Alt om min mor: Filmen om glemte grupper

Skrevet og verifisert av filmkritiker Leah Padalino.

Siste oppdatering: 31 oktober, 2022

Det er masse snakk om høyere synlighet for kvinner i disse dager. Nå snakker mer og mer folk om emner som synligheten til transseksuelle, om de multikulturelle samfunnene vi lever i og om en verden der skillelinjer mellom rase og kjønn begynner å viskes ut, og merkelapper forsvinner helt. Denne nye virkeligheten har også begynt å dukke opp mer på den store skjermen, men en spansk regissør har vært en pioner innenfor slike temaer lenge. Denne regissøren er Pedro Almodóvar, og en av de beste eksemplene på denne ideen er filmen hans Alt om min mor.

Almodóvar jobber med historier som lett kan gli over til parodier, men i stedet klarer han å røre noe ved oss og nå hjertene våre. I filmene hans har han brakt oss karakterer i hovedrollene som er helt marginaliserte. Han er fascinert av naturalismen, ved å fange virkeligheten akkurat slik den er, på den mest objektive måten. Denne filmen kom fra en slik fascinasjon og et ønske om å kjempe for mer synlighet for kvinner.

Litt bakgrunnsinformasjon om Almodóvar og Alt om min mor

Almodóvar mikser det tradisjonelle med det revolusjonære. Hvis du ser på måten arbeidet hans har utviklet seg på, vil du legge merke til at han har raffinert stilen sin og filmene har bare blitt enda mer fargerike. Punk, anti-kirke, marginaliserte karakterer, kvinner, popkultur, La Movida Madrileña, løgn og svart humor er bare et par av signaturelementene til denne anerkjente spanske regissøren. Alt om min mor blander komiske og dramatiske aspekter, men den streber alltid etter å være naturlig. Hemmeligheten bak det? Intimt og folkelig språk som er så tett på måten vi faktisk snakker på som mulig.

I motsetning til mange filmer er ikke drama det ultimate målet i Alt om min mor. Det er ikke sluttresultatet. I stedet er det begynnelsen, startpunktet for plottet. Selv om plottet er utrolig trist, er det en påminnelse om at livet går videre for oss alle. Livet er en konstant kamp, og du vet ikke hva du møter i neste øyeblikk.

Alt om min mor (originaltittel Todo sobre mi madre) er en hyllest til En sporvogn til begjær (originaltittel A streetcar named Desire) og Alt om Eva (originaltittel All about Eve). Almodóvar henter masse inspirasjon herfra og gjør dem til en stor del av selve filmen. Hele plottet til Alt om min mor er linket til teaterstykket En sporvogn til begjær av Tennessee Williams. Filmen sitter ved siden av og blander seg inn med det originale amerikanske teaterstykket.

Filmen dekonstruerer konseptene om kjønn og feminitet. Det viser deg en annen, men ikke så fjern virkelighet: fargerik, intim, bittersøt og direkte. Alt om min mor har blitt en klassiker innen spansk film, og den vant også en Oscar for beste utenlandske film i 1999.

De kvinnelige karakterene i Alt om min mor

Det er ingen tvil om at hovedkarakterene i Alt om min mor er kvinner. Det finnes knapt mannlige karakterer, og som i så mange av Almodóvars filmer er farsfigurer ikke-eksisterende og skyggefulle. Denne filmen fokuserer på mødre og kvinner, uansett hvor de kommer fra og uansett hvordan livene deres er. Almodóvar fanger kvinnenes forskjellige liv fra denne tidsperioden veldig bra. Karakterene er alle veldig utfyllende og selv om de er som karikaturer, oppfyller de også sin rolle og viser deg en type mangfold som blir mer og mer normal.

Manuela, Huma, Agrado og Søster Rosa er de 4 hovedkvinnene i historien. De er alle veldig forskjellige, de har alle veldig sterke dialoger, de har alle ekstremt ulike personligheter, men de er alle kvinner. Manuela er drivkraften i historien. Hun emigrerte fra Argentina til Spania, og tilbrakte sine første år der i Barcelona sammen med en mann som endte opp med å skifte kjønn, og ble om til Lola. Sønnen hennes, Esteban, var resultatet av forholdet deres.

Karakterene i detalj

Manuela flyktet til Madrid uten å fortelle Lola om Esteban, og begynte et nytt liv der som sykepleier. På Estebans bursdag går de ut og ser teaterstykket En sporvogn til begjær, som hun føler seg veldig knyttet til. Når Esteban prøver å få en autograf fra hovedskuespillerinnen, Huma Rojo, kjører en bil over sønnen hennes og han dør. Fra og med det da blir Manuelas liv koblet sammen med Humas og hun drar på en reise til sin fortid, til Barcelona.

Manuela er et symbol for mødre generelt og den ubetingede kjærligheten de føler for sine barn. Hennes karakter gir oss en fantastisk historie om å overvinne vanskeligheter. Huma på den andre siden, virker som en kald, fjern kvinne i begynnelsen. Det virker som om berømmelsen har gått henne til hodet, men hun utvikler faktisk et godt vennskap med Manuela. Det vi ser fra da av er en sensitiv kvinne som lider og bare ønsker å føle seg elsket. Vi ser også at Huma er i et forhold med sin medskuespiller, Nina, en ung narkoman som går gjennom mange opp- og nedturer.

Autentisitet

Når hun kommer til Barcelona møter Manuela en gammel venn, Agrado. Hun er en autentisk kvinne, selv om hun er “laget av silikon”. Kan noen være autentiske hvis kroppen deres er helt kunstig? Agrado er et symbol på ideen om at autentisitet handler om mer enn bare den fysiske siden av ting. Hun er kvinnen hun alltid har drømt om å være. Hun er en transseksuell kvinne som har banet sin egen vei i livet, og er en av de mest interessante karakterene i filmen. Hun arbeider som prostituert, men etterhvert som historien skrider frem ser vi en utrolig utvikling i rollen hennes. På et tidspunkt avleverer hun en av de mest minneverdige monologene i Alt om min mor.

Bryter tabuer

Alt om min mor bryter en lang rekke tabuer: HIV, transseksualitet, homoseksualitet, kjønnsbarrierer, kvinnelig potensial, prostitusjon, immigrasjon osv… For å være mer spesifikk er det en film som gir oss et intimt blikk på folk som er en del av “marginaliserte grupper”, de glemte.

Den viser oss den andre siden av mynten, og forteller oss en historie som kanskje virker atypisk. Filmen forteller den imidlertid på en så intim måte at du ikke kan gjøre noe annet enn å føle med alle kvinnene i filmen. Et av de mest delikate emnene er HIV. Så vidt vi vet er det fortsatt et tema som får folk til å få panikk. Det virker som om folk flest tror at hvis du har HIV, er du samtidig en narkoman eller prostituert.

Så hvordan behandler Alt om min mor dette emnet? Karakteren med denne sykdommen er en kvinne, og ikke bare en hvilken som helst kvinne, men en nonne. Hun er en ung, spansk kvinne fra en god familie, som har dedikert livet sitt til andre. Dette viser deg at HIV er noe alle kan få. Det spiller ingen rolle hva bakgrunnen din er, det kan ikke beskytte deg fra skjebnen din.

Alt om min mor har en totalt inkluderende historie. Alle disse kvinnene representerer et aspekt ved samfunnet og en måte å håndtere livet på. Til syvende og sist fortjener de alle vår respekt.