Den biologiske forklaringen på kjærlighet

Vi liker å tenke på kjærlighet som en magisk kraft, for mektig til at vi kan forstå den fullt ut. Sannheten er imidlertid at den har en biologisk forklaring.

Vi liker å tenke på kjærlighet som denne eteriske tingen som styres av krefter utover vår fatteevne. Det er hyggelig å tenke på denne måten, det får det til å virke magisk. Men sannheten er at den biologiske forklaringen på kjærlighet finnes. Kurtise, lyst og lidenskap er bare cocktailer av nevroner, hormoner og kjærlighet.

Å snakke om en biologisk forklaring på kjærlighet kan være litt av en gledesdreper. For noen mennesker ødelegger denne faktiske forklaringen på kjærlighet spenningen. Når det blir sagt, hjelper det deg også bedre å forstå hva som skjer når du blir forelsket. Dette gjør det mulig å oppleve kjærlighet med større bevissthet. Ikke bare det, men det gir deg muligheten til å få større kontroll over situasjonen (hvis det er det du vil).

Nevroner, hormoner og kjærlighet går alltid hånd i hånd. Følelser og emosjoner oppstår, vokser og dør i cellene dine. Vel, i nevronene dine for å være mer spesifikk. Hormoner og kjærlighet uttrykker det samme på to forskjellige plan. Det ene er fysiologisk og det andre er mentalt. Begge disse prosessene skjer i hjernen. La oss ta en nærmere titt på kjærlighetens nevropsykologi.

Hormoner og tilknytning: Den biologiske forklaringen på kjærlighet

Tilknytning er det første emosjonelle båndet du danner i livet ditt. Du opplever det med foreldrene dine, besteforeldre eller søsken i barndommen. Du kan bokstavelig talt ikke leve uten disse primære omsorgspersonene. I denne forstand har du folk som elsker deg ubetinget. Disse menneskene er villige til å beskytte deg og veilede deg på reisen for å bli kjent med verden og deg selv.

Tilknytning er ikke bare til stede i de tidlige årene av livet. Tilknytning, som det viser seg, dukker opp i romantisk kjærlighet og vennskap. Hormoner og kjærlighet kombineres for å skape følelsen av å ikke være i stand til å leve uten noen. Det ligner på det som skjer da du var liten.

Hormonene som er involvert i tilknytning er oksytocin og vasopressin. Menneskekroppen frigjør oksytocin under amming og også under orgasme. Oksytocin forsterker bånd på grunn av de positive assosiasjonene det inspirerer eller styrker.

Vasopressin, derimot, slippes ut etter samleiet. Det gir en følelse av tilknytning til den andre personen. Derfor tror eksperter at jo mer sex et par har, desto sterkere blir deres bånd. Hormoner og kjærlighet er grunnlaget for et varig forhold.

Å velge en partner

Det er kontroverser om hvilke faktorer som spiller en rolle når det gjelder å velge en romantisk partner. Noen tror at de er ubevisste, mens andre mener at valg av partner er resultatet av en kombinasjon av hormoner og kjærlighet.

De som tror at hormoner og kjærlighet er de avgjørende faktorene tror det definerende elementet i å velge en partner ligger i gener. Hver av oss velger en partner med de beste genene. Dette er åpenbart et instinktivt valg, da du tydeligvis ikke kjenner den genetiske sammensetningen til noen når du bestemmer deg for at du er tiltrukket av dem.

De som tilskriver det til denne tankeskolen tror at du bestemmer deg for at du er tiltrukket av noen innen 3 eller 4 minutter. Det har ingenting å gjøre med sexy sminke, merkeklær eller fancy biler. Den mest innflytelsesrike delen ved dette korte, biologiske frieriet, er feromoner. De er umerkelige og du er ikke bevisst oppmerksom på dem. Imidlertid er våre atavistiske oppfatningsmekanismer mer følsomme overfor dem. De kommuniserer sex og fruktbarhet, og de fører til tiltrekning og kjærlighet.

Andre interessante fakta fra den biologiske forklaringen på kjærlighet

Det er forskjellige elementer som spiller en rolle i romantisk tiltrekning. For eksempel viser visse studier at folk har en tendens til å velge romantiske partnere som har tilsvarende lungekapasitet. Det samme skjer med ørestørrelse, spesielt størrelsen på øreflippen din. Vi kan også legge halsomkrets og håndleddstørrelse til listen.

Nevrovitenskap forteller oss også at når du blir forelsket, går hormonene dine gjennom en periode med oppstemthet. I utgangspunktet produserer hjernen flere “monoaminer”. Nærmere bestemt produserer kroppen mer noradrenalin, dopamin og serotonin. Hvert av disse hormonene forårsaker forskjellige reaksjoner som fremprovoserer viss atferd. La oss se hva de er:

• Noradrenalin er det som får deg til å føle “sommerfugler i magen”. Dette er en sterk følelse som kombinerer lykke og nervøsitet. Det ligner på hva folk føler når de hopper i fallskjerm.
• Dopamin gir deg en følelse av styrke og velvære. Det er hormonet som er ansvarlig for å danne tilknytning. Det er også i spill i situasjoner hvor kjærlighet blir en avhengighet.
• Serotonin gjør at du føler deg entusiastisk og opprømt. Når du har høye serotoninnivåer i kroppen din, føler du deg vanvittig glad.

Som du kan se, går hormoner og kjærlighet alltid i hånd. Det betyr imidlertid ikke at den biologiske forklaringen på kjærlighet er slutten på historien. Følelser og fantasi kan også påvirke din fysiologi. Til syvende og sist, det er slik vi er som mennesker: biologisk materiale og psykososial abstraksjon innpakket i en fascinerende pakke.