Bør vi kalle avhengighet tilknytning i stedet?
For hundre år siden ble rusmidler forbudt for første gang. I dette århundret av “krigen mot rusmidler” har utallige professorer og guvernører fortalt folk historier om avhengighet. De har blitt så forankret i våre sinn at vi tror at de er sanne. Bør vi egentlig kalle avhengighet tilknytning i stedet?
American Chemical Society har endret spillereglene. De sier at avhengighet av rusmidler, alkohol og andre ødeleggende stoffer ikke er resultatet av en “personlig feil”. Faktisk er det det naturlige resultatet av hjernes kjemi, og ligner på tilknytning.
Flere eksperimenter har vist at det som fører til avhengighet er et behov for dopamin. Dette er nevrotransmitteren som er involvert i vår “grad av lykke” (Newcombe, 2016).
Rusmidler går gjennom en del av hjernen som kalles area tegmentalis ventralis. Denne delen av hjernen er bedre kjent som “belønningssenteret”. Dette er hvor hjernen bearbeider alt du gjør som gjør at du føler deg bra. Det er også hvor hjernen produserer dopamin, kjemikalet som gir deg glede, ifølge The Washington Post.
For eksempel kan noen bli avhengig av dopamin fordi de ikke har funnet noe annet å være avhengig av. Med andre ord, er ikke det å være edru det motsatte av å være avhengig. Det er menneskelig forbindelse.
“Avhengighet er kanskje en sykdom i ånden.”
-Osamu Dazai-
Nøkkelen er å forstå hvorfor vi handler slik vi gjør
Stoffer får deg ikke nødvendigvis til å føle deg bra i seg selv – det er faktisk signalene de sender til hjernen og kroppen din som gjør dette. Noen typer rusmidler kan øke dopaminnivået ditt til 10 ganger over normalen.
Det hjernen din gjør for å tilpasse seg til denne overbelastningen av dopamin, er å redusere hvor mange reseptorer den har for det spesifikke kjemikalet. Dermed vil en som er avhengig ende opp med å ha behov for mer og mer av et rusmiddel for å føle seg bra.
Den britiske forfatteren Johann Hari har også samlet noen bevis om “mennesker som lever i et lykkelig miljø”. Disse menneskene får i utgangspunktet riktige mengder dopamin i dagliglivet sitt. Ifølge bevisene hans, har de mindre sannsynlighet for å utvikle rusavhengighet (Swanson, 2015).
“Hver avhengighet starter med smerte og ender med smerte.”
-Eckhart Tolle-
Det motsatte av avhengighet er ikke å være edru, det er menneskelig forbindelse og tilknytning
Hari siterte også Bruce Alexander, en psykologiprofessor i Vancouver, Canada. Han sier at “Avhengighet er en tilpasning til omgivelsene dine og et slags bur” (Alexander, 2010).
Han oppdaget noe veldig merkelig i et av eksperimentene sine. Rottene han studerte som drakk vann med kokain frem til de døde, var alltid alene i burene sine. De hadde ikke noe annet å gjøre enn å bruke rusmidler. Dermed lurte han på hva som ville skje dersom han prøvde å endre omgivelsene deres.
Rat Park-eksperimentet og avhengighet
Det er dette som førte til at Alexander lagde Rat Park-eksperimentet, som i utgangspunktet var et morsomt bur hvor rottene hadde tilgang til fargerike baller, mat av høy kvalitet, tunneler å løpe rundt i, og mange andre rotter å samhandle med. Det var alt enn rotte noensinne kunne drømme om, og mer.
Det Alexander gjorde, var å plassere to vannflasker i buret som rottene kunne drikke fra. En var blandet med kokain, og den andre var ikke det. Alle rottene begynte å drikke fra begge flaskene.
Han la merke til at alle rottene som hadde et bra liv i buret, ikke likte vannet med rusmidler. Generelt unngikk de å drikke det og drakk en fjerdedel mindre av det enn de isolerte rottene. Ikke en eneste av rottene i det store buret døde. De ensomme, ulykkelige rottene, derimot, ble avhengige.
De lykkelige rottene utviklet ikke en avhengighet til rusmidlene, nettopp fordi de hadde sunnere tilknytninger til omgivelsene sine. De ulykkelige rottene måtte imidlertid skape en tilknytning til rusmiddelet for å få finne positive stimuli.
Det samme eksperimentet på mennesker
Først trodde Alexander at dette var spesifikt for rotter. Så fant han imidlertid ut at et lignende eksperiment ble gjort på mennesker: Vietnamkrigen.
Magasinet Time sa at det var “like vanlig å bruke heroin som det var å tygge tyggegummi” blant amerikanske soldater. Ifølge Archives of General Psychiatry utviklet omtrent 20 % av de amerikanske soldatene en heroinavhengighet mens de var der.
Den samme studien uttalte at nesten 95 % av alle de avhengige soldatene klarte å slutte. Noen begynte på rehabiliteringsprogrammer. De gikk fra et forferdelig bur (Vietnam) til hyggelige, varme steder (hjemmene deres) og ville ikke lenger bruke rusmidler.
Alexander argumenterte med at denne oppdagelsen var en stor prestasjon. Han sa at den gikk mot den konservative ideen om at avhengighet er egoistisk og den liberale ideen om at avhengighet i utgangspunktet er en kjemisk kidnapping av hjernen din.
Han mente at det i stedet var en tilpasning. Kanskje problemet ikke er avhengigheten i seg selv, men mangelen på tilknytning og behovet for å klenge seg til noe som kanskje kan erstatte det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alexander, B. (2010). The globalization of addiction: A study in poverty of the spirit. Oxford University Press.
- Newcombe, R. (2016). Chasing the Scream: The First and Last Days of the War on Drugs. Drugs and Alcohol Today, 16(3), 229.
