Dagligdagse utfordringer for mennesker med schizofreni

november 24, 2019
I tillegg til å leve med symptomene sine, må mennesker med schizofreni også takle dagligdagse utfordringer som misoppfattelser og sosialt stigma fra andre.

Denne listen med dagligdagse utfordringer for mennesker med schizofreni er lang og innebærer biologiske, psykiske og sosiale problemer.

Alle som lider av en sykdom, må takle utfordringene ved dette. Når du har en mental lidelse, må du også leve med andre faktorer som sosialt stigma og misforståelser.

I en dokumentar kalt Follow the Challenge of Schizophrenia («Følg utfordringene til schizofreni» på norsk) for det spanske TV-programmet Redes, intervjuer Eduard Punset nevropsykiater Maria Ron. I intervjuet foreslår han en annen måte for mennesker som lider av schizofreni å forstå og leve livet med lidelsen deres på.

Dokumentaren er spesielt kritisk for temaer som diagnose og merkelapper, generaliserte farmakologiske behandlinger, sosialt stigma og mangel på terapialternativer som kan hjelpe pasientene med å integrere seg på nytt i samfunnet. Eksperter hevder at det ikke er et individuelt problem, men et samfunnsproblem i stedet. De anser også problemet som for komplekst til å kunne bli redusert til en manuell diagnose.

«Schizofreni kan ikke bli forstått uten å forstå fortvilelse.» 

– Ronald Laing –

Dagligdagse utfordringer for mennesker med schizofreni gjør hverdagen vanskelig for dem.

Typer symptomer

Ifølge professor Maria Ron, er schizofreni karakterisert ved symptomer som manifesterer seg forskjellig avhengig av pasienten under en viss periode. Det finnes to typer symptomer:

  • Positive symptomer. Som hallusinasjoner, tankeforstyrrelser, vrangforestillinger, osv.
  • Negative symptomer. Disse er tilknyttet sosial atferd og humør. Fordi de påvirker så viktige områder, har de en betydelig påvirkning på schizofrene pasienter. Noen av disse symptomene inkluderer: Sløv affekt, mangelfull tale og tanker, apati, anhedoni, redusert sosialt driv, manglende motivasjon, manglende sosial interesse og uoppmerksomhet for sosiale eller kognitive utganger.

Generelt sett er reseptbelagte medisiner effektive i behandlingen av positive symptomer, men ikke veldig nyttig for negative symptomer. Mennesker med schizofreni får de største fordelene når behandlingen deres er multidimensjonal, og kombinerer medisiner med terapier som kognitiv stimulering, musikkterapi, avslapningsteknikker, osv.

Vi burde også legge trykk på viktigheten av å tilpasse behandlingen til pasientens behov. Tross alt finnes det ingen universell presentasjon av schizofreni; hver pasients opplevelse er annerledes. Derfor finnes det ikke en tilnærmelse til behandling som passer alle og enhver.

Risikofaktorer

Genetisk predisposisjon er den viktigste risikofaktoren. Det finnes også flere innflytelsesfaktorer, som:

  • Bruk av narkotika (cannabis, kokain, amfetamin, osv.).
  • Endringer i sovemønster.
  • Stressende livshendelser.
  • Sosiale faktorer.
  • Konkurranse.
  • Overanstrengelse.
  • Å bli separert fra mor i tidlig barndom.
  • Farens alder ved unnfangelsen.
  • Å bo i urbane områder.
  • Lav IQ. Ifølge noen studier har mennesker med lav IQ større sannsynlighet for å utvikle schizofreni.

Dagligdagse utfordringer for schizofrene: Viktigheten av å lytte

Mange mennesker og prosjekter jobber med å utdanne offentligheten om schizofreni og hjelper pasientene med å integrere seg i samfunnet. De gir også behandling for negative symptomer på lidelsen (de som er mer motstandsdyktige mot medisinering).

I Spania, for eksempel, blir et av disse prosjektene kalt Radio Nikosia. Målet deres er å oppmuntre til en åpen og ærlig dialog om schizofreni. Dette radioprosjektet tilbyr et trygt sted for pasienter og alle som er påvirket av lidelser slik at de kan føle seg som en del av noe, bryte seg fri fra merkelappen deres som «mentalt syke» og føle seg nyttige og forstått. Det gir også pasienter en sjanse til å vise at sykdommen deres ikke behøver å definere hvem de er

Noen mennesker som lever med schizofreni kritiserer standardiseringen av diagnoser og medisiner. Profesjonelle innenfor mental helse pleier å bruke de samme kriteriene og behandle pasientene på samme måte uten å ta hensyn til kjønn, alder, vekt og andre faktorer.

Mennesker med schizofreni pleier å se på seg selv som farlig, til tross for at undersøkelser viser at disse pasientene sjelden gjør kriminelle handlinger. Ofte skylder man på schizofreni når man ikke kan finne andre motiver for en forbrytelse.

Med det sagt, er noen kriminelle handlinger et resultat av schizofreni. Mer spesifikt pleier pasienter med schizofreni som gjør kriminelle handlinger også å ha paranoide vrangforestillinger. De føler seg truet av noe de oppfatter som ekte. Dette er imidlertid en sjelden forekomst.

Dagligdagse utfordringer med schizofreni går bortenfor stereotypiene i samfunnet.

Dagligdagse utfordringer for mennesker med schizofreni

Mennesker med schizofreni hevder at nøkkelen til å finne en kur er å angripe roten til problemet. Uheldigvis fokuserer de fleste behandlingene på å lindre umiddelbare symptomer. Målet er å simpelthen roe ned individet og holde dem vekk fra å bry andre.

Mennesker med schizofreni ber det medisinske fellesskapet om å lytte og jobbe med dem for å skape skreddersydde behandlinger for hvert individ.

Det første steget for å forstå dagligdagse utfordringer for mennesker med schizofreni er å være bevisst på kompleksiteten til lidelsen, både med tanke på positive og negative symptomer. Det er også avgjørende å lytte til de som lider av sykdommen.

For å konkludere, kan tverrfaglige og multidimensjonale behandlinger være mye mer effektivt for denne lidelsen. Forhåpentligvis vil denne tilnærmingen gi alternativer til behandlinger med kun medisin og adressere alle behovene til pasientene.