu når det kommer til barnet. De vil ikke en gang at oksygenet skal røre dem.

De oppfatter det uønskede barnet som et vesen som enkelt kan bli ødelagt, nettopp fordi deres følelsesmessige tilknytning til barnet er ekstremt skjør. Når det kommer til et uønsket barn, er det ikke ofte at forelderen ønsker å dele kvalitetstid med dem. De ser på lek som intet annet enn bortkastet tid. Og hver anledning til å snakke med dem, kommer til å føles ukomfortabel og anspent. De føler kanskje at de har “ingenting å si”.

Konsekvensene det uønskede barnet opplever

Den emosjonelle distansen fra foreldre etterlater kraftige spor i mennesker. Det finnes alltid en indre stemme som sier deg at “det er noe som mangler”, som om det er et latent spørsmål som det ikke finnes nok ord til å spørre.

Det vil være veldig vanskelig for et uønsket barn å danne sunne forhold med affeksjon i sitt voksne liv. Kjærlighet er et fremmed språk for disse barna. De vet ikke hvordan de kan dechiffrere kodene, og enda mindre hvordan de kan bygge dem. Det vil være veldig vanskelig for dem å behøve noen eller å bli behøvd av noen. 

Et forhold fylt med affeksjon kan kanskje oppleves som kvelende for dem: dette er et forsvar mot intimitet, fordi det er en ukjent sfære for dem. Normalt sett fluktuerer de mellom egoisme og en dyptliggende følelse av å være verdiløs. De forstår ikke hva en balansert og sunn selvtillit er og hvordan den føles.

Det er årsaken til at de som oftest totalt unngår konflikter med sine jevnbyrdige eller de som er dem overlegne, eller så gjør de ikke noe annet enn å generere disse. De snakker stadig om det ødelagte forholdet som var deres ankomst til denne verden.

En person med en slik bakgrunn vil komme til å trenge hjelp for å komme seg gjennom de avgrunnene av kjærlighet som lever i hjertene deres. Det aller viktigste steget er at de erkjenner at deres ubehag ikke avhenger av hvem de er, men av de omstendighetene som fantes rundt deres tilblivelse.

Husk: Det er aldri for sent å ha en ærlig samtale med dine foreldre.

Bildekreditering: Creations