De psykiske effektene migrasjon har på barn

De følelsesmessige konsekvensene av migrasjon er ekstremt store for barn. Mange barn opplever psykiske problemer og press for å integrere seg i et nytt land som noen ganger diskriminerer dem.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 31 mai, 2024

De psykiske effektene migrasjon har på barn kan vare inn i voksen alder. Mange kommer til det nye landet lidende av traumer, og bærer på den følelsesmessige kvalen ved å etterlate en forelder eller et familiemedlem. Imidlertid er det ikke alltid lett, ved første øyekast, å forstå deres indre kamper, for ikke å nevne de som de vil lide under deres tilpasning til det nye landet.

Det er også viktig å vurdere årsakene til deres migrasjon. Noen familier ser etter bedre jobbmuligheter. Andre kommer inn i det nye landet ulovlig, og lengter etter bedre livskvalitet.

Flyktningbarn, enten alene eller i følge, viser nesten alltid stor psykisk sårbarhet. Vi skal utforske emnet litt mer i dybden.

De psykiske effektene migrasjon har på barn

Det er mange voksne som migrerte med familiene sine i barndommen og som i dag fortsatt lider av psykiske problemer. For eksempel generalisert angst, alvorlig depresjon, avhengighet og posttraumatisk stresslidelse. Et av de største problemene for migrantbarn er at de ikke alltid får den psykologiske hjelpen de trenger.

Migrasjon er et økende fenomen over nesten hele planeten. Det ser ut til at mennesket har fått tilbake sin nomadiske natur. Arbeid publisert av Cambridge University Press i 2011 sier at å kjenne anatomien til denne virkeligheten ville gi en bedre forståelse av konsekvensene av fenomenet, og vedtak av forebyggende tiltak mot negative.

Det er forstått at mens barn har en tendens til å utvikle tilknytningsforstyrrelser, viser ungdommer mer selvdestruktiv atferd. Når det er sagt, kan det å leve uten juridisk status eller ventende asyl forårsake kronisk stress for både voksne, ungdom og barnemigranter.

1. Separasjonsangst

En av de psykiske effektene av migrasjon hos barn er separasjonsangst. Noen ganger forstår de ikke hvorfor de har måttet forlate hjemmene og eiendelene sine, og blitt tvunget til å skille seg fra betydelige personer i livet. Dessuten kan det være slik at de reiser med bare en av foreldrene. Ved noen anledninger, reiser barn helt alene.

Denne adskillelsen fra deres tilknytningsfigurer og deres daglige rutiner har utvilsomt en betydelig følelsesmessig innvirkning på dem.

2. Usikkerhet og psykiske plager

Migrasjon medfører en følelse av ustabilitet som kan tolkes som truende, spesielt i barndommen. Et barn er glad når de tror at miljøet deres er trygt og kontrollert. Selv om de ikke forstår alt som skjer rundt dem, vet eller merker de hvor sikkerhetsmarginene er.

Dessverre finner ikke alltid den migrerende familien et innbydende hjem umiddelbart. Denne prosessen genererer stress hos voksne. Det blir deretter gitt videre til barna deres siden foreldrene deres er deres viktigste referansefigurer.

3. Traumatiske prosesser

Blant de psykiske effektene av migrasjon på barn er de som stammer fra traumer hyppige. Noen barn bærer med seg minnet om smertefulle opplevelser fra opprinnelseslandet. I tillegg kan selve turen være omgitt av den typen usikkerhet som er vanskelig å håndtere, selv for voksne. Hvordan blir det nye landet? Hvordan skal de kunne kommunisere med folk som snakker et annet språk?

Emigrering er en prosess som ikke slutter når migranten kommer til døren til sitt nye hjem for første gang. Noen ganger åpner tilpasning og dens vanskeligheter hos barn såret av traumer som de allerede led av, omtrent på samme måte som det skjer med voksne.

4. Somatiske lidelser

Somatiske plager er vanlige blant barn og unge som migrerer med foreldrene. Vanskelige følelser, frykt, traumer eller konstant stress blir til følelser av ubehag, smerte og sykdom uten fysisk sammenheng. Det katolske universitetet i Chile fremhever denne egenskapen og antyder at psykosomatiske lidelser manifesterer seg som følger:

• Utmattelse
• Svimmelhet
• Hodepine
• Takykardi
• Kvalme og oppkast
• Fordøyelsesproblemer
• Søvnvansker
• Muskel- og skjelettsmerter
• Hudproblemer, som eksem

5. Depresjon

Det å ikke leke, trekke seg tilbake, ikke være interessert i omgivelsene og ha problemer med å sove eller spise forekommer ofte hos migrantbarn på grunn av depresjon. Dette er et fenomen som krever mer oppmerksomhet. Imidlertid forveksles symptomene på depressiv lidelse ofte med vanskeligheten med å tilpasse seg det nye landet.

Men usikker oppførsel, tristhet og frakobling fra omgivelsene skyldes ikke alltid utfordringene i den adaptive prosessen. Selv om migrasjon ikke er en stressfri utfordring, kan det også være et dypere problem.

6. Maladaptiv atferd

Blant de psykiske effektene migrasjon har på barn er maladaptiv eller trassig atferd. De vises vanligvis i større grad hos prepubertale eller ungdommer. Vanskeligheter med å håndtere problematiske følelser, hverdagsproblemer og byrden av mange uadresserte traumer kan noen ganger føre til følgende atferd:

• Skulker skolen
• Egosentrisme og stahet
• Hyppige slåssing
• Mangel på ansvar
• Lav toleranse for frustrasjon
• Utfordring av familiens regler
• Ødelegge gjenstander eller møbler
• Negativistiske/opposisjonelle holdninger
• Respektløs eller voldelig kommunikasjon
• Ekstrem irritabilitet

9. Mobbing

Dersom tilpasningen allerede er en utfordring for migrantbarnet, kan denne prosessen bli enda verre av opplevelser av mobbing. Dessverre er personer som blir sett på som «annerledes» i disse settingene ofte i fokus for latterliggjøring og angrep. Dette resulterer i ekstremt smertefulle opplevelser for barn.

8. Andregenerasjons migrantbarn

Andregenerasjons innvandrerbarn er de som er født i landet foreldrene emigrerte til. De kan også møte spesielle psykiske utfordringer. For eksempel:

• De har ofte vanskeligheter med å utvikle sin identitet.
• De føler seg som om de har blitt rykket opp og lever mellom to verdener.
• Til tross for at de er født i landet de bor i, føler de byrden av avvisning eller diskriminering.
• Andregenerasjons innvandrerbarn er også sårbare for stress, angst og depresjon.
• Mange lider under misbilligelse fra foreldrene når de tar i bruk atferden og skikkene i det nye landet. De er også konstant under press for å møte foreldrenes høye forventninger.

Ta vare på den psykiske helsen til migrantbarn

Migrasjon er et ord som er lastet med usikkerhet. Det er usikkert for voksne og enda mer for barn som i mange sammenhenger er klar over sin sårbarhet. Som vertssamfunn og som individuelle verter må vi skape og styrke institusjoner og mekanismer for umiddelbar omsorg for disse gruppene.

Til slutt, i en verden som er i konstant endring og hvor migrasjonen bare vil øke, trenger vi global bevissthet. Hvem som helst kan befinne seg i denne situasjonen på et tidspunkt. Kanskje du eller foreldrene dine har opplevd det. Som samfunn må vi utvilsomt være mer følsomme og utvikle strategier for å hjelpe og ikke hindre. Enda mer når det gjelder barn.