Heuristikker er hjernens egne snarveier

· september 29, 2018

I lang tid har mennesker blitt betraktet som et rasjonelt dyr som vurderer sine omgivelser grundig og nøyaktig. Men ifølge S. E. Taylors ord er vi «kognitivt trengende». En metafor for å skildre mennesket som kapabel til maksimal optimalisering av mentale prosesser. Heuristikker er den kognitive strategien vi bruker for å oppnå dette.

Heuristikker er mentale snarveier som vi bruker for å forenkle måten vi løser komplekse kognitive problemer på. De er ubevisste regler for å reformulere problemer og omdanne dem til enklere og neste automatiske operasjoner. Takket være heuristikker trenger vi ikke å ta i bruk omfattende fornuft og tankekraft hver gang et problem oppstår. Det er viktig å huske på at disse snarveiene imidlertid ikke alltid er helt nøyaktige, og noen ganger vil vi gjøre feil.

Vi kan finne flere typer av heuristikker i de kognitive prosessene vi utøver på en daglig basis. I denne artikkelen skal vi imidlertid diskutere de vi bruker oftest. Disse er: representativitetsheuristikken, tilgjengelighetsheuristikken, anker- og tilpasningsheuristikken, og simuleringsheuristikken. 

Representativitetsheuristikken

Denne mentale snarveien handler om å lage slutninger om sannsynligheten for at en stimulus (en person, en begivenhet, eller et objekt) hører til i en bestemt kategori. Gjennom overfladiske egenskaper og ved hjelp av våre tidligere erfaringer utfører vi denne kategoriseringen. Men, det faktum at informasjonen som er tilgjengelig passer med våre erfaringer, betyr ikke at det nødvendigvis er sant, eller riktig. Som vi nevnte tidligere, kan vi enkelt gjøre feil.

Et eksempel på representativitetsheuristikken er følgende situasjon. Forestill deg at noen introduserer deg til tre nye personer. Før du møter dem, har du blitt fortalt at en av dem er grunnskolelærer. Etter en kort samtale nevnte to av disse personene at de ikke liker barn og den tredje at han liker barn. Dersom du bruker representativitetsheuristikken, vil du konkludere med at den som sa at han liker barn, er grunnskolelæreren.

Hvem er grunnskolelæreren?

Tilgjengelighetsheuristikken

Denne formen for heuristikker er brukt for å estimere sannsynligheten for en hendelse, frekvensen av en kategori eller sammenhengen mellom to fenomener. Estimatet gjøres gjennom tilgjengeligheten eller frekvensen av tilfeller som dukker opp i tankene våre basert på våre tidligere erfaringer. Det ville være ekvivalent med en intuitiv statistisk konklusjon, ved hjelp av minner fra vår erfaring som populasjonen.

Et eksempel på dette kan oppstå når vi stiller spørsmål som – er det flere psykologer eller psykiatere? For å svare på dette spørsmålet, kan vi benytte oss av denne heuristikken. Vi vil bruke den for å se hvilke av de to yrkene som er mer tilgjengelige. Dermed, hvis psykologer dukker opp i tankene våre oftere enn psykiatere, vil vi svare at det finnes flere psykologer.

Anker- og tilpasningsheuristikken

Når vi befinner oss i en usikker situasjon som vi ikke har noen erfaring eller kunnskap om, kan vi opprette et referansepunkt. Dersom vi gjør det, tar vi i bruk anker- og tilpasningsheuristikken. Her vil referansepunktet fungere som et anker som er utgangspunktet vårt. Deretter vil vi bruke ulike intuitive tilpasninger for å løse denne usikre situasjonen.

Et typisk eksempel på når vi tar i bruk denne typen av heuristikker er når noen spør oss om hva gjennomsnittlige inntekter er i vårt land. I dette tilfellet vil vi trolig vurdere vår egen årlige inntekt og reflektere rundt om vi er over eller under gjennomsnittet. Etter vi har gjort de aktuelle justeringene, vil vi komme frem til et beløp vi anser som et godt estimat på gjennomsnittlig inntekt.

En feil vi kan begå med denne heuristikken er falsk konsensus-effekten. Dette er en kognitiv bias som gjør at vi overvurderer hvor mye andre personer har til felles med oss. Vi drar slutninger om at andres meninger, hva de tror på og deres tanker stemmer overens med våre egne. Og på den måten skaper vi en falsk konsensus. I dette tilfellet fungerer våre meninger som et anker for å utlede andres tankeprosesser.

En representasjon av heuristikker er

Simuleringsheuristikken

Dette er tendensen til å estimere sannsynligheten for en begivenhet basert på hvor enkelt vi kan forestille oss at det skjer. Jo lettere det er å skape et mentalt bilde av det, jo mer sannsynlig er det at vi tror at en slik begivenhet er mulig.

Denne heuristikken er tett knyttet til kontrafaktisk tenkning. Dette er en måte å tenke på der vi ser etter alternativer til fakta fra fortiden og nåtiden eller nåværende omstendigheter. Alt med sikte på å redusere opplevelser av smerte. Det som ofte hender derimot, er at vi ender opp med å øke opplevelsen av smerte. Et eksempel på kontrafaktisk tenkning er de typiske «hva om…?» spørsmålene. Disse er våre typiske kommentarer om hva som kunne vært dersom noe annet hadde skjedd på en annen måte.

Et annet eksempel er det faktum at personen på andreplass på podiet noen ganger virker mindre glad enn personen på tredjeplassen. Hvordan kan dette forklares? Vel, for personen på andreplass er det veldig enkelt å forestille seg at de kom på førsteplass. Og nå befinner de seg i en dårligere posisjon. På den andre siden, for personen som kom på tredjeplass, er det lett å forestille seg hvordan noe kunne ha gått galt. Han kunne ha mistet plassen sin på podiet, og han er nå i en bedre situasjon. Derfor kan vi se en større tilfredshet hos personen på tredjeplass sammenlignet med den som kom på andreplass.

Heuristikker er snarveier, men ikke alle snarveier er gode

Nå som du vet alt om hva heuristikker er, er jeg sikker på at du vil kunne finne mange eksempler på når vi bruker dem i hverdagen. De er ikke alltid presise og baserer seg på intuisjon. Men de er våre evolusjonære «våpen» for å løse visse problemer rask og effektivt. Selvfølgelig bør vi ikke falle inn i fellen ved å bruke disse mentale snarveiene når vi må ta viktige beslutninger i livene våre. I disse tilfellene er det viktig å utvise stor forsiktighet. Det er viktig å bruke tid på å reflektere over hva som vil være det beste valget.