Arbeidshukommelse - lageret som aldri stopper opp

Vi bruker alle vår arbeidshukommelse i alle typer aktiviteter og daglige oppgaver. Når vi regner ut hvor mye det vi handler i butikken vil koste og når vi skriver notater. Når vi prøver å kalkulere prosenten av noe eller når vi har en samtale. Alle disse oppgavene bruker vår arbeidshukommelse. På grunn av dette er suksessen av disse oppgavene avhengig av hvor godt vår arbeidshukommelse fungerer.

Arbeidsminne, også kalt for operasjonsminne, er en type korttidshukommelse som er ansvarlig for lagring og midlertidig handling av informasjon. Det er en type hukommelse som beholder viss informasjon tilstede i hjernen og samtidig utfører komplekse kognitive oppgaver. Vi kan kalle det for operasjonsrommet i hjernen – det holder både pasienten og kirurgen. Logisk sett er resultatet avhengig av hvordan du utfører to prosesser samtidig.

Hva er hovedkaraktertrekkene av arbeidshukommelse?

Hovedkaraktertrekkene av arbeidshukommelsen er:

• Den har begrenset kapasitet (mellom 5 til 9 ting)
• Den er svært aktiv – den handler og endrer informasjon
• Den oppdaterer innholdet sitt hele tiden
• Den jobber veldig nært med langtidshukommelsen. Den kan jobbe med innhold som er lagret i denne typen minne og samtidig med innhold som er lagret i korttidshukommelsen.

Viktigheten av arbeidshukommelsen

Har du noen gang prøvd å si et telefonnummer høyt og når det kommer til å ringe det 10 sekunder senere kan du ikke huske det? Det er da vi oppdager relevansen av vår arbeidshukommelse i hverdagen vår. Vi kan også se hvor viktig det er å trene den og holde den i form.

Arbeidshukommelsen er fundamental i avgjørelsesprosessen og for den korrekte funksjonen av ledende funksjoner. Dette er spesielt i tilfellet når det er et sterkt behov for oppmerksomhet og for å planlegge handlinger. Dens innblanding i forståelsen av muntlig og skriftlig språk er på grunn av det faktum at den kan holde hvert ord aktivt, gjenkjenne det og analysere det. Deb kan også sammenligne det med andre ord og kombinere det med informasjon som er lagret i andre typer av hukommelse. Eller med informasjon som kommer gjennom våre sanser i det øyeblikket.

Arbeidshukommelsen er motoren av vår kunnskap og tankegang. På grunn av dette er den essensiell i mentale oppgaver som matematikk, helt logisk tenkning og perseptuell-motorkontroll. Den er også forbundet med forskjellige typer av læring, som å lese og å lære matematikk. En person som har en hjerneskade som er knyttet til hukommelsesproblemer, vil kanskje ikke klare å definere et ord eller bestemme om to ord har samme fonetikk.

Er korttidshukommelsen det samme som arbeidshukommelsen?

Korttidshukommelsen lar deg beholde en begrenset mengde av informasjon for en kort periode av tid. Det er ansett som et “passivt lager”, som er begrenset i både kapasitet og lengde. På den andre siden, arbeidshukommelsen lar oss utføre bevisste kognitive prosesser som krever oppmerksomhet, tilbakeblikk, handling, organisering og etablering av forbindelser med langtidshukommelsen.

Til tross for denne klare konseptuelle forskjellen, er det en debatt om arbeidshukommelsen er det samme som korttidshukommelsen. På den ene siden sier en stor del av forskere at disse to “lagrene” er et eneste midlertidig lagersystem i seg selv, eller at de blir til et. De lar hjernen jobbe med informasjon for å løse eller utføre komplekse kognitive oppgaver.

Men, det ekstreme motsatte, er at noen forfattere mener at begge systemene er forskjellige og utfører forskjellige oppgaver. Ifølge dem, involverer korttidshukommelsen bare lager. Arbeidshukommelsen involverer behandling, lager og handling.

Hvordan arbeidshukommelsen fungerer: den flerdelige modellen

For å klare å forklare hvordan den fungerer, foreslo Baddeley og Hitch en unik modell som delte arbeidshukommelsen inn i 4 deler:

1. Sentral-eksekutive: Denne delen har ansvar for å veilede, kontrollere og koordinere alle andre systemene. Den er ikke medtager i lageroppgaver. Den er sett på som et veiledningssystem som lar oppmerksomheten fokusere på endring (selektiv oppmerksomhet).

2. Fonologisk løkke: Denne lar oss oppnå et ordforråd. Den er essensiell i utviklingen av andre intellektuelle evner. Den er delt i to systemer: det passive fonologiske lageret, som opprettholder muntlig informasjon, og den sub-verbale gjennomgangen. Dette “oppdaterer” og opprettholder den informasjonen.

3. Visuospatial arbeidshukommelse: Dette lar oss å se objekter, finne et hus eller spille sjakk. Det er også delt i to: den visuelle bufferen og den indre skribenten, som har de samme funksjonene som komponentene av den fonologiske løkken.

4. Episodisk buffer: Dette tillater sammenkoblingen av informasjonen fra den fonologiske løkken og den visuo-spatiale agendaen, i tillegg til at det representerer langtidshukommelsen.

Nevroanatomiske strukturer involvert i arbeidshukommelsen

Arbeidshukommelsen er ikke funnet i den eksklusive delen av hjernen. Den krever aktivering av et bestemt nevronkretsløp. Det er satt i gang ved aktiveringen av den prefrontale hjernebarken, området i hjernen involvert i planlegging av kompleks oppførsel, i beslutningsprosessen og i tilpasning av sosial oppførsel til ulike situasjoner.

Etter den starter opp, er dens operasjon basert på samhandling mellom den prefrontale hjernebarken og forskjellige deler av den bakre hjernebarken, i tillegg til tinninglappen og oksipital.

• Tinninglappen lar oss lagre og behandle muntlig informasjon i korttidsperioden (fonologisk løkke-aktivitet).
• Oksipital bearbeider synlig informasjon (visuospatial agenda-aktivitet)

Vår arbeidshukommelse er et aktivt midlertidig lager. På grunn av arbeidshukommelsen og dens krefter, kan vi forstå språk, lese, utføre matematiske kalkulasjoner, lære og resonnere. Hukommelsen vår er virkelig fascinerende.