Alt du trenger å vite om stresshormoner

Stresshormoner som kortisol er avgjørende for å hjelpe oss med å svare på utfordrende situasjoner. Problemet kommer imidlertid når stresset er konstant over tid. Virkningen av disse hormonene er enorme for kroppen. Vi forteller deg alt om stresshormoner i denne artikkelen.
Alt du trenger å vite om stresshormoner
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Stresshormoner er avgjørende hos alle levende vesener. Å løpe vekk fra fare, reagere på omgivelsenes krav, aktivere oss selv for å løse et problem, eller bare “vekke” alle våre mentale ressurser til å ta en eksamen. Dette er alle essensielle prosesser der disse små, men kraftige molekylene spiller en stor rolle. Les alt om stresshormoner her!

Når du hører ordet “stress2, vil du sannsynligvis alltid knytte det til negative opplevelser. Vi vet alle hvilken innvirkning stress har på livet våre. Faktisk har de fleste av oss gått gjennom tider da bekymringer og ytre press har resultert i muskelsmerter, fordøyelsesproblemer, hodepine, søvnløshet og andre negative helseeffekter.

De fysiske forandringene som disse hormonene skaper, kan være veldig intense og utmattende.

Vi må imidlertid være tydelige på ett punkt. Uten disse kjemiske reaksjonene ville ikke menneskene overlevd. Stressresponsen har gjort det mulig for oss å reagere på hverdagens motgang for å tilpasse oss et stadig mer komplekst miljø.

Selv om vi i dag ikke trenger å forsvare oss mot de samme farene som våre forhistoriske forfedre måtte, er kravene rundt det fortsatt utfordrende.

Å forstå mekanikken i det hormonelle nettverket assosiert med denne emosjonelle responsen er alltid interessant og nyttig.

Hjerne.

Om stresshormoner: Hva er det egentlig?

Hver og en av oss er programmert til å reagere på enhver trussel, enten den er utvendig, fra en spesifikk fare eller utløst av en innvendig bekymring. I dag fungerer situasjoner som er forårsaket i et arbeidsmiljø på grunn av økonomiske eller emosjonelle problemer som stressutløsere.

Trusler, farer og utfordringer er nå usynlige. De kan ikke sees, slik det pleide å være når våre forfedre for eksempel møtte et rovdyr. Denne naturlige stressresponsen lar oss aktivere et uendelig antall fysiske og psykiske ressurser. Disse hjelper oss med å møte potensielle farer, og alt dette er faktisk ganske normalt og kan forventes.

Imidlertid kommer det virkelige problemet når denne tilstanden av stress er konstant. Hvis vi ikke adresserer problemene på en passende måte, og hvis vi ikke bruker tilstrekkelige mestringsmekanismer, vil stresshormonene fortsette å jobbe. Det er da fysisk ubehag og helserisiko dukker opp.

La oss finne ut hvordan dette nettverket av hormoner fungerer.

Kortisol, hormonet som aktiverer oss

Kortisol er et steroidhormon som regulerer et bredt spekter av prosesser i menneskekroppen. Selv om det spiller en viktig rolle i å hjelpe oss med å reagere på stress, er det også nøkkelen til mange metabolske oppgaver, så vel som de som er knyttet til immunresponsen.

Kortisolsekresjon reguleres av hypothalamus og hypofysen og binyrene.

  • Nesten alle menneskeceller inneholder reseptorer for kortisol, noe som gir oss en anelse om hvor mange prosesser det er involvert i.
  • For eksempel er det nøkkelen til å kontrollere kroppens blodsukkernivå, fremme salt- og vannbalanse og blodtrykk.
  • Kortisolnivået er høyere om dagen for å tillate oss å være mer aktive på dagtid.
  • På den annen side, når vi går gjennom lange perioder med stress og angst, kan overdreven frigjøring av kortisol ha alvorlige effekter. Disse inkluderer høyt blodtrykk, humørsvingninger, muskelsmerter, osteoporose og til og med endringer i kroppsvekt.
Hormoner.

Om stresshormoner: Adrenalin hjelper deg med å handle i møte med fare

Når du går gjennom en stressende situasjon med svette hendene, når hjertet raser og munnen er tørr. Denne responsen formidles av et av de viktigste stresshormonene, adrenalin.

Vi bør påpeke at det også fungerer som en nevrotransmitter. Kroppen produserer den i binyrene og frigjør den hovedsakelig i tider med stress, fare og spenning.

Her er endringene som adrenalin genererer i kroppen når den begynner å frigjøres i blodet. La oss huske at alle disse endringene har ett mål, å forberede kroppen til å kjempe eller flykte.

  • Det øker hjertefrekvensen
  • Det utvider luftveiene, slik at vi kan puste inn mer luft
  • Adrenalin bryter ned glykogen (en polysakkarid energireserve som finnes i muskler og lever)
  • Det utvider blodkarene for å optimalisere blodstrømmen
  • Til slutt letter det forbindelsen mellom nerveceller slik at informasjon beveger seg raskere

Vasopressin, en stressresponsmodulator

Vasopressin er kjent som det antidiuretiske hormonet, noe som betyr at det har en sammenheng med vann i kroppen. Men de siste årene har forskere oppdaget at det er en viktig hormonell komponent i stressresponsen vår.

Studier som denne som ble utført ved University of Edinburgh i 2017, gir oss data som hjelper oss til å forstå betydningen av vasopressin litt bedre.

  • Vasopressin har en modulerende effekt på kroppens respons på stressende eller  situasjoner der du føler deg engstelig.
  • Blant stresshormonene har vasopressin en nøkkelfunksjon for å fremme frigjøring av ACTH. Dette biologiske elementet letter utskillelsen av kortikosteroider som kortisol.
  • Det er også et annet interessant aspekt. Dette hormonet produseres i en serie hypotalamusnevroner som styrer responsen på stressende miljøutfordringer. Dette betyr at når hjernen tolker at vi står overfor en utfordring, frigjør den akkurat dette elementet. Hvorfor? For å sette i gang en hel rekke med viktige biokjemiske endringer slik at vi kan reagere på situasjonen.

Om stresshormoner: Konklusjon

Hver sekvens som hjernen aktiverer for å svare på hverdagsrisiko har ikke noe annet formål enn å få oss til å handle. Dette er tross alt formålet med stress, å handle når vi står overfor fare og  prøve å eliminere trusselen. Å la disse bekymringene og kvalene trekke ut i tid er det som kan ta knekken på oss. Husk det.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Antoni, Ferenc. (2017). Vasopressin as a Stress Hormone. Neuroendocrinology and Neurobiology (págs. 97-108) 10.1016/B978-0-12-802175-0.00009-7.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.