Den transteoretiske modellen for endring av Prochaska og DiClemente
Den transteoretiske modellen kom i et forsøk på å forstå hvordan man får folk til å endre sin vanedannende oppførsel. Psykologene James Prochaska og Carlo DiClemente kom opp med ideen i 1982.
Disse to forskerne prøvde å forstå hvordan og hvorfor folk forandrer seg, enten de gjør det alene eller med terapeutens hjelp. De har også skissert stadier som hver person som ønsker å kvitte seg med en vane (bruke narkotika, spise bearbeidet mat osv.) vil gå gjennom. Modellen deres fungerer også for de fleste nyttårsforsetter du måtte ha.
Disse stadiene gjelder ved enhver form for forandring du prøver å gjøre på egenhånd, men de gjelder også hvis du får hjelp fra en terapeut. Med eller uten terapi, synes alle å gå gjennom lignende faser, og behandler ting på en lignende måte.
I denne modellen kan vi se på motivasjon som en persons nåværende tilstand, eller hvilket stadium av forberedelsene til forandring de er i. Dette er veldig viktig fordi vi ofte bruker ordet “motivasjon” feil. Dessuten er motivasjon helt nødvendig for enhver prosess for personlig forandring.
“Menneskenes handlemåter kunne antyde visse mål, hvortil de må føre, når det utholdes i dem,” sa Scrooge. “Men forandres handlemåten forandres også målet. Si meg, forholder det seg således med det, du viser meg?”
– Ebenezer Scrooge til fremtidens ånd i Et Juleeventyr, av Charles Dickens –
Endringshjulet i den transteoretiske modellen for endring
“Endringshjulet” i Prochaska og DiClementes transteoretiske modell for endring sier at det er fire, fem eller seks stadier av endring, og at de er formet som et hjul. Det vil si, de danner en sirkel. Så folk som vil legge fra seg en vanedannende oppførsel, går gjennom de forskjellige stadiene på hjulet nesten som de glir langs det.
Det er en grunn at de kaller det et hjul: i en hvilken som helst prosess med endring beveger folk seg gjennom prosessen flere ganger før de kommer til en stabil forandring. I deres tidlige forskning med røykere, for eksempel, fant Prochaska og DiClemente at røykere gikk gjennom hjulet mellom tre og syv ganger (i gjennomsnitt fire) før de sluttet å røyke som de ville.
I dette hjulet er tilbakefall helt normalt. De to forskerne ser det som bare nok et stadium av endring. Som psykologer, sier vi noen ganger til våre pasienter at “hvert tilbakefall bare får deg et skritt nærmere gjenoppretting.”
Selvfølgelig betyr det ikke at vi oppfordrer dem til å få tilbakefall, ikke i det hele tatt. Vi prøver bare å minne dem om ikke å bli motløse og falle fra hverandre når de har et tilbakefall.
Foroverveielse
Inngangspunktet for forandringsprosessen i den transteoretiske modellen er “foroverveielse”-fasen. Dette betyr at noen fortsatt ikke tror de har et problem eller trenger å gjøre noen form for forandring i livet sitt. En “foroverveier” er noen som vet at de har et problem, selv om de ikke er bevisste på det.
Overveielse
Når de blir bevisste på problemet, går de inn i en periode som for det meste handler om ambivalens, “overveielse”-fasen. Noen i dette stadiet vil samtidig tenke på og avvise ideen om endring. Den beste måten å beskrive deres erfaring på er frem og tilbake mellom grunner til å endre seg og grunner til å fortsette å leve på samme måte.
Noen som har et drikkeproblem og befinner seg i dette stadiet, for eksempel, kan si noe slikt:
“Jeg tror ikke jeg har et drikkeproblem. Kanskje jeg drikker litt for mye, men jeg tror ikke jeg drikker noe mer enn noen av vennene mine. Jeg kan slutte å drikke når jeg føler for det.”
Som du kan se, kan de gjenkjenne at de har et problem, men de føler at de har kontroll.
Forberedelse
I den transteoretiske modellen for endring er forberedelsesstadiet som et mulighetsvindu. Det gir rom til en ny fase av livet. Hvis noen i dette stadiet klarer å gå inn i handlingsstadiet, vil deres forandringsprosess bevege seg fremover. Hvis de ikke gjør det, går de tilbake til overveielsesfasen.
Handling
Handlingsstadiet er hva folk flest ser som stadiet hvor terapien starter. Det er her folk begynner å gjennomføre visse handlinger som vil hjelpe dem til å endre seg.
For eksempel, de fleste som slutter å røyke gjør det på egen hånd. Målet i denne fasen er å skape en endring i problemet du vil løse. Men bare å ha til hensikt å endre seg, garanterer ikke at du opprettholder den endringen over tid.
Vedlikehold
I denne fasen er utfordringen å opprettholde den forandringen du oppnådde i det siste stadiet, og å ikke få tilbakefall. Å slutte med narkotika, drikke mindre og gå ned i vekt er alle tidlige stadier av forandring. Det som kommer deretter, er å opprettholde denne forandringen.
Tilbakefall
Til slutt, hvis du har et tilbakefall, vil din neste jobb være å komme rett tilbake i hjulet før du sitter fast i dette stadiet. Fall og tilbakefall er helt normale. Du bør forvente dem når du prøver å endre ethvert atferdsmønster du har hatt i lang tid.
For å konkludere har den transteoretiske modellen for endring noen stadier som alltid beveger seg i en sirkel. Noen som ønsker å endre en vanedannende oppførsel, går gjennom disse stadiene på sin egen måte til de endelig klarer å opprettholde sin endring.
Kildeliste
William R. Miller og Stephen Rollnick. Motivational Interviewing: Preparing People to Change Addictive Behavior. Guilford Press. New York, 1991.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- William R. Miller y Stephen Rollnick. La entrevista motivacional. Ed. Paidós. Barcelona, 1999.
- Prochaska, JO, y DiClemente, CC (1983). Etapas y procesos de auto cambio de fumar: Hacia un modelo integrador de cambio. Revista de consultoría y psicología clínica , 51 (3), 390-395. https://doi.org/10.1037/0022-006X.51.3.390
- Prochaska, JO, y Diclemente, CC (1986). Hacia un modelo integral de cambio. En el tratamiento de conductas adictivas (págs. 3–27). Boston, MA: Springer US. https://doi.org/10.1007/978-1-4613-2191-0_1
