Bestemoren min, en psykolog

Alle tenker at de er psykologer – eller at de har noen psykologirelaterte evner – takket være alle årene de har med erfaring. Dette yrket går imidlertid langt utover vanlig kunnskap.

Bestemoren min er nesten 90 år gammel, og hun sitter i favorittstolen sin. Blikket hennes inspirerer til den freden om at alt vil bli greit. Tiden som går forbi snakker om familie, om å nyte hvert år sammen og om å kunne å sitte sammen rundt bordet. Hun er bestemoren min, og hun hevder at hun er en psykolog.

Veggene i huset hun er så stolt av har ingen diplomer. I stedet henger det innrammede bilder av barna der, samt noen bilder ingen egentlig vet hvor kommer fra. I tillegg henger det et flyfoto av landsbyen hun vokste opp i der.

Mens oppmerksomheten hennes er rettet mot romanen hun leser, tenker jeg på psykologi. Jeg lurer på hva som er grunnen til at hun tror at hun har og kan ta i bruk kunnskapen fra dette feltet. Jeg ser henne for meg som en ung kvinne på høyskolen, og smiler. Bestemoren min, psykologen.

Bestemoren min, en psykolog – Utover en grad

Mange tror at de vet om psykologi uten å ha gått på høyskolen. De er enten flinke til å lytte, eller de tror at de er det, og også ganske støttende og flinke til å gi råd. De kan ikke se for seg å behandle noen med depresjon, men de kan oppmuntre en person etter et sterkt følelsesmessig sjokk eller noen som sørger. Ja, de kan roe ned en person som går gjennom et øyeblikk av angst.

De har fått mange erfaringer i løpet av livet. I tillegg har de gått ansikt til ansikt med og kommet seg over livets veikryss. Dermed har de mange tips som i det minste har fungert én gang. Ikke bare det, men de mener også at de vet alt om følelser fordi de har opplevd dem på et eller annet tidspunkt. De har vært nødt til å forhandle med dem ved mange anledninger, og har lykkes i å gjøre det. Likevel tror de at de kan samle sammen alt dette i kun én oppskrift. En løsning basert på konklusjonene de har tatt basert på deres egne samling av individuelle erfaringer. De ser andre og kan sette pris på velkjente territorier.

Å bli en psykolog

Med andre ord, er denne artikkelen om de menneskene som kanskje har det som trengs for å bli en god psykolog. De kan imidlertid ikke fullføre det profesjonelle puslespillet fordi de mangler visse deler.

Dette er et viktig konsept fordi denne måten å tenke på ikke er så harmløs som vi kanskje tror. Den kan være det når det gjelder bestemoren min, ettersom hun ikke prøver å tjene på det. Det er imidlertid ingen tvil om at det er skadelig i andre tilfeller. Faktisk, hvis du tar en titt på den profesjonelle verden,  vil du raskt legge merke til de mange forskjellige pseudo-fagpersonene som befinner seg i den. Noen av dem gjemmer seg, som på et kostymeball, mennesker uten utdanning. De fremstiller seg selv som et gyldig alternativ til fagpersoner som er utdannet som psykologer. Disse menneskene er kjærlighetsrådgivere og “life coaches”. Faktisk, for å nevne alle de pseudo-psykologiske typene, hadde jeg behøvd en hel artikkel.

Trening som en profesjonell vei i livet

Hva er det egentlig de mangler? Hvorfor er de ikke psykologer? Vel, det er fordi de ikke har den nødvendige treningen eller utdanningen. De har ikke støtte fra studiene som er basert på vitenskapelige metoder. Med andre ord, bør en psykolog foreslå den intervensjonstypen som passer best i pasientens spesifikke tilfelle. De må maksimere muligheten de har for å lykkes og ta forholdet mellom ressursinvestering og resultatene i betraktning.

For å gjøre dette, må terapeuten vite et par ting, inkludert de beste måtene å oppdatere seg på. Dermed vil ikke forskning være til nytte hvis fagfolkene som må prosjektere og designe innblandinger ikke er følsomme.

Ja, erfaringen er nødvendig. Med andre ord er en psykolog født, men også skapt. Det er øvelse som skjerper intuisjonen deres og omrisser den ubevisste kliniske praksisen. Den der det potensialet jeg nevnte tar form: evnen til å ta beslutninger, til å lytte, til å sette seg selv i den andres sko, osv.

Konklusjon

Det å si at en hvilken som helt person kan være en psykolog utenfor dette rammeverket er som å tenke at noen er “litt lege” fordi de en gang hadde en forkjølelse og ble kvitt den. Psykologi, som medisin, går utover enkle problemer med en rask løsning som helbredes med tiden.

Dermed er ikke min kjære bestemor en psykolog. Hun har mange erfaringer og er utstyrt med den typen klokskap som gjør at du husker mange av hennes vellykkede løsninger og forslag. Det hun imidlertid mangler, er kunnskap når det gjelder hva forsking har å si om lidelser som generalisert stress og depresjon. En ekte psykolog er mer følsom for det faktum at en fagperson ikke bør foreslå en intervensjon i form av å gi råd.