Den hvite Bøffelkvinnen: En indiansk legende
Lakotaindianerne i Amerikas forente stater har en profeti som sier at en dag vil den hvite Bøffelkvinnen returnere. Hun er en wakan, en klok og magisk kvinne som vil gjenforene alle av moder jords barn med sine krefter. Hennes gjenkomst vil også gjenopprette vår balanse med naturen, et forhold som i dag er ødelagt.
Det er noe virkelig mirakuløst ved indianerstammers legender. Uansett hvor gammel, uansett hvor mange århundrer som har gått, eller hvor liten forbindelse vi har individuelt til disse etniske røttene og kulturene, etterlater disse tradisjonene oss alltid med leksjoner vi kan reflektere over.
Legenden om den hvite Bøffelkvinnen er over 2000 år gammel. Denne historien er opprinnelig fra Lakota-nasjonen, en av byene på “skilpaddeøya”, som er det originale navnet på Nord-Amerika. Derfor er denne profetien en ode, et kall til håp, og en desperat bønn for Lakotaindianerne i deres nåværende politiske situasjon.
For over et år siden begynte vi å høre snakk om Dakota Acsess Pipeline. Dette prosjektet var ment å frakte olje fra North Dakota til Pakota, Illinois. Denne megastrukturen er over 1800 kilometer lang og krysser flere indianske territorier. Det er en kulturell og miljømessig tragedie som startet en krig mellom oljemogulene og indianerne, støttet av miljøgrupper som Greenpeace.
Etter at Barack Obama stoppet prosjektet i slutten av hans presidentperiode, har Donald Trump gjenåpnet prosjektet. Indianerne fortsetter kampen, og håper at den hvite Bøffelkvinnen vil hjelpe dem…
Den hvite Bøffelkvinnen, en feminin og mektig figur
Joseph Chasing Horse sprer ordet om denne fantastiske legenden. Denne FN-ambassadøren for Lakota Sioux-landet lar aldri en mulighet til å fortelle om denne profetien gå forbi, som forener mange av de ulike indianerstammene i Nord-Amerika.
Som profetien forteller, dukket den hvite Bøffelkvinnen opp for over 2000 år siden, under en periode med stor hungersnød, krig og uro mellom ulike stammer. To unge Lakota krigere red avgårde på sine magre hester, etter noe de kunne jakte og spise. Plutselig så de figuren til en kvinne innhyllet i varmt lys og skinnende tåke.
Kvinnen ble ledsaget av en hvit bøffel. Hun var høy, slank og kledd i hellig broderi. Hun hadde en fjær i håret og bar salvie i hånden sin. Denne kvinnen var utrolig vakker. Så vakker at den ene av de to soldatene nærmet seg kvinnen med lyst i tankene. Men før han i det hele tatt kom nær henne, kom en stor, mørk sky over ham. Han ble umiddelbart lamslått av et lynnedslag.
Den andre krigeren falt umiddelbart ned på knærne sine i frykt, for han trodde den samme skjebnen ville hende han. Imidlertid dro forsiktig den vakre kvinnen en hånd gjennom krigerens hår og snakket til ham på hans morsmål. Hun fortalte han at hun var en wakan, en hellig kvinne som hadde kommet for å tilby sin hjelp.
En ny epoke med gamle tradisjoner
Lakotastammen ga kvinnen en varm velkomst. De forberedte en tipi for henne. Så snart hun gikk inn, ble morgningen til skumring og alle landene som var rammet av hungersnød og elendighet ble dekt av et oransje og rosa lys. Til tross for dette forsøkte folket å tilby henne det beste av hva de hadde. De gav villig opp røtter, insekter, tørkede urter og rent vann.
Etter dette lærte den hvite Bøffelkvinnen Lakotastammen hvordan de skulle røyke pipe. Hun tilbød dem tobakk laget av rød pilebark og oppfordret dem til å gå fra telt til telt. Dette æret solen, og skapte en sirkel av styrke og takknemlighet. Senere innlemmet hun stammen i en rekke åndelige praksiser som de kunne bruke til å hedre naturen, be med alle de riktige ordene, og fullføre gamle ritualer fra deres forfedre, som stammen mer eller mindre hadde glemt.
Hun inviterte dem til å synge med henne for å behage moderjord. De sang melodier, vers og besvergelsesformler som de tilbød til de fire kardinalretningene. Hun minnet dem på viktigheten av å beholde og opprettholde seremonien til fredspipen. I seremonien kom menn og kvinner sammen for å hedre deres sjeler, samholdet og deres forening.
Den hvite Bøffelkvinnen sa farvel. Hun fortalte Lakotastammen at hun ville beskytte dem så lenge de fulgte disse seremoniene og tok vare på jorden. Før hun gikk, dro hun en stor flokk med svart bøffel fra horisonten. Det var så mange av dem at fjellene ble svarte og bakken skalv under deres hover. Verden eksploderte med lyden av dyrene. De ville endelig forsikre indianernes overlevelse.
En midlertidig avskjed
Den hellige kvinnen etterlot dem med ordene: “Toksha ake wacinyanktin ktelo”, eller “Jeg kommer til å se dere igjen”. Lakotaindianerne fortsetter å gjenta denne meldingen til den dag i dag. De drømmer om at hun vil komme tilbake å rense verden. De håper at hun vil bringe harmoni, balanse og spiritualitet til alle nasjoner.
