Den sjette sansen: Å overkomme frykt og angst
I 1999 hadde Den sjette sansen (The Sixth Sense) premiere, noe som gjorde den tidligere ukjente indiske filmskaperen M. Night Shyamalan berømt over hele verden. Denne overnaturlige spenningsfilmen har fortsatt en spesiell plass i sin sjanger. Kritikerne og publikum elsket den, så mye at den fikk seks Oscar-nominasjoner.
Shyamalan overrasket publikum med en historie som kunne passe inn i skrekksjangeren. Filmen tar også for seg emner som frykten for døden og smerten av tap som er uvanlig å se i skrekkfilmer. Den sjette sansen forteller en historie som holder deg på kanten av setet og ender med en rørende melding.
Plottet
Den mest kjente delen av Den sjette sansen er plottets vri på slutten. Shyamalan la igjen mange ledetråder underveis, det var bare et spørsmål om å sette brikkene sammen og få alt til å passe.
For de som er kjent med denne spesielle regissørens filmografi, er ikke denne typen vri av plottet overraskende. Shyamalan har eksperimentert med denne typen avslutning i andre filmer som The Village (2004) og Unbreakable (2000). Disse avslutningene har blitt Shyamalans varemerke og gir en interessant opplevelse for seeren.
Den sjette sansen er en lett gjenkjennelig og ekstremt populær film. Følgelig er den også gjenstand for utallige parodier. Et eksempel er den uforglemmelige linjen fra Cole (Haley Joel Osment): “I see dead people” (“jeg ser døde mennesker”). At dette sitatet er så kjent, viser at filmen er en grunnleggende del av vår populære kultur.
I denne artikkelen har vi imidlertid ikke tenkt å diskutere det aktuelle problemet i det lange. I stedet vil vi fokusere på å dykke litt dypere inn i filmens budskap og prøve å svare på spørsmålet om hvorfor overnaturlige filmer har så mange følgere.
ADVARSEL: Må vi snakke om spoilere for en så kjent film? Bare i tilfelle, anse deg som advart om at denne artikkelen er full av dem.
Den sjette sansen
Den sjette sansen er en historie satt i moderne tid. Filmen gjør det veldig tydelig fra begynnelsen av ved å introdusere samtidige problemer som mobbing eller skilsmisse. Selv om vi er mer vant til å snakke om disse problemene nå, var de tabubelagt på 90-tallet.
Ikke glem at skilsmisse ikke var lovlig i mange land før langt ut i det 20. århundre. Dermed opplevde mange barn som vokste opp på 90-tallet en skilsmisse eller hadde venner som gikk gjennom det.
Så selv om skilsmisse var ganske vanlig da Den sjette sansen kom ut, var det fremdeles noe folk ble gjort vant til. De fleste visste ikke hva slags konsekvenser en skilsmisse ville ha for barn, og hadde ikke mange eksempler på den nye typen familiestruktur.
Seperasjon og skilsmisse
I filmen er den store drivkraften bak separasjon og skilsmisse at Dr. Malcolm Crowe (Bruce Willis) prioriterer arbeid fremfor familie. Han er redd for at han har mistet kona fordi han bruker for mye tid på jobben. Det han derimot virkelig er redd for er døden, men han benekter det for å beskytte seg selv.
Den sjette sansen viser oss Cole og morens daglige liv etter at faren hans forlater dem. Vi ser problemene og kampene til Cole og lærer hvordan det påvirker livet hans på skolen. Moren til Cole prøver å hjelpe sønnen sin, som ser ut til å ha mange problemer.
Cole blir mobbet på skolen. Han passer ikke sammen med klassekameratene, og han er offeret for alle vitsene deres. Du ser forholdet hans til klassekameratene og morens forhold til de andre mødrene. Alt ser ut til å peke på familieproblemer.
Mobbing blir ikke tilnærmet på samme måte nå som det ble da. I dag er skoler og familier mer bevisste på mobbing og er bedre rustet til å takle det. I Den sjette sansen flyr mobbing fortsatt under radaren. På samme måte forbinder ikke folk i disse dager å gå til en psykolog med sinnssykdom.
Å se denne filmen gjennom et moderne objektiv gjør derfor seeren enda mer engasjert i spenningen på skjermen og Coles forhold til døden. Gjennom filmen vil dette forholdet få karakterene til å lære om den sanne verdien av livet og viktigheten av å huske våre kjære og også å gi slipp på dem.
Med en utmerket karakterutvikling og et lufttett manus, forteller Shyamalan en historie med en kontekst som mates av virkeligheten med spenning.
Paranormal aktivitet og håp
Troen på livet etter døden kan virke skummel, men det er faktisk et svar på et bestemt ønske. Ideen om evig liv er for eksempel viktig for mange religioner. Enten det er eksistensen av himmelen eller reinkarnasjon, synes ideen om et liv etter døden å gjøre dette livet enklere. Det gjør det lettere å ta farvel, fordi du håper at du til slutt blir gjenforent med dine kjære.
Film og litteratur leker med ideen om hva som skjer etter døden. Folk har en tendens til å være mer redd for de døde enn de levende fordi døden er ukjent og mystisk. Det ukjente er det du er redd for.
Alle disse filmene som livnærer seg av frykt tilbyr imidlertid håp på sin egen måte. Hvis onde ånder eksisterer for å plage oss, betyr det at døden ikke er slutten på alt.
Skrekkfilmer
I Eksorsisten og andre skrekkfilmer gjør disse kontrastene oss mer redde for frykten vår. Hvis det onde eksisterer, gjør det gode det også. Hvis det er liv etter døden (selv om det er i form av spøkelser og demoner), trenger du ikke å frykte døden så mye.
Den sjette sansen mater denne frykten og leker også med håp. Ikke alle spøkelsene som viser seg for Cole er skumle. Han ser også bestemoren sin, selv om vi aldri ser henne på skjermen.
I filmen står Cole overfor frykten og oppdager at hans oppdrag i livet er å bruke sin gave til å hjelpe andre. Han hjelper spøkelsene med å finne ro og fortsette videre. Du kan se påvirkningen av den hinduistiske åndelige tradisjonen i Shyamalans film når han utforsker frykt, angst, smerte og håp.
Historien leker med følelsene dine. Den bruker smerte og spenning for å koble deg til dine dypeste følelser. Alle frykter døden, alle sørger over å miste en kjær og alle er redde for noe. Livet ditt er en vei full av hindringer som du må møte og overvinne, akkurat som personene i filmen.
Den sjette sansen beveger seg i et ganske langsomt tempo, bortsett fra de skumle øyeblikkene spredt gjennom hele filmen. Det interessante med disse øyeblikkene (vanlig i skrekkfilmer) er at de viser seg å ikke være så skremmende som de ser ut til til å begynne med.
Den sjette sansen: Utover spenningen
Spenningen er følbar fra starten. Det onde i samtidens liv styrer karakterene.
Filmen berører selvmord, tap, skyld, overgrep og angst. Men utover alt dette, hinsides spenning, er Den sjette sansen en historie om vennskap og kjærlighet. Det handler om å huske de du har mistet, men å akseptere at de er borte og å gi slipp på dem.
Cole og psykologen hans hjelper hverandre. De lærer viktige leksjoner og blir nære venner. Dr. Crowe finner veien i døden og Cole finner sin i livet.
Avslutningen er overraskende og gir håp for karakterenes fremtider, selv om de er i forskjellige verdener. Karakterene i Den sjette sansen overvinner smerte og hindringer ved å snakke om problemene sine og forene seg med sine kjære og med seg selv.
Jeg husker at den første gangen jeg så filmen, ble jeg revet med av spenningen. Jeg fokuserte på de skumle tingene som skjedde med lille Cole. År senere, etter å ha sett den igjen, likte jeg den på en veldig annen, mindre skremmende måte.
Tiden har ikke skadet Den sjette sansen, uansett om du vet slutten eller ikke. Shyamalan gir betrakteren gaven av en skrekkfilm som også klarer å være vakker.
