Aristoteles og lykke, det ultimate målet

Til stor overraskelse for mange, i mer enn 2000 år har filosofer reflektert over problemstillinger som vi fortsatt tenker på i dag. En av dem gjelder fellesskapets og individets lykke.

Vi ønsker alle å være lykkelige. Men hva er egentlig lykke? Aristoteles stilte dette spørsmålet for århundrer siden. I denne artikkelen skal vi gjennomgå noen av konklusjonene hans.

I sin bok, Den nikomakiske etikk, bygde Aristoteles sin teori om lykke og det gode liv. Dette verket tilhører etikk, en gren av filosofien som stiller spørsmål som: Hva er ondskap? Hva er godhet? Hvordan kan vi handle riktig? Hvordan kan vi ha et lykkelig liv til tross for oppturer og nedturer i tilværelsen?

I denne artikkelen vil vi fordype oss i Aristoteles’ etikk, tanker som fortsatt er gyldige i dag.

Lykke, ifølge Aristoteles

Aristoteles mente at lykke var et sentralt begrep. I den nevnte boken argumenterte filosofen for at lykke er det ultimate målet for menneskelivet. Men hva mente han?

All menneskelig handling er sammensatt av midler og mål. For eksempel, hvis målet ditt er å spise (du er sulten), vil midlet være alle de handlingene du utfører for å tilfredsstille behovet ditt. Dette kan innebære å tenke på hva du vil spise, hvilke ingredienser du trenger, kjøpe og tilberede dem osv.

Ifølge Aristoteles har vi som mennesker et ultimat mål. Med andre ord, settet med midler og mål som vi har utført gjennom livet vårt sikter alle mot et visst punkt. Derfor, hvis du spør en gammel mann om han har hatt et lykkelig liv, vil svaret hans inkludere alle handlingene han har utført gjennom hele sin eksistens.

Aristoteles mente at unge mennesker ikke kan strebe etter lykke på den måten han foreslo, siden den bare kan nås gjennom praksis og erfaring. Barn og unge er imidlertid på et tidligere stadium, hvor læring dominerer. Jo mer erfaring de akkumulerer, jo nærmere kommer de å oppnå lykke, forstått av Aristoteles som livets ultimate mål.

Dyd og lykke

For Aristoteles var dyd et annet viktig begrep, siden vi ved å strebe etter det kan oppnå lykke. Dyd forstås som den optimale eller utmerkede ytelsen til en funksjon eller handling. Disse handlingene er våre karaktervaner, handlingene som danner oss som dydige mennesker. De kan betraktes som enten gode eller dårlige.

Derfor mente Aristoteles at lykke er en tilstand av fullstendig velvære oppnådd gjennom praktisering av dyd. Det er komplett fordi det er det eneste som kreves for at livet skal ha verdi i seg selv.

Aristoteles var av den oppfatning at dyd oppnås gjennom praksis og vane. Det er en øvelse. Han hevdet at vi ikke er født dydige, men vi blir det. Følgelig mente han at lykke ikke oppnås ved en tilfeldighet, men er et resultat av konstant og vedvarende innsats.

Etiske dyder og lykke

Aristoteles mente at etiske dyder, eller karakterens fortreffelighet, står i kontinuerlig spenning mellom vilje og fornuft. Vi må ikke glemme at han mente at fornuft og tanker skiller menneskets funksjon fra andre arter. Imidlertid vet vi at vi som mennesker ikke bare er utstyrt med intelligens, men vi har også ønsker eller lidenskaper.

Av denne grunn er det viktig å fremheve vanens rolle i veien for etiske dyder og lykke. Vi kan tross alt ikke lage dydige handlinger og karakterer på en gang. Så fornuften må regulere våre ønsker om å oppnå dyd. Hvordan gjør vi det? Via et annet av Aristoteles sine begreper: midtpunktet eller medianen.

Midpunktet og oppnåelse av lykke

Aristoteles hevdet at dyd er balansen mellom to ytterpunkter. Fortreffelighet av karakter oppnås når den rette harmonien er funnet mellom disse ytterpunktene, hvorav den ene er overskudd og den andre er mangel. For eksempel er moderasjon midtpunktet eller balansen mellom dets overskudd, som er løssluppenhet, og dets mangel, som er savn.

Jo mer vi streber etter å ha balanserte karakterer, jo mer beveger vi oss mot midtpunktet og unngår ekstremer. Bare gjennom gjennomføring av handlinger kan vi lære og tilegne oss etiske dyder. For eksempel, hvis vi ønsker å være rettferdige, må vi utføre rettferdige handlinger.

Vilje og valg: veien til lykke

Aristoteles mente at handlingene som teller er de som vi utfører i full bruk av vår frihet og full kunnskap om omstendighetene. Derfor, hvis noen blir tvunget til å gjøre noe eller gjør det under tvang, er ikke denne handlingen moralsk relevant.

I tillegg til vane er midtpunktet basert på valg, som er et resultat av overveielse eller refleksjon. Her spiller midler og mål en viktig rolle. For et gitt formål, vurderer vi de beste måtene å gjennomføre det på. Dermed kan tanken betraktes som en handlingsplan som i det hele leder oss på veien til lykke.

Fellesskap og lykke ifølge Aristoteles

Aristoteles hevdet at lykke ikke kan oppnås isolert, men er en integrert del av et godt liv i et samfunn. Faktisk er lykken til helheten viktig, ikke bare lykken til det isolerte individet. Dyd er avgjørende for å leve i harmoni med andre, og lykke oppnås når vi lever i dydige fellesskap.

For tiden har Aristoteles sin forskning i Den nikomakiske etikk blitt gjenopptatt for å reflektere over hvordan hans filosofi kan hjelpe oss til å tenke, ikke bare om våre lokalsamfunn, men også om utdanning. Som vi nevnte tidligere, betyr ikke lykken til det isolerte individet like mye som fellesskapets lykke.

Derfor var Aristoteles forpliktet til en utdanning av dyder der klokskap er den dominerende dyden.

Aristoteles og dagens lykkebegrep

For å oppsummere kan vi si at Aristoteles mente at lykke er det ultimate målet for menneskelivet og oppnås gjennom praktisering av dyd. På sin side oppnås dyd gjennom øvelse og vane. Videre former rasjonelle og intelligente valg for utførelse av sluttmål en dydig karakter. På samme måte er lykke definert som en tilstand av balanse og gjennomsnittlighet. Dessuten er det viktig å leve i harmoni i et dydig fellesskap.

Hans forklaring er imidlertid langt fra det nåværende, noe utålmodige, konseptet om lykke. For noen innebærer faktisk lykke å skaffe seg materielle goder. For andre er det å unngå visse opplevelser, for eksempel smerte.

Som du kan se, hadde Aristoteles sin egen idé om lykke. Selv om det er mange år siden han formulerte det, er det likevel verdt å vurdere. Hvorfor ikke plukke det du vil fra det, vurdere hva som gjør deg lykkeligst, og utvikle din egen definisjon av lykke?