Den lille keiseren-syndromet, eller barnetyrannen

januar 16, 2018

Det er stadig vanligere å se små barn som utfordrer, torturerer og gjør narr av sine foreldre eller andre personer med autoritet. Det som er bekymrende er at disse holdningene ser ut til å eskalere seg til det ekstreme: foreldre blir mishandlet av sine barn. Vi snakker om den lille keiseren-syndromet, barnetyrannen.

Både i min profesjonelle praksis og hverdagen, blir det mer og mer vanlig å se barn som slår sine foreldre, fornærmer dem, gjør narr av dem og mye mer for å få det de ønsker.

Det mest slående er at jo flere tyranniske holdninger barnet uttrykker, desto større innsats gjør den voksne som har ansvaret for å tilfredsstille barnet. En voksen som er overveldet av kravene til sønnen eller datteren sin, ender opp med å føle seg skylding fordi de ikke tilfredsstiller barnas ønsker.

For å bli kjent med egenskapene til den lille keiseren-syndromet, kommer vi til å fortelle en sann historie som jeg opplevde for en stund siden i sommerferien. La oss ta en titt.

Plassert i hjørnet: Glemte barn

Situasjonen: Den lille keiseren ønsker ikke å spise

En familie – far, mor og et barn på ca. 5 år – spiser på en restaurant med ganske mange mennesker rundt seg. Moren, som nesten svetter, prøver å mate sin sønn, noe han vet hvordan han skal gjøre selv, men nekter å gjøre akkurat nå.

Hjertet i saken er ikke at barnet ikke vil spise, men heller det at akkurat nå vil han bare drikke fra Colaen som hans mor bestilte i baren. Barnet vil ikke slippe glasset, selv etter at hun har talt til tre.

Så da tror moren at den beste ideen er å forhandle med barnet og hun forteller ham, «du kan bare drikke Cola hvis du spiser biffen din.»

Den lille keiseren ønsker ikke å spise

Barnets dårlige oppførsel og nedsettende ord mot moren øker. Blant dem er, «Jeg vil ikke spise den motbydelige biffen bare fordi du sier at jeg skal det» og «Jeg har allerede fortalt deg at jeg ikke skal spise den, forstår du meg ikke når jeg snakker til deg?«

I mellomtiden er faren bare en tilskuer av konflikten som han observerer med et apatisk utseende i ansiktet sitt.

Etter å ha slitt over glasset med Cola, kan ikke moren finne en måte å tilfredsstille sin sønn på, så hun gir opp. Barnet ender opp med å drikke alt han vil, samtidig som han erter og sparker moren sin under bordet.

Til slutt kommer det en tilrettevisning fra moren som barnet selvfølgelig ikke tar seriøst: «Du vil se, det blir ikke du får gå til bassenget i dag».

På dette punktet har den lille keiseren allerede nok ressurser til å vinne i denne typen situasjon. I fremtiden vet han at han bare må kjempe litt hardere med glasset med Cola.

Barndomstraumer og depresjon hos voksne

Kjennetegn ved den lille keiseren-syndromet

På grunn av den situasjonen vi nettopp har beskrevet, kan vi påpeke noen av egenskapene til den lille keiseren-syndromet eller «barnetyrannen»:

  • Overdreven oppfatning av hva som tilhører ham. Han spør ikke, han krever; han er ikke fornøyd med noe. Når han får det han vil, vil han ha enda mer.
  • Lav toleranse for frustrasjon, kjedsomhet eller fornektelse av det han har bedt om. I slike tilfeller reagerer han med raserianfall, sinne, fornærmelser eller vold foran familie og venner, uansett om de er i offentligheten eller ikke.
  • Han viser en svært lav problemløsende evne. Han er vant til at andre løser problemer for ham.
  • Hans selvopptatthet gjør at han fast tror på at verden dreier seg om ham.
  • Han finner alltid begrunnelse for sin oppførsel og klandrer andre for det han har gjort.
  • Han føler ikke empati med noen. Derfor føler han ikke anger når han roper, truer eller angriper fysisk.
  • Han argumenterer mot regler og straff fra sine foreldre, som han vil si at er dårlige eller urettferdige. Dette aspektet har fordeler for ham, siden det får dem til å føle seg dårlig og gi etter til ham, noe som gjør at han får flere privilegier.
  • Han reagerer ikke bra på personer med autoritet eller sosiale normer.
  • Han har lav selvtillit, men dette er maskert av hans tyranniske oppførsel.
  • Mesteparten av tiden er han trist, engstelig, sint, etc.
Den lille keiseren roper

Hvordan får et barn den lille keiseren-syndromet?

Som vi nevnte i begynnelsen, kommer vi over flere og flere barn som dette. Men hvorfor øker dette fenomenet?

I tillegg til en genetisk predisposisjon, ser det ut til at ansvaret hovedsakelig ligger i to ting: en ettergivende form for foreldre og samfunnets innflytelse.

Manglende klare grenser gjør at barn tror, feilaktig, at de har rett til å gjøre hva de vil når de vil. Innenfor den troen er de ikke klar over at belønninger krever tidligere innsats, og at de må respektere andre.

På den annen side kan vi ikke overse innflytelsen fra det forbruker- og individualistiske samfunnet vi lever i; eller den ubøyelige arbeidsdagen som de fleste foreldre har, noe som påvirker kvalitetstiden med barna deres.

Den lille keiseren skriker

Et sunt barn trenger klare grenser

Hvis vi ser på alle disse faktorene kombinert, kan vi lage en teori om at barna blir vant til å ikke verdsette ting, og dermed setter de sine umiddelbare ønsker fremfor alt annet. På samme måte ender det også med at foreldrene blir frustrert. Uansett hva du gjør, vil ikke barnet ditt bli fornøyd.

For å oppdra sterke, sunne og følelsesmessig intelligente barn må vi sette klare grenser fra begynnelsen av. Det er viktig at barn opplever en viss grad av frustrasjon, slik at de kan forstå at verden krever innsats og respekt overfor andre.

Å la verden dreie seg om dem, ødelegger dem, fordi et barn som ikke har opplevd frustrasjon, er et barn med en viss svakhet.

I fremtiden vil de ha problemer med å håndtere nye situasjoner og løse problemer fordi de vil oppdage at livet ikke bøyer seg etter deres vilje. Ikke alt er akkurat slik de vil at det skal være.

  • Garrido, V. (2005). Los hijos tiranos. El síndrome del emperador. Ariel, Barcelona.
  • Pereira, R., & Bertino, L. (2009). Una comprensión ecológica de la violencia filio-parental. Violencia familiar226.
  • Urra, J. (2012). El pequeño dictador. Grupo Ilhsa SA.