De fire aspektene ved kjærlighet i buddhismen
De fire aspektene ved kjærlighet i buddhismen ble beskrevet av zen-mesteren Thich Nhat Hanh i en kort bok med tittelen True Love: A Practice for Awakening the Heart. I denne boken snakker ikke forfatteren bare om romantisk kjærlighet, men også alle slags typer kjærlige forhold, inkludert den typen du bør ha med deg selv.
Kvalitetene til kjærlighet er sannheter som er så enkle at de ofte går ubemerket hen. De snakker om essensielle elementer som du bør identifisere, kultivere og beskytte i alle forholdene dine, enten de er med slektninger, partnere eller venner. Ideelt sett, strekker disse elementene seg også til forholdet du har med deg selv og med verden.
Buddhisme definere ofte kjærlighet som en universell følelse som du bør forære på alt som eksisterer. Hvis du fyller deg selv med sann kjærlighet, vil du oppnå balanse og åndelig fred.
De fire aspektene ved kjærlighet i buddhismen
Lykke
Lykke er manifestasjonen av indre fryd. Det betyr at du er fornøyd med virkeligheten og at den bringer den fryd og entusiasme. Det betyr ikke at du føler deg lykkelig 100% av tiden, eller at lykken din aldri vil variere i intensitet. Det er mer som en disposisjon, en måte å møte ditt indre liv og tingene som skjer med deg på.
Folk som er lykkelige gjør andre mennesker lykkelige. Akkurat som at angst og tristhet er smittsomt, vil glede og lykke stråle ut til andre.
Medfølelse: Det andre av aspektene ved kjærlighet
Medfølelse betyr ikke at man synes synd på noen eller at man ser på den som mindreverdig eller begrenset. Som ordet indikerer, handler det om å dele lidenskap (lidenskap betyr lidelse i denne sammenheng) med andre. Det betyr å forstå smerten deres og å føle den som om den var din egen. Det er i bunn og grunn en handling av empati.
Medfølelse er grunnleggende fordi det hjelper deg å forstå andre menneskers følelser. Det gjør det også mulig for deg å godta og erkjenne andres svakheter og begrensninger. Uten medfølelse, ville du kritisere og stille spørsmål ved andre svakheter og feil. Med medfølelse, er du i stand til å forstå dem og føle dem som dine egne.
Gjensidig glede betyr at lykken multipliseres
Når to mennesker nyter hverandres selskap, betyr det at det er kjærlighet. Begge vil tilbringe tid sammen og virkelig være tilstede i løpet av denne tien. Når du tilbringer tid sammen med noen du er glad i, gir du dem all oppmerksomheten din mens dere snakker eller deler erfaringer.
Dette involverer også evnen til å lytte og være åpen for hva den andre personen tenker, sier og gjør. Ifølge zen-buddhisme, er ikke gjensidig glede bare en kvalitet ved kjærlighet, men også et entydig tegn på dens tilstedeværelse. Uten gjensidig glede er det ingen kjærlighet.
Frihet: Grunnlaget til alt
Buddhismen sier at du ikke kan være fri uten indre fred og balanse. Mennesker med indre fred er rolige og holder seg samlet i alle situasjoner. Dette betyr at hvis du vil elske deg selv og andre, må du først roe ned den indre uroen som hindrer positive følelser i å blomstre.
Sinne og frykt fanger deg og tar ifra deg friheten din. Bare ved å jobbe deg gjennom disse følelsene og bearbeide dem vil du være fullstendig fri til å elske. Hvis du ikke gjør det, kan du rette frykten og aggresjonen din mot andre mennesker. Hvis du derimot når indre harmoni, vil du være fri og også la andre være fri.
Zen-buddhismen mener at det er veldig viktig å begrense deg selv til din egen indre balanse. Du bør også hjelpe andre med å vokse og oppnå indre fred. Buddhister mener at kjærlighet er en følelse som er aktiv, ikke reseptiv. Hver person er en støtte og referanse for menneskene de elsker, så det å dyrke disse aspektene vil ha en positiv innvirkning på dem rundt deg og oppfordre dem til å gjøre det samme.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Burin, M., Meler, I., & Ramírez Rodríguez, M. H. (1998). Género y Familia poder, amor y sexualidad en la construcción de la subjetividad [Reseña]. Trabajo Social, (3), 159-161.
