Angst og frysninger

I møte med angst aktiverer kroppen en kjemp-, flykt- eller frysrespons for å regulere for å hjelpe oss med å takle. Dette kan forårsake ulike symptomer, for eksempel frysninger.

Angst er en helt normal fysiologisk, kognitiv og atferdsmessig respons under visse omstendigheter. Men hvis det blir hyppig, overveldende og forårsaker betydelig klinisk plage, kan det bli et psykisk helseproblem. Faktisk er forskjellen mellom normalitet og abnormitet en veldig fin linje, hvis bredde avhenger av effekten av forskjellige variabler og deres interaksjoner.

Blant de viktigste symptomene på angst er nervøsitet, følelser av overhengende fare, søvnløshet, økt hjertefrekvens, skjelvinger, svette, rask pust og bekymringer. Et annet symptom som skiller seg ut er angst-frysninger

Angst-frysninger er en tilbakevendende manifestasjon i situasjoner som oppleves som truende. De får engstelige mennesker til å skjelve, riste eller føle at det er vanskelig å regulere kroppstemperaturen (Fischer, Haas, & Strahler, 2021).

Angst-frysninger vises vanligvis i en situasjon med høyt stress, for eksempel under et panikkanfall. De oppstår ofte parallelt med andre symptomer på angst, enten det er fysisk, emosjonelt eller atferdsmessig. Noen av egenskapene deres er som følger:

• Skjelving
• Prikking i ekstremitetene
• Muskelspenninger
• Føle seg kald
• Oppfatning av å ikke ha kontroll over frysningene
• Svette
• Risting
• Følelser av kvelning

Som vi allerede har nevnt, er angst relatert til frysninger. Men hva er den eksakte mekanismen som de er knyttet til? Hvorfor oppstår angst-frysninger? La oss ta en titt.

Årsaker til angst-frysninger

Årsaken til disse frysningene er funnet i kjemp- eller flykt-responsen som aktiveres i en truende situasjon. Denne stressresponsen er en evolusjonær reaksjon som vi alle har programmert inn i hjernekretsene våre. Gjennom det forbereder kroppen seg på å beskytte oss mot enhver fare. Et problem oppstår når denne reaksjonen utløses uten tilstedeværelse av reell fare.

Under disse omstendighetene produserer kjemp- eller flykt-responsen en kaskade av hormoner som adrenalin eller kortisol. Dette forårsaker fysiske opplevelser som økt hjertefrekvens, kvalme, magesmerter, kortpustethet og utvidede pupiller. Disse hormonene genererer også muskelspenninger, skjelvinger, rykk og frysninger.

Ifølge forskning, når vi er engstelige, kan regulering av kroppstemperaturen samtidig fremme eller forhindre varmetap, noe som fører til følelse av skjelving og svette. Kroppen føles varm under mange typer angst, selv om den kan føles kald under panikkepisoder eller ved spesifikke fobier.

Angst-frysninger kan også være forårsaket av en fryserespons i kroppen. Når dette skjer, fremkaller kroppen en form for fysiologisk opphisselse, for eksempel skjelving, for å frigjøre oppbygd spenning. Det skjer gjennom endringer i blodstrømmen som genererer svette- og kuldefølelser som får oss til å skjelve. Dette er grunnen til at vi ofte opplever frysninger når vi føler oss engstelige.

Hva kan gjøres med angst-frysninger?

Nøkkelen til å håndtere denne typen skjelving er å behandle de generelle årsakene eller symptomene på den underliggende angsten. For dette kan det være nyttig å lære teknikker som gir bedre håndtering av dens fysiologiske manifestasjoner.

Progressiv muskelavslapping

Progressiv muskelavslapping er en utmerket strategi for å redusere kortisol (Novais et al., 2016; Dolbier og Rush, 2012). For å gjøre dette må du slappe av i alle musklene i kroppen din, gruppe for gruppe. Du kan starte med noen dype åndedrag for å øve. Trekk deretter sammen og slapp av i hver muskel, start med pannen og jobb deg ned til tærne.

Med tid og konstant trening vil du lære å gjenkjenne spenningen i musklene dine. Følgelig vil du lettere kunne slappe av i dem, og dermed redusere den fysiologiske reaksjonen av angst og dens påfølgende frysninger.

Diafragmatisk pust

Diafragmatisk pusting bidrar til å senke stress- og angstnivåer. I en studie som hadde som mål å undersøke effekten av diafragmatisk pust på kognisjon, affekt og kortisolresponser, fant de at diafragmatisk pusting kan forbedre oppmerksomhets-, affekt- og stressnivåer.

For å utføre diafragmatisk pusting, følg dette rådet.

Sett deg i en komfortabel stilling, lukk øynene og observer pusten din. Vær oppmerksom på dens rytme og dybde. Er den dyp eller grunn? Er den rask eller sakte? Legg deretter en hånd på magen og sørg for at når du puster føler du hvordan magen blåses opp og tømmes for hver innånding og utpust. Plasser den andre hånden på brystet og prøv å ikke bevege den når du puster. Bare den du har på magen skal bevege seg.

Pust sakte inn gjennom nesen, slik at hånden på magen kjenner trykket av at den stiger. Hånden på brystet skal forbli stasjonær. Hold pusten et øyeblikk og pust sakte ut gjennom munnen, slik at du kjenner hånden på magen falle ned.

Mindfulness

Forskning har funnet ut at mindfulness er effektivt for å behandle symptomene på generalisert angstlidelse og kan også bidra til å kontrollere våre reaksjoner på stress.

Videre har mindfulness positive psykiske effekter. For eksempel økt subjektivt velvære, reduserte psykiske symptomer og emosjonell reaktivitet, og bedre regulering av atferd. Gjennom mindfulness bringes oppmerksomhet til opplevelsen av her og nå med åpenhet, mottakelighet og nysgjerrighet.

Å bevege kroppen

En annen strategi for å løse angst-frysninger er å bevege seg. Derfor kan å gjøre noen form for trening som å gå, løpe, jogge, danse eller hoppe bidra til å forbedre disse symptomene.

Til slutt, den beste strategien for å sette en stopper for angst-frysninger er å behandle roten til problemet som ligger til grunn for angsten. Derfor er det beste og mest effektive alternativet å søke hjelp fra psykolog.