Daniel Batson og empati-altruisme-hypotesen
Empati-altruisme-hypotesen til Daniel Batson hevder at empati favoriserer såkalt prososial atferd. Det er en følelse av stor verdi som fremmer det beste ved mennesket. Det involverer spontane og ekte handlinger som giveren ikke forventer verken gevinst eller belønning for utover det å se hvordan verden rundt dem forbedres.
I tider med frykt og usikkerhet blir denne typen atferd mer nødvendig enn noen gang. Men i disse øyeblikkene har både snille og hensynsløse handlinger en tendens til å dukke opp.
Egoisme og altruisme er manifestasjoner som definerer mennesket likt. I usikre tider er altruisme den høyeste moralske verdien og den vi alle bør bruke. Likevel skjer det vanligvis bare når vi er i stand til å fordype oss i andres realiteter. Med andre ord, evnen til å se på andre fra våre hjerter i stedet for å være mistenksom former et mer sammenhengende, respektfullt og vennlig samfunn.
“Å se med en annens øyne, å høre med en annens ører, å føle med en annens hjerte.”
– Alfred Adler –
Empati-altruisme-hypotesen
De fleste av oss har en tilbøyelighet som motiverer oss til å ta vare på vårt eget velvære. Vi bryr oss og gjør en bemerkelsesverdig innsats for å forbedre situasjonen. Imidlertid føler vi ikke alltid det behovet.
Det er faktisk ikke alltid vi opplever det spontane ønsket om å vite om en kollega har det bra eller å gjøre noe hyggelig for en fremmed. Videre, når det ikke er empati, oppstår verken sjenerøs eller samarbeidsvillig atferd.
Empati-altruisme-hypotesen antyder at når vi forbinder oss med den andres emosjonelle virkelighet, oppstår medfølelse, sympati og ømhet. Takket være dette aktiverer vi altruistisk atferd rettet mot å fremme andres velvære. Ifølge Daniel Batson vil dette forklare hvorfor noen mennesker ikke er i stand til å hjelpe de som trenger det.
Først når vi identifiserer oss med en person og opplever empati, føler vi det spontane behovet for å aktivere altruistisk atferd. Psykopatiske personligheter opplever sjelden denne følelsen.
Hjelper vi ut av en handling av genuin raushet eller av ren egoisme?
Det motsatte av empati-altruisme-hypotesen er teorien om sosial utveksling. Denne tilnærmingen viser et syn som ofte forsvares. Den hevder at altruisme bare dukker opp når fordelene oppveier kostnadene. Med andre ord, for mange eksisterer ikke altruisme fordi de innerst inne alltid forventer å få noe tilbake. Derfor er det en egoistisk komponent.
Sosialpsykolog Daniel Batson var imidlertid uenig i denne troen. I 1988 utførte han forskning der han analyserte fem studier om altruisme. I alle av dem ble hypotesen hans om empati-altruisme validert og den empatiske følelsen fremkalte en altruistisk motivasjon. Dette antydet at mennesker ikke alltid forventer en belønning når de viser raushet.
Batsons konklusjon samsvarer faktisk med andre kjente skikkelser fra fortiden. For eksempel, for Charles Darwin og filosofene David Hume og Adam Smith, var empati grunnlaget for altruistisk atferd.
Empati-altruisme-hypotesen kan relateres til en følelse av nød
Vi hjelper ofte andre fordi deres lidelse, angst eller emosjonelle smerte gjenspeiles i oss. Vi kjenner på et emosjonelt nivå, og ikke bare kognitivt, at den andre føler seg dårlig. Dermed etterlater empati underlaget av ubehag i oss når vi opplever andres behov og lidelser som våre egne.
Empati-altruisme-hypotesen antar også denne komplekse emosjonelle virkeligheten. Selv om det er sant at vi nesten alltid handler spontant når vi søker den andres velvære, gjør vi det også for å lindre ubehaget til andre og vårt eget.
På samme måte, når vi bekrefter at den personen føler seg bedre med vår hjelp, føler vi også med deres velvære. Derfor oppstår ekstremt intens emosjonell tilbakemelding.
“Menneskehetens barndom er langt fra over. Vi har en lang vei å gå før folk flest vil forstå at det de gjør for andre er like viktig for deres velvære som det de gjør for seg selv.”
– William T. Powers –
Altruisme kommer oss alle til gode, egoisme isolerer oss
Gode gjerninger hjelper ikke bare andre og skaper vennligere sosiale rammer. Vi vinner alle med altruistisk atferd: Den forbedrer selvidentiteten vår og tydeliggjør hierarkiet i verdiskalaen vår. I denne sammenhengen er det lettere for det genuine å seire over det overfladiske, og for oss å kunne forme mer meningsfulle forbindelser.
I kontrast genererer individualistiske, egoistiske og narsissistiske holdninger fiendtlighet og mistenksomhet. Slike mennesker føler ikke med andres behov. De handler mot selve essensen av hvem vi er: sosiale skapninger orientert mot tilknytning.
Vi har overlevd som art på grunn av altruistiske handlinger, på grunn av det emosjonelle limet som orkestrerer gjensidighet og vennlige handlinger for å favorisere gruppens velvære og overlevelse. Derfor bør vi sørge for at vi fortsetter å favorisere denne typen oppførsel.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Batson, C.D. & Lishner, David & Stocks, Eric. (2015). The empathy-altruism hypothesis. The Oxford handbook of prosocial behavior. 259-281.
- Batson, C. D., Batson, J. G., Slingsby, J. K., Harrell, K. L., Peekna, H. M., & Todd, R. M. (1991). Empathic joy and the empathy-altruism hypothesis. Journal of Personality and Social Psychology, 61(3), 413–426. https://doi.org/10.1037/0022-3514.61.3.413
- Batson, C. D., & Leonard, B. (1987). Prosocial Motivation: Is it ever Truly Altruistic? In Advances in Experimental Social Psychology (Vol. Volume 20, pp. 65-122): Academic Press.
- Decety, J. & Batson, C.D. (2007). Social neuroscience approaches to interpersonal sensitivity. Social Neuroscience, 2(3-4), 151-157.
- Decety, J. & Ickes, W. (Eds.). (2009). The Social Neuroscience of Empathy. Cambridge: MIT Press, Cambridge.
