Carl Jungs ordforeningstest: Hva går den ut på?

juni 17, 2019
Carl Jungs ordforeningstest kan være i stand til å avsløre mye om underbevisstheten. Ny forsking viser at ord spiller en rolle.

Carl Jungs ordforeningstest er en av de mest fascinerende psykologiske vurderingene. Den er basert på ideen om at underbevisstheten din noen ganger er i stand til å kontrollere bevisst vilje. Som sådan kan et enkelt ord slippe løs traumer fra fortiden eller avsløre uløste interne konflikter.

Dette instrumentet ble allment akseptert i flere tiår. Eksperter brukte det i et bredt spekter av sammenhenger. Likevel bør vi nevne at dette er en projektiv test. Dermed må eksperter bruke den sammen med andre ressurser, vurderinger og intervjuer for å nå klare og mer presise konklusjoner.

Carl Jung skapte ordet ordforeningstest i midten av det 20. århundre for å løse opp det underbevisste. Jung ønsket å forstå dets manifestasjoner og finne passende kanaler for å analysere det. Dette vil videre tillate eksperter å forstå det, og til slutt bringe de problemene som hindrer pasientens frihet og velvære til lyset.

Teknikken kunne ikke vært enklere. Testadministratoren sier et ord til pasienten. Deretter må pasienten svare med det første ordet som kommer til syne. Eksperter hevder at stimulant-konseptene har en tendens til å nesten alltid trekke opp følelsesmessige byrder.

I tillegg må terapeuten analysere de fysiske og følelsesmessige responsene. Når testen er ferdig, tolker de disse sammen med de 100 ordene. Til tross for at denne testen er over et århundre gammel, anses den fortsatt for å være relativt gyldig.

Carl Jungs ordforeningstest

Carl Jungs ordforeningstest: Mål, egenskaper og applikasjoner

Ved første øyekast kan det virke som at det ikke er noe mer enn en lek for de fleste. Testen består av noen som sier et ord og den andre svarer med det første som dukker opp i tankene deres. 

Det går imidlertid utover bare det verbale svaret. Terapeuten må også være oppmerksom på den fysiologiske reaksjonen på det stimulerende ordet. Som du kanskje kan se fra denne beskrivelsen, er Carl Jungs ordforeningstest basert på et grunnlag av forskjellige teoretiske tråder.

Det bevisste sinnet og smertepunktene

I begynnelsen av karrieren sin, jobbet Carl Gustav Jung i Burghölzli psykiatrisk sykehus ved Universitetet i Zürich. Han jobbet under Eugen Bleuler. Du husker kanskje at Bleuler etablerte mange av de konseptene vi bruker i dag innen psykologi og psykiatri.

Jung begynte å studere traumer og komplekser. Ifølge ham var en måte å forstå dem på og bringe dem til lyset, gjennom drømmer. De kunne også bli fremmet gjennom aktiv oppfinnsomhet eller fantasi. Under sitt daglige arbeid med pasienter, oppdaget han at visse ord og uttrykk virket som stimulerende impulser på det ubevisste sinn.

En metode for å ta med denne aktiveringen og oppnå kontakt med det psykologiske universet av traumer, frykter og konflikter, var å fremkalle en gruppe nøkkelord. For å teste denne teorien, utviklet han ordforeningstesten.

Hvordan bruker terapeuter denne testen?

Ballonger av skyer

Først og fremst gjorde Jung det klart at denne testen ikke er nyttig for alle. Den er ikke bra for folk som motstår den overdrevent eller for de som ikke tar testen på alvor. Pasienter som ikke har tilstrekkelig kontroll over sine språkevner vil heller ikke ha nytte av den. Denne siste kategorien inkluderer personer som kan ha språkproblemer på grunn av alderdom, forståelsesproblemer, nevrologiske problemer, utviklingsmangler eller andre problemer.

Testen består av at det presenteres 100 stimulerende ord til pasienten. Når de står overfor hvert ord, må pasienten si det første ordet som kommer opp i tankene høyt. De bør gjøre dette raskt og automatisk.

Terapeuten skriver ned begrepet og må også ta hensyn til andre faktorer. Dette inkluderer tiden det tar å gi svaret, nivået av ubehag og pasientens ansiktsuttrykk. Holdning, stillhet og repetisjon av det stimulerende ordet kan også være betydelig.

Påliteligheten til Carl Jungs ordforeningstest

Carl Jung oppdaget at dette instrumentet var utmerket for familieterapi. Da han brukte det i disse situasjonene, observerte han lignende responsmønstre. Dette tillot ham å identifisere opprinnelsen til flere problemer.

Jung selv forlot denne testen da interessen for eksperimentpsykiatrien vokste kort tid senere. Likevel fortsatte fagfolk å bruke denne testen fram til 2005. Nå blir den bare brukt i jungiske terapiprogrammer eller som en komplementær prosjektivteknikk.

Hjernen

I 2013 utførte Dr. Leon Petchkovsky en interessant studie om emnet. Gjennom magnetresosansteknikker viste han at ordene fra Jungs ordforeningstest genererte svært avslørende nevrologiske responser hos mennesker. Speilnevroner ble aktivert når folk hørte ord som far, familie, misbruk, frykt, barn, osv.

Det var også noe hjerneaktivitet på områder som amygdala, insula, hippocampus og andre. Resultatene var svært slående hos personer med posttraumatisk stress.

Alt dette beviset viser oss at ordene fremkaller følelser, minner og tanker vi ofte har en tendens til å ignorere. Til tross for at mange kritiserer Carl Jungs ordforeningstest, er det fortsatt en relevant ressurs som flere studier støtter.

Miller, D. B. (2001). A normative study for the word association test among college students. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering.

Ruff, R. M., Light, R. H., Parker, S. B., & Levin, H. S. (1996). Benton controlled Oral Word Association Test: Reliability and updated norms. Archives of Clinical Neuropsychology. https://doi.org/10.1016/0887-6177(95)00033-X

Patterson, J. (2011). Controlled Oral Word Association Test. In Encyclopedia of Clinical Neuropsychology. https://doi.org/10.1007/978-0-387-79948-3_876

Ross, T. P., Calhoun, E., Cox, T., Wenner, C., Kono, W., & Pleasant, M. (2007). The reliability and validity of qualitative scores for the Controlled Oral Word Association Test. Archives of Clinical Neuropsychology. https://doi.org/10.1016/j.acn.2007.01.026

Petchkovsky, L. (2017). Advances in functional brain imaging technology and developmental neuro-psychology: their applications in the Jungian analytic domain. Journal of Analytical Psychology. https://doi.org/10.1111/1468-5922.12320