Cambridge-erklæringen: Dyr er bevisste vesener
Cambridge-erklæringen om dyrs bevissthet var en milepæl innen vitenskapen, men fremfor alt et vendepunkt i forholdet mellom menneske og natur. Faktisk kom flere av de mest prestisjefylte forskerne i verden sammen for å lansere en definitiv konklusjon: Dyr er bevisste vesener.
Dette manifestet ble lansert etter flere konferanser der temaet bevissthet hos mennesker og dyr ble diskutert. Cambridge-erklæringen om dyrs bevissthet ble utviklet av en internasjonal gruppe nevrovitenskapsmenn, nevrofarmakologer, nevrofysiologer, nevroanatomer og beregningsnevrovitenskapsmenn, i nærvær av Stephen Hawking.
Men hva betyr utsagnet om at dyr er bevisste vesener? På en generell måte betyr det at de oppfatter sin egen verden og verden rundt seg. Videre merker de forskjellen mellom sitt vesen og andres, og mellom sin individuelle eksistens og andres.
La oss se hvilke andre påstander som ble fremsatt i Cambridge-erklæringen om dyrs bevissthet .
“Vi kom til enighet om at nå kanskje var tiden for å komme med en uttalelse for offentligheten … Det er kanskje åpenbart for alle i dette rommet at dyr har bevissthet; det er ikke åpenbart for resten av verden.”
– Philip Low –
Cambridge-erklæringen om dyrs bevissthet
Cambridge-erklæringen om dyrs bevissthet ble avgitt 7. juli 2012 ved University of Cambridge (UK). Nevrovitenskapsmannen Philip Low var ansvarlig for å utarbeide det endelige manifestet. Han er en av de mest respekterte ekspertene i verden innen forskning på dyrenes nervesystem.
Forskere mente at det var behov for å komme med denne uttalelsen, siden det tidligere eksisterte ideer om at dyr ikke hadde bevissthet. Dette var basert på ideen om at bevissthet var avhengig av neocortex, et område unikt for den menneskelige hjernen.
Fremskritt innen nevrovitenskap har imidlertid vist at områdene i hjernen som skiller mennesker fra andre dyr, ikke er de som er relatert til bevissthet. I tillegg er hjernen til andre dyr langt mer kompleks i visse andre aspekter sammenlignet med mennesker.
Dyr og bevissthet
I Cambridge-erklæringen ble det ikke bare slått fast at dyr var klar over sin eksistens og om verden. Det ble også påpekt at denne bevisstheten lar dem oppleve tilstander av nytelse og lykke, så vel som smerte og lidelse.
Ekspertene indikerte at hos mennesker forårsaker affektive tilstander opphisselse i subkortikale nevrale nettverk. Studier viste at dette også skjer hos dyr. Det ble bekreftet ved å forårsake en kunstig eksitasjon av visse områder av hjernen. Hos både mennesker og dyr ble resultatet en viss affektiv tilstand. Derfor ble det konkludert med at dyr opplever emosjoner og følelser på samme måte som mennesker.
Det ble også vist til forsøk utført med hallusinogener. Som vi vet, forårsaker disse stoffene en synlig endring av bevisstheten hos mennesker. I ulike eksperimenter ble denne typen produkt administrert til dyr og resultatene var virkelig like. Dette antyder at emosjonelle opplevelser ikke er så forskjellige mellom vår art og andre.
Andre interessante fakta ble også avdekket:
- Det er ikke klart hvordan de mer utviklede dyrene (annet enn mennesker) endrer sin bevissthet.
- Ingen dyr er masochister. De utfører tilsiktede handlinger, søker sitt eget velvære, utover bare instinkt.
- Hos mange dyr er hjernehalvdelene ikke koblet sammen. Det er ikke kjent om dette tyder på at de har mer enn én bevissthet.
- Elefanter, skjærer, delfiner og noen fisker kjenner seg igjen i speilet.
Implikasjonene av Cambridge-erklæringen
Det viktigste aspektet ved Cambridge-erklæringen er at den tydelig fastslår at dyr er bevisste vesener og derfor “sansende”. Dette betyr at de har evnen til å oppleve situasjoner som positive eller negative, og til å føle seg lykkelige eller lide.
Hovedvirkningen av dette manifestet ligger i det faktum at det setter spørsmålstegn ved alle de aktivitetene som involverer en form for dyremishandling. Disse spenner fra tyrefekting til industriell produksjon av dyr for konsum av kjøttet deres.
Til slutt er det viktig å merke seg at forskerne som produserte Cambridge-erklæringen refererte til pattedyr, fugler og “mange andre skapninger”, for eksempel blekkspruter. Uten tvil er dette en av mange saker som sannsynligvis vil forandre verden i nær fremtid.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Low, P., Panksepp, J., Reiss, D., Edelman, D., Swinderen, B., & Koch, C. (2012). Declaración de Cambridge sobre la Conciencia.
- Rosene, D. L., & Van Hoesen, G. W. (1977). Hippocampal efferents reach widespread areas of cerebral cortex and amygdala in the rhesus monkey. Science, 198(4314), 315-317.
- TERUEL, F. M. (1996). Recompensa y placer: de los mecanismos cerebrales a los procesos psicológicos. Hormonas, instintos y emociones, 149.
