De vanskelige delene ved å kjenne seg selv

For å leve fritt er det nødvendig å kjenne seg selv. Og her snakker jeg ikke om hva jeg liker å spise til frokost, etc. Jeg snakker om de delene som det er vanskeligst for oss å se på og som sårer oss når andre påpeker dem.

Sinnsstemninger som sjalusi, arroganse, feighet og mange andre som er velkjent for de fleste av oss. Se på deg selv og spør “Hva er det som pleier å fylle meg med raseri?” Skal jeg la følelsene få fritt utløp og kanskje til og med utnytte dem for å oppnå det jeg vil ha? Eller skal jeg prøve å skjule dem under en stiv maske og rasjonalisere vekk situasjonen på en overfladisk måte som ikke tar hensyn til noen av min følelser?

Hva ville gå gjennom hodet mitt om andre så meg i den sinnsstemningen? Kan jeg elske meg selv, selv om jeg tillater meg selv å uttrykke negative følelser? Eller vill det kanskje fylle meg med skyld, skam og frykt?

Vi skal fortsette med sinne som vårt eksempel. La oss si at du befinner deg i en situasjon som bare ved å tenke på den, fyller hele kroppen din med raseri. Hold på den følelse en liten stund, uten å dømme eller sette i gang en krangel. Observer hvordan du oppfører deg, hvilke tanker som kommer og hva som ligger bak sinnet, raseriet.

Kanskje vil svaret være “For en upålitelig person den andre personen er! Bla, bla, bla …” Men hva den andre personen gjorde interesserer meg faktisk ikke så mye i dette øyeblikket. Informasjonen vi har er vår egen tolkning av deres handlinger, og det er dette som får meg til å tro at den andre personen mente å såre meg.

Vanskelige følelser

Får vi ofte følelsen av at andre prøver å skade oss eller at andre forventer for mye av oss? Eller kanskje vi opplever at vi dømmes urettferdig, at vi er overlastet med ansvar, maktesløse og foraktede. Hvordan ser din indre dialog ut? Desto dypere du kan grave, desto flere og klarere svar vil du finne.

Under denne utforskende perioden kan vi oppleve hvor dypt våre lærte vaner og oppførsel egentlig sitter. Vi har ofte fått lære oss å reagere på denne måten fra barndommen av. Men som barna vi da var, hadde vi ikke mulighetene eller ferdighetene til å kunne oppfylle våre ønsker og trengte andre for å hjelpe oss å gjøre det. Når vi først forstår hvorfor vi reagerer på en viss måte, og hvilke former for frykt og grunnleggende begjær som ligger bak raseriet, så er det lettere å komme ut av et visst reaksjonsmønster.

Vi er ikke lenger barn. Vi kan ta over kommandoen og selv ta ansvar for våre egne behov uten å måtte vente på at en annen person skal gjøre det for oss. Kort sagt er det på denne måten at vi gradvis vinner vår frihet. Ved å forstå hvorfor vi har visse følelser, ved å høre på dem og ved å erstatte våre automatiske reaksjoner med å agere bevisst ut i fra vår egen kjennskap til hva som faktisk foregår inne i oss. For å leve fritt, må vi vite hvem vi er og følge den veien som vårt indre leder oss til. Å kjenne seg selv er essensielt for å kunne være lykkelig.