Antonin Artauds fem mest interessante sitater
Antonin Artauds sitater er vakre. Han utforsket praktisk talt alle de ulike litterære sjangrene, selv om det var som dikter og dramatiker at han ble kjent. Faktisk gjorde han enorme bidrag til Theater of Cruelty, eller grusomhetens teater, en form for teater utviklet av Henry Becque.
Man kan si at omtrent alt moderne teater refererer til filosofien denne ekstraordinære franske dramatikeren trodde på. Mange av Antonin Artauds sitater handler om teater, men også ulike menneskelige realiteter han oppdaget gjennom harde og vanskelige tider.
Da Antonin var fire år gammel, hadde han et alvorlig tilfelle av hjernehinnebetennelse. Da han var ni år, døde hans søster plutselig og uventet. Dette senket han ned i en sorgprosess som han aldri helt klarte å bearbeide. Begge disse ubehagelige og vanskelige hendelsene er noe av det som førte til hans dybde som forfatter. La oss nå se på noen av Antonin Artuads mest interessante sitater.
“Vi dør ikke fordi vi må; vi dør fordi en dag, for ikke veldig lenge siden, ble vår bevissthet tvunget til å anse det som en nødvendighet.”
-Antonin Artaud-
Antonin Artauds sitater
1. Hva handler livet om?
“Livet består av å brenne spørsmål.”
Dette er et av Antonin Artauds vakreste sitater. Han assosierte livet med den essensielle ignoransen som berører oss alle, som mennesker. Vi er født uten en anelse om hva som foregår rundt oss, vi vet knapt at vi eksisterer. Og den dagen vi dør, har vi kun funnet svaret på et fåtall av alle de spørsmålene som har surret rundt i tankene våre.
Artuad refererer ikke til uvitenhet fra et intellektuelt synspunkt. Derfor bruker han ordet “brenne”. Han kaller frem bildet av en flamme til å representere det ukjente. Vi vet ikke hvor vi er fra, hvor vi skal, eller hvorfor vi er her.
2. Betydningen av ekte teater
“En ekte teatralsk opplevelse ryster sansenes ro, frigjør den komprimerte bevisstheten, og beveger seg mot et slags potensielt opprør.”
Dette sitatet uttrykker hvordan Artaud virkelig så på og følte om teater. Han sa alltid at ord var unødvendige og overflødige siden det eksisterer andre, mer effektive måter å formidle følelser, tanker og ideer på. For Artaud, var teater en av disse mer effektive kommunikasjonsmetodene.
Han elsket teater og hatet kinematografi (kino). Han betraktet sistnevnte som en “harmløs gift”, noe som er inherent negativt, men ikke forårsaket alvorlig skade. For Antonin var teater den beste måten å uttrykke seg på. De ble skapt for å lære mennesker om livet, om død, lidelse og besluttsomhet.
3. Et av Antonin Artauds sitater om å være
“Der det lukter dritt, kan du kjenne lukten av å være.”
Mange av Antonin Artauds sitater avslører en intenst og nesten voldelig ånd. Hjernehinnebetennelsen han led av som liten gjorde han til et ekstremt nervøst individ. Faktisk utviklet han over tid flere paranoide vrangforestillinger som en følge av sykdommen og dens konsekvenser.
Dette er med på å forklare hvorfor Artaud tilbrakte så mange år innlagt på psykiatriske sykehus. Dette sitatet spesielt, selv om det uttrykkes på en aggressiv måte, gir et sant og rått budskap. Mennesker er ikke bare sublime, de er også prosaiske, ufyselige og ubehagelige.
4. Ords språk
“Det finnes ingen definitive bevis for at ordets språk er det beste mulige språket.”
Antonin Artaud var veldig interessert i å lære om mystiske fenomener. Han viet mye tid og energi til religion som barn, og generelt gjennom sine ungdomsår. Da han ble eldre følte han for å søke etter en ny form for spiritualisme, noe som førte til at han valgte å leve sammen med Tarahumara-samfunnet i Mexico.
Hans spesielle syn på livet gjorde han også svært følsom ovenfor de mest subtile fenomener. Han ble dypt involvert i Tarahumara-samfunnet, til tross for språkbarrièren. Dette sitatet referer muligens til det faktum at ord kun er en av mange ulike måter å kommunisere med og forstå de rundt oss på.
5. Betydningen av livserfaringer
“Innrømt eller ikke, bevisst eller ubevisst, den poetiske tilstanden, en oversanselig opplevelse av livet, er det offentligheten fundamentalt søker etter via kjærlighet, kriminalitet, narkotika, krig eller opprør.”
Artaud var fremfor alt en utforsker av den menneskelige ånd. Etter tiden han tilbrakte i Mexico, dykket han ned i ulike esoteriske praksiser som astrologi, tarot og numerologi. Hans besettelse av disse emnene førte igjen til en tilstand av ekstrem nervøsitet.
Mellom 1937-38 ble Antonin deportert fra Irland tilbake til Frankrike for å være en “nødlidende og uønsket fremmed”. Etter dette tilbrakte han 9 år innlagt på psykiatrisk sykehus. Han led mye, bland annet av skrivesperre, under denne tiden, og hans erfaringer her ratifiserte hans hat ovenfor psykiatri.
Selv om elektrosjokkterapi var og fremdeles er kontroversielt, var det dette, sammen med kunstterapi, som lot Antonin komme tilbake til skrivingen sin. Senere ble han utskrevet til en gruppe venner, som igjen la han inn hos en annen psykiatrisk klinikk. I 1948 fikk Artaud diagnosen tarmkreft. Ikke lenge etter døde han alene på den psykiatriske klinikken vennene hans hadde plassert han på. Det antas at han døde av en overdose av stoffet kloralhydrat. Om Antonin var klar over stoffets dødelighet er uvisst.
“Selv tilbrakte jeg 9 år i dårehus og jeg viste aldri selvmordstendenser, men jeg vet at enhver samtale jeg hadde med en psykiater under morgenvisitten fikk meg til å lengte etter å henge meg, fordi jeg visste at jeg ikke kunne kutte strupen hans.”
-Antonin Artaud-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Carrilho, C. (2015). La crueldad creadora de Antonin Artaud y sus implicaciones para la formación de profesorado.