Behandling av angst: medisinbruk og bivirkninger du burde kjenne til

Behandling av angst: medisinbruk og bivirkninger du burde kjenne til

Siste oppdatering: 12 juli, 2018

Det er flere resepter gitt for Aprazolam enn andre medisiner for behandling av angst, panikkanfall, eller intenst stress. De kommersielle navnene Xanor eller Xanax, høres kanskje mer familiære ut for oss. Dette er en høyst effektiv psykiatrisk medisin. Imidlertid må bruk og administrasjon nøye overvåkes for å unngå toleranse- og avhengighetsproblemer.

Vi har kanskje alle hørt om Xanor. Men vi er vanligvis ikke kjent med en del av tingene angående denne medisinen som det er viktig å ha kjennskap til. Først og fremst, dette er en middels langtidsvirkende benzodiazepin. Dette betyr at den virker relativt raskt, noe som er meget viktig når vi opplever et plutselig angst- eller panikkanfall.

Alpraooam, markedsført under navn som Xanor elle Xanax, blant andre, er avledet fra benzodiazepiner og er brukt for behandling av angst.

Alprazolam er også et antidepressiva og beroligende middel. Det er angstdempende, noe som betyr at det ikke foreskrives utelukkende for behandling av depresjon. Det er mer for behandling av angst eller nevrose, noe som kan gå hånd i hånd med depresjon.

Det er, først av alt, et effektivt farmasøytisk alternativ. Imidlertid bør du også være klar over de uunngåelige bivirkningene.

Alprazolam er også et antidepressiva og beroligende middel.

Hva er egentlig Aprazolam?

Alprazolam er den aktive ingrediensen i Xanor, eller Xanax. Hver tablett inneholder, generelt, 0.5 mg av denne ingrediensen. Resten av tabletten består av laktosemonohydrat, microkrystallinsk cellulose, maisstivelse, dokusat (85%) med natriumbenzonat (15%), silikondioksid kolloidal, magnesium stearat, osv.

Det bør bemerkes at Upjohn Laboratories (nå en del av Pfizer) først syntetiserte Alprazolam på 60-tallet som alternativ til barbiturater. Disse tablettene er enormt vanedannende, noe vi allerede er klar over, og de har alvorlige bivirkninger. Imidlertid var det først i 1981 at de begynte å bli solgt som den første medisinen godkjent for behandling av panikkanfall. Det hadde umiddelbar suksess, så stor suksess at det er det mest foreskrevne benzodiazepinet i verden idag.

Er Alprazolam foreskrevet kun for behandling av angst?

Natalia har tatt Alprazolam i seks år. Hun har ikke tatt det kontinuerlig, og bare i små doser, bare når angst hindrer henne i å reagere eller tenke normalt. Hun tar det når hun får et panikkanfall eller føler at stress hindrer henne i å arbeide, eller til og med i å ta vare på sine barn.

Det hele begynte med at faren døde, en uventet og traumatisk opplevelse som hun ikke har vært istand til å overkomme. Hennes familielege, etter å ha sett hennes tilstand, foreskrev Xanor på en betingelse: hun kan bare ta medisinen når situasjonen er kritisk, aldri kontinuerlig.

Dette er et eksempel på mange tilfeller hvor Alprazolam er nyttig og fyller dets funksjon. Men la oss se på alle dets bruksområder:

  • Behandling av angstlidelse…
  • Panikkanfall.
  • Psykososialt stress eller adaptive lidelser.
  • Angsdepressiv lidelse.
  • Sosial fobi.

Handlingsmekanismen til Alprazolam

Mage-tarmkanalen absorberer medisinen uten problemer. Det har en rask virkning og en biotilgjengelighet på 80% til 90%. Medisinen metaboliseres i leveren og fjernes gjennom urinen. Det er også vanlig for leger å foreskrive pasientdoser som strekker seg fra 0.25 mg til 0.5 mg, tre ganger daglig.

I tillegg er det viktig å huske på at Benzodiazepin-virkemekanismen nesten alltid er den samme: den virker på GABA-reseptorer. Imidlertid er strukturen av Alprazolam spesiell. Den er meget lik strukturen av trisyklisk antidepressiva. Alle genererer en beroligende, hypnotisk og antikonvulsiv effekt, så vel som et mer bemerkelsesverdig potensiale for reduksjon av angst. Dette benzodiazepinet er meget virkningsfullt og fjernes raskt.

Hvilke bivirkninger har medisinen?

Hvilke bivirkninger har medisinen?

Alprazolam, i likhet med alle medisiner, og spesielt alle psykoaktive medisiner, har bivirkninger. Du bør aldri ta denne medisinen i mer enn 12 uker (tid for nedtrapping er inkludert her).

Din lege eller terapeut vil alltid vurdere situasjonen. I tillegg vil de vurdere hvorvidt du burde inkludere andre medisiner i din behandling. De vil, i tillegg, vurdere reduksjon av dose, eller begynne den progressive nedtrappinen av Alprazolam (å avslutte medisineringen brått, har negativ virkning).

La oss se på noen av bivirkningene av denne psykiatriske medisinen:

Mest vanlige bivirkninger

  • Døsighet.
  • Hodepine.
  • Forstoppelse.
  • Diaré.
  • Tørr munn.

Mer alvorlige bivirkninger

  • Endret koordinasjon.
  • Økt eller redusert appetitt.
  • Utmattelse.
  • Svekket hukommelse.
  • Angst og øket puls.
  • Søvnløshet.
  • Forvirring, vanskeligheter med fokusering av oppmerksomhet.
  • Kvalme, oppkast eller diaré.
  • Vesentlige endringer i sexlyst.
  • Menstruelle uregelmessigheter.
  • Urinretensjon.
Bivirkninger av Xanor

Hvilke motsetninger har Alprazolam?

Leger anbefaler ikke Alprazolam til alle pasienter. Der er eksepsjonelle tilfeller som helsepersonell må ta i betraktning:

  • Pasienter med trangvikelglaukom kan ikke behandles med denne medisinen.
  • Pasienter med luftveissykdommer eller med luftveis- eller nyreinsuffisiens kan ikke ta Alprazolam for å behandle angst.
  • Gravide og ammende kvinner burde ikke ta denne medisinen.

Selv om Alprazolam er effektiv for nødvendig behandling av angst, så er ikke psykiatriske medisiner den definitive løsningen. Kompletterende psykiatrisk terapi er, uten tvil, den beste måten å løse den underliggende årsaken til problemet på.

Bibliografiske referanser

Salazar, M.; Peralta, C.; Pastor, J. (2011). Manual of Clinical Psychopharmacology. Madrid, Editorial Mèdica Panamericana.

Caplan, JP, Epstein, LA, Quinn, DK, Stevens, JR, y Stern, TA(2007). Efectos neuropsiquiàteros del abuso de medicamentos recetados. Neuropsychology Review, 17 (3), 363-80. doi: http://dx.doi.org-10.1007-s11065-007-9037-7

Gomèz, M. (2012). Psicobiologia. Manual CEDE de Preparaciòn PIR.12. CEDE. Madrid.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Salazar, M.; Peralta, C.; Pastor, J. (2011). Manual de Psicofarmacología. Madrid, Editorial Médica Panamericana.
  • Caplan, JP, Epstein, LA, Quinn, DK, Stevens, JR, y Stern, TA (2007). Efectos neuropsiquiátricos del abuso de medicamentos recetados. Neuropsychology Review , 17 (3), 363-80. doi: http: //dx.doi.org/10.1007/s11065-007-9037-7
  • Gómez, M. (2012). Psicobiología. Manual CEDE de Preparación PIR.12. CEDE: Madrid.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.