Aversjonsbetinging og positiv betinging
Eksperter introduserte begrepene aversjonsbetinging og positiv betinging i den tredje generasjonen av terapier. Noen ganger er de også kjent som kontekstuelle terapier. De er veldig interessante konsepter fordi de er direkte relatert til atferden vår.
Aversjonsbetinging og positiv betinging er hovedsakelig relatert til motivasjon. De har også å gjøre med hvordan makt utøves, både på et generelt nivå, som staten, og på et mer personlig nivå.
Disse to måtene å utøve kontroll på har veldig viktige effekter på din sinnstilstand og holdning til livet. De er til stede hele tiden. Derfor påvirker de din og andre menneskers atferd uten at du legger merke til det engang. La oss se nærmere på hva dette handler om.
“Det er så ironisk at en av få ting i dette livet som vi alle har total kontroll over er holdningen vår, men de fleste av oss lever hele livet og oppfører oss som om vi ikke har kontroll i det hele tatt.”
– Jim Rohn –
Aversjonsbetinging
Aversjonsbetinging inkluderer alle de faktorene som betinger din aversive atferd. Disse faktorene fører til at du unngår visse situasjoner i miljøet. Derfor oppfører personen seg på måter som tillater dem unngå noe de anser som ubehagelig eller smertefullt.
Her er noen eksempler:
- En person løper desperat vekk fordi de tror at de blir jaget av noen som vil skade dem. I dette tilfellet forfølger forfølgeren atferden til personen som de jager. Sistnevnte har lyst til å unngå angriperen sin.
- En jente faller i et basseng og svelger en munnfull med vann. Senere er hun veldig forsiktig hver gang hun er i nærheten av vann. Faktisk vil hun aldri gå i et basseng igjen. Det som skjedde med henne betinget hennes aversjon mot vann.
- En elev gjør ikke ikke leksene sine fordi de var sammen med vennene sine. Dermed forteller de læreren sin at de var syke og derfor ikke kunne gjøre ferdig leksene sine. De lyver for å unngå konsekvensene av deres uansvarlighet.
- En mann unngår å snakke ærlig sammen med sjefen sin. Da han var liten, oppdro foreldrene ham i et veldig restriktivt miljø. De forbød ham fra å uttrykke meningene sine. Hver gang han må snakke med en autoritetsperson, så blir han veldig redd. Det er derfor han unngår det selv om han virkelig trenger å gjøre det.
Positiv betinging
Positiv betinging er en form for betinging der vilje og lyst er i kontroll. Med andre ord tilsvarer det situasjoner der ønsket om å få noe du anser som positivt motiverer atferden din.
Her er noen eksempler:
- En person jogger hver dag fordi de følger en treningsplan. Videre har de satt seg et mål om å nå en viss hastighet eller nivå av utholdenhet. Dermed kommer motivasjonen fra deres vilje til å forbedre ytelsen sin.
- En jente går ut i et basseng og har det gøy og leker i vannet. Hver gang hun ser et basseng, så prøver hun å hoppe ut i vannet. For henne er svømming faktisk synonymt med det å leke. Hun gjør dette fordi hun liker det.
- En elev som ikke gjorde leksene sine tilstår til læreren sin og beklager. Selv om læreren gir dem en dårlig karakter, så stoler de på eleven enda mer nå. I dette tilfellet er derfor forholdet viktigere enn frykten for straff.
- En mann snakker med sjefen sin og andre autoritetspersoner når han trenger noe eller når han vil si noe som han anser som relevant for jobben sin. Han gjør det ærlig og respektfullt, men uten frykt.
Fellesnevneren i alle disse tilfellene er faktoren av lyst. I alle tilfeller oppfører personen seg på en viss måte fordi de ønsker å gjøre det og anser det som gunstig. De har kontroll over handlingene sine og i hver situasjon styrker handlingene deres trivsel.
Aversjonsbetinging og positiv betinging
Vi kan utvide begrepene aversjonsbetinging og positiv betinging til større sosiale nivåer. Statens lover er for eksempel fulle av sanksjoner for de som ikke er i samsvar med de juridiske rammene som den setter.
Mange mennesker oppfører seg for å prøve å unngå straff og sanksjoner. Samfunnet belønner sjelden gode handlinger. I stedet straffer det dem som de anser som dårlige. Dermed fungerer sjelden aversjonsbetinging og positiv betinging sammen i den virkelige verden. Det er for det meste aversjonsbetinging som dominerer.
På makro- og mikronivå genererer aversjonsbetinging frykt, tristhet og underdanighet. På den annen side gir positiv betinging opphav til glade, frie og modige samfunn og mennesker. Aversjonsbetinging og positiv betinging er ikke gjensidig utelukkende. De sameksisterer faktisk i mennesker i mange tilfeller.
Hvilke av disse typer betinginger finnes i livet ditt og hvor påvirker de deg?