Avsky: Den glemte sinnsstemningen

Vi føler vanligvis avsky når vi holder på å spise noe vi ikke liker, men noen ganger kan vi også føle avsky når vi tenker på en idé eller livsstil. Er avsky muligens en kulturell tilstand?

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Francisco Javier Molas López

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Vi snakker ikke mye om avsky, selv om det er en av de grunnleggende sinnsstemningene. Når vi vil spise noe, men oppdager en ubehagelig lukt, bestemmer vi oss automatisk for å kaste det. Det samme skjer når vi lukter noe ubehagelig på kjøkkenet og automatisk vet at noe har blitt dårlig, og vi trenger å kaste det for å beskytte helsen vår.

Husker du forrige gang du opplevde avsky? Hvordan følte du deg? Skjedde det med mat? Prøvde du maten igjen? Ville du klart å spise et insekt? Tror du at det å oppleve avsky for et eller annet er en kulturell sak?

Fra ung alder, er avsky noe som finnes i livet vårt. Av denne grunnen, er det viktig å vite hva som ligger bak denne sinnsstemningen. Noen ganger er det mer, som måten vi opplever verden på, som ligger bak avskyen. La oss se nærmere på dette.

Når opplever vi avsky?

Vi føler avsky når vi spiser noe som har blitt dårlig eller er i ferd med å bli dårlig. Avsky er en adaptiv reaksjon som forhindrer oss fra å skade helsen vår i visse situasjoner. Men denne sinnsstemningen kan også komme fra en idé vi avskyr. Dette betyr at intensjonen om å unngå å bli smittet av noe, ligger bak denne sinnsstemningen.

La oss gi deg et eksempel:
Når vi åpner kjøleskapet, klar for å spise en deilig skive vannmelon, og finner ut at den er halvveis råtten, ender vi automatisk opp med å kaste den. Den råtne tilstanden informerer oss om at den kunne gjort oss syk. Et annet eksempel kan være at vi vil helle melk i kaffen vår, men vi lukter noe surt når vi åpner kartongen. Dette gjør at vi heller melken ned i vasken.

Det ekle utseendet og lukten til mye mat forteller oss at vi heller bør kaste det vekk enn å spise det, da det kan gjøre oss syke. På samme måte, kan vi tenke på avsky som en adaptiv sinnsstemning som beskytter oss fra farlige situasjoner.

I følge forskjellige studer, er avsky relatert til insular cortex i hjernen. Skader i denne strukturen, vil faktisk forhindre individet fra både å oppleve denne sinnsstemningen og å kjenne den igjen hos andre.

Er det kulturelt?

Opplevelsen av avsky varier mellom kulturer. Til tross for at det er en sinnsstemning som hjelper oss å unngå kroppslig skade, er det sant at visse ting kommer an på kultur. For eksempel vil visse matvarer føre til avsky til tross for at de ikke er giftige. Men det er viktig å nevne at denne sinnsstemningen er fulgt av et karakteristisk ansiktsuttrykk som kan observeres hos mennesker som er blinde fra fødselen av, i tillegg til å ha en fysiologisk, psykisk og atferdsrespons.

Et eksempel er Spanias nasjonalrett Paella, som inneholder reker. Selv om denne retten er sett på som en delikatesse i det landet, vil få spanjoler føle seg begeistret over muligheten til å spise en tallerken med gresshopper eller sirisser. Allikevel er dette sett på som en reell delikatesse i andre land, akkurat som paella er i Spania. I andre igjen, vekker de den dypeste avsky.

En oppskrift kan smake deilig for noen, og grusomt for andre, selv i samme land. Snegler representerer et klart eksempel på dette, og kanskje lutefisk og smalahove dukker opp i tankene dine. Derfor er denne sinnsstemningen også avhengig av individets personlighet og opplæringen de har fått.

Det er sant at det er mer grunnleggende ting som får oss til å føle avsky, som en kvalmende lukt, men det er viktig å ta med i betraktningen den påvirkningen kultur har på oss. Avhengig av kulturen vår, kan vi føle mer eller mindre avsky når det kommer til forskjellige ting.

Ideologisk avsky

Uten tvil, vil det å oppleve avsky beskytte oss fra giftstoffer. Men denne sinnsstemningen går forbi mat. Mange mennesker viser også den avskyen de føler mot en annen kultur, rase, religion eller land, blant andre ting.

Noen mennesker opplever andre ideologier som giftig mot dem selv. De tror at disse ideologiene kan skade deres tro, eller generelle liv. Denne typen avsky leder til for eksempel rasisme og fremmedfrykt. Om vi ser på andre raser og mennesker som giftige, avviser vi og unngår dem.

Ifølge resultatene til Paul Rozin, en psykolog som dedikerte sitt liv til å studere denne sinnsstemningen, er avsky en avvisning av ting som får oss til å glemme vår dyreaktige natur.

Rozin og hans samarbeidspartnere påpekte at selv om avsky er en forsvarsmekanisme som dukket opp for å unngå dårlig mat, har den litt etter litt gått vekk fra disse elementene. Dermed kan vi føle avsky for noen som bryter med våre moralske regler.

I tillegg, ifølge disse forfatterne, vil det faktum at vi føler avsky for mennesker som er rasistiske, voldelige, eller viser andre negative atferder kunne bety at vi beskytter menneskelig verdighet innen den sosiale orden. Hva mener du?