Den psykologiske profilen til en morder
Drap er en grufull forbrytelse, men heldigvis ikke den vanligste. Kriminalitet knyttet til eiendom eller narkotika er øverst på listen. Likevel er folk fascinert av mordere og konseptet med at en person dreper en annen. Så hva leder folk til å begå en slik grusomhet? La oss ta en kikk på den psykologiske profilen til en morder.
Ordet “assassin”, på norsk snikmorder, kommer fra arabisk hashashin. Dette var nasrider som var med i en sekt viet til å drepe enkelte typer mennesker. Som oftest var målene deres mennesker med en viss mengde makt, som politiske ledere. De drepte fordi de mente det ville føre dem til himmelen.
Medlemmene av denne sekten startet i veldig ung alder. Eldre medlemmer oppsøkte foreldreløse barn, tiggere og andre med dårlig utdannelse, for så å dope dem ned og overbevise dem om at drap var deres mål i livet. Deretter startet treningen. Noen tekster og studier påstår at kallenavnet de brukte betyr “forbrukere av hasj”, men det finnes det ikke bevis for.
Er mord det samme som drap?
I Norge skiller man hovedsakelig mellom forsettlig drap og uaktsomt drap. Ifølge straffeloven §23, er et drap uaktsomt om man har oppført seg i strid med alminnelig fornuft, med det resultat at noen døde. Man har ikke ment å drepe noen, men man har kanskje opptrådd uforsiktig. Denne kategorien inkluderer såkalte “varmblodige drap”. Det kan være når en krangel ender med at noen blir drept.
På den annen side, er et drap forsettlig når det er gjort med hensikt, og når man er kjent med at handlingen mest sannsynlig vil medføre død. Begrepet mord er det samme som overlagt drap, som tilsvarer et forsettlig drap der gjerningspersonen tydelig har planlagt handlingen. Selve drapet er bare en del av straffeutmålingen. Hvordan drapet foregikk er viktig for å avgjøre alvorlighetsgraden.
Det er fire punkter som avgjør hvor alvorlig et drap er:
- Overlegg. Gjerningspersonen skaper en situasjon der offeret er underlegen eller maktesløs, noe som gjør det umulig for offeret å forsvare seg selv (for eksempel drap bakfra).
- Drap for belønning, betaling, eller for å holde et løfte. Å drepe noen i bytte for noe annet (dvs. leiemorder).
- Ekstrem grusomhet. Å forårsake mer lidelse enn det som følger av kun å ta en persons liv. For eksempel, knivstikking på utvalgte steder for at offeret skal dø sakte og lide mest mulig.
- Drap for å slippe unna. For eksempel å drepe offeret etter et seksuelt overgrep, for å forsøke å dekke sine spor.
Må du være psykopat for å drepe?
På grunn av hvor skremmende det er å ta en annens liv (spesielt under enkelte omstendigheter), pleier folk å tro at alle mordere har psykiske problemer.
Den typen psykisk syke pasienter de fleste tenker på, er psykopater. Imidlertid er andelen psykopatiske mordere faktisk ganske lav. Det er mer sannsynlig at du finner en psykopat i en viktig politisk rolle, som for eksempel eier av en stor bedrift. Men når en psykopat faktisk dreper noen, gjør de det gjerne så grusomt at din oppfatning av hva som skjedde fordreies.
Mordere er ikke alltid psykopater. Andelen psykopatiske mordere er faktisk ganske lav.
Selv om samfunnet trenger å finne forklaringer på handlingene, finnes det tilfeller av at folk begår forbrytelser uten noen bestemt grunn. Det er ikke alltid en medisinsk unnskyldning for handlingene. Det finnes både gode og onde mennesker i verden.
Melilla-forgifteren er en kvinne som drepte både mannen og datteren, fordi de forstyrret planene hennes. Verken psykologer eller psykiatere fant noe galt med henne. Så hvorfor gjorde hun det? Det eneste svaret er at hun rett og slett ikke var en god person.
Profilen til en morder: mannlige og kvinnelige mordere
Generelt sett er det flere mannlige enn kvinnelige mordere. Det betyr imidlertid ikke at kvinner ikke dreper. Denne typen kriminell oppførsel er veldig menneskelig.
På grunn av rollen kvinner har hatt i samfunnet, har metodene de har brukt for å drepe ofte vært betydelig annerledes fra de menn har brukt. På grunn av en tradisjonell tilknytning til kjøkkenet, har kvinner opp gjennom historien ofte brukt gift som verktøy for å gjennomføre drap. Menn derimot har i større grad brukt aggressive og voldelige metoder. Når det gjelder motivasjon, har kvinner hatt en tendens til å begå drap der det er mulig å få noe igjen for det (men ikke nødvendigvis materielle goder). Menn derimot, har hatt en tendens til å bli motivert av sex eller behov for kontroll.
Noen ekstra fellestrekk
Som du har sett, trenger de fleste mordere en plan. De trenger gjerne også en mangel på medfølelse med offeret. For å komme nært offeret, er overtalelse, forførelse osv. mye brukte metoder.
En ting å huske på, er at dette ikke er en eksakt vitenskap. Kriminalitet finnes i mange former, og kun gjerningspersonene vet nøyaktig hvorfor de gjorde det. Alt vi kan gjøre er å skape en omtrentlig profil på morderen, som hjelper oss med å forstå årsakene som fører til handlingene. Imidlertid er alle ulike, så det er høyst sannsynlig at ikke alle passer til denne malen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Velasco de la Fuente, Paz. , (2018), Criminal – Mente. La criminología como ciencia. Barcelona: España, Ariel