Desorganisert tilknytning: 5 konsekvenser

Tilknytning er det affektive båndet som utvikles, hovedsakelig ut av en søken etter sikkerhet og velvære, mellom et barn og foreldre eller andre omsorgspersoner. I noen tilfeller representerer den primære omsorgspersonen både en kilde til fare og beskyttelse for barnet. Dette er slik desorganisert tilknytning utvikles.

For Bowlby (1969), betyr det å si at et barn har en tilknytning til noen, det at de vil være nær og ha kontakt med en håndgripelig person. Dette skjer i visse situasjoner, spesielt dersom barnet føler redsel, de er trøtte eller syke. Hvis vi går et skritt videre, er sannheten at vi alle trenger tilknytninger. De endres bare, eller tilpasser seg til nye roller.

Hvorfor kan barn med desorganisert tilknytning bli misbrukere?

Type D-tilknytning (desorganisert) er knyttet til et usunt barndomsmiljø. Dette inkluderer ulike former for misbruk, fysisk eller emosjonelt innenfor familien. Ofre for vold og fysisk misbruk kan ha problemer med å relatere seg til andre personer, rett og slett ut av uvitenhet eller en mangel på gode eksempler gjennom oppveksten.

Det er veldig sannsynlig at det sinnet som følger med disse barna når de er unge, vil bli innarbeidet i deres personlighet, på en eller annen måte. Denne negative emosjonelle ladningen vil gjøre det vanskelig for dem å kontrollere sin atferd og å regulere sine emosjoner. Dette øker også risikoen for at de vil bruke vold.

Uforholdsmessig straff og misbruk er svært skadelige meldinger å gi til ofrene, som internaliserer de meget dypt, siden de kommer fra en rollemodell og en omsorgsperson. Det har en stor innvirkning på kritiske områder av barnets utvikling. Det skader deres fremtidige sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling, så vel som deres barndom.

Nedenfor vil vi diskutere de 5 mest signifikante konsekvensene av desorganisert tilknytning.

1. Forvrengt selvbilde og lav selvfølelse

Et bar med desorganisert tilknytning kan ha et dårlig selvbilde. De kan til og med tro at de er årsaken til foreldrenes mangel på kontroll. Dette vil føre til at de ser seg selv som dårlige, inkompetente eller farlige.

Som en konsekvens, begynner de å føle at verden i utgangspunktet er et usikkert og kaotisk sted. Lover og foreskrifter eksisterer men unnslipper deres forståelse: de er ikke i stand til å handle riktig.

Mishandlede barn utvikler ofte følelser av mindreverdighet, som ofte manifesterer seg som sjenert eller engstelig atferd. Samtidig kan de også bli hyperaktive, og prøver å tiltrekke seg oppmerksomheten til de rundt seg i et desperat forsøk på å få forsterkninger som de ikke får hjemme.

2. Høyere grad av atferdsproblemer

Typer av usikker tilknytning, spesielt desorganiserte, er forbundet med høyere forekomst av antisosial atferd i tillegg til atferdsproblemer. Ofte vil de reprodusere de relasjonsmønstrene de ser hjemme med sine jevnaldrene og omsorgspersoner, for eksempel klassekamerater eller lærere.

De føler usikkerhet og engstelse rundt det å tilbringe tid med foreldrene sine. Tross alt er de ikke sikre på når og hvordan de vil ivareta deres behov. I tillegg stoler de ikke på noen form for fysisk kontakt, spesielt fra voksne.

Hovedårsaken til at deres atferd er desorganisert, er at de ikke kan fine en løsning på problemene sine. De kan hverken komme vekk fra eller komme nærmere deres primære omsorgspersoner. Faktisk kalles det “desorganisert tilknytning” fordi det aldri har blitt etablert et mønster for deres kjærlige responser: både utad og innad.

3. Angst og depresjon

Tristhet, likegyldighet og sinne er de vanligste emosjonene du vil se på disse barnas ansikter. Manglende motivasjon, et deprimert humør og selvdestruktiv atferd i de mest alvorlige tilfellene kan også konvergere.

Andre symptomer som frykt, angst og posttraumatisk stress, er alle naturlige konsekvenser av å leve i en kontekst som er viktig for dem, men som de ikke kontrollerer.

På den andre siden, ser det ut til at disse barna er mindre kapable til å takle stresset som følger med separasjon fra deres primære omsorgsgivere. Årsaken til denne “inkompetansen” er relatert til deres mangel på konsekvente strategier som ville gjort de i stand til å regulere negative følelser.

4. Problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon

Takket være tallrike studier, vet vi at barn med ADHD har et betydelig underskudd av selvregulerende ferdigheter (impulskontroll, evne til å roe seg ned, regulering av tilknytning, utholdenhet, hemninger, osv.).

Tidlige relasjoner mellom barnetog deres primære omsorgspersoner bestemmer grunnlaget for å skaffe seg disse ferdighetene. Derfor er barn med type D-tilknytning mer sårbare overfor problemer relatert til å tilegne seg disse ferdighetene. 

De har betydelige frafall i deres resonnementer eler tale når de snakker om å miste slektninger eller misbruket de har opplevd. Svært traumatiske opplevelser har potensiale til å forårsake en frakobling i hjernen, som om de to hjernehalvdelene ble separert. Den venstre hjernehalvdelen (den mer kognitive siden) og høyre hjernehalvdelen (den mest emosjonelle) har en frakobling.

5. Endringer i nervesystemet

Det kan være vanskelig for disse barna og interagere med sine jevnaldrende eller sine omsorgspersoner. Siden de ikke har de nødvendige sosiale ferdighetene og forsterkningene, vet de ikke hvordan de skal reagere på andre i visse situasjoner.

Faktisk, dersom du observerer dem, har de uferdige eller desorienterte bevegelser uten retning eller intensjon. De ser ut til å være fryst fast. De kan også vise atferd i motsatt retning, der de trommer med fingrene og viser et ønske om å unnslippe situasjonen, selv i nærværet av deres omsorgspersoner.

Deres atferd kan svinge kraftig mellom passiv og nervøs. Et spesifikt eksempel er når en voksen nærmer seg andre barn, og spesielt om barnet gråter, reagerer de dramatisk. Siden de ikke er i stand til å predikere omsorgspersonens atferd, er de oppmerksomme på all tilgjengelig informasjon. De er hyperårvåkne.

De varige effektene av desorganisert tilknytning

Mangel på oppmerksomhet, å ha opplevd fysiske overgrep eller seksuelt misbruk fører ofte til desorganisert tilknytning. Alt de gikk gjennom i barndommen resulterer i usikre, sjenerte og tilbaketrukne voksne. Disse menneskene innser at de har lært å bygge og vedlikeholde relasjoner som bare bringer de mer smerte. Men samtidig kan de ikke endre atferdsmønstrene sine.

Så, ved å ikke ha muligheten til å symbolsk representere andre personers mentale tilstander i barndommen, blir deres tilknytningsmønstre kaotiske. Selv om de blir oppmerksomme på dette, er det sannsynlig at de alltid vil mangle evnen til å inkorporere deres identitet inn i sine mentale representasjoner.

Det er feilaktig å tenke at unge barn ikke forstår det som foregår rundt dem, eller at de ikke vil huske visse øyeblikk når de vokser opp. Sannheten er at alt som skjer med dem i barndommen har potensiale til å påvirke de i fremtiden.

I den forstand, selv om vi kanskje ikke føler for det, har vi en plikt til å være hengivne og forståelsesfulle. Foreldre må tilby barna sine sikkerhet, beskyttelse og støtte dersom de vil byge en sikker tilknytning. Barn er fremtiden, så la oss ta godt vare på dem!