Affektiv inhibering har konsekvenser

april 5, 2018

Affektiv inhibering kan først defineres som vanskeligheter med å identifisere og uttrykke ens emosjoner og følelser. Noen psykologiske retninger definerer denne tilstanden som «aleksitymi». Dette begrepet har tre greske røtter: «a» (uten), «lexis» (ord) og «thymos» (kjærlighet). Det betyr «uten ord for kjærlighet».

Mange mennesker som lider av affektiv inhibering opplever emosjoner og følelser. Problemet er at det er svært vanskelig for dem å presisere dem og derfor uttrykke dem. Ikke alle som har denne tilstanden opplever det i samme grad eller med samme intensitet. I noen tilfeller er dette fenomenet ikke veldig dypt, mens det i andre er en fullstendig dissosiasjon med den affektive verden.

«Bare to typer mennesker kan snakke fritt for hemninger: fremmede og elskere. Alle andre forhandler bare.»

– Anonym –

En person med aleksitymi har problemer med å vite om det de føler for noen er kjærlighet eller vennskap. Det ville være veldig uhøflig av deg å spørre dem hvordan de har det eller føler seg. De vil fortelle deg at de har det «bra» eller «dårlig», men det betyr egentlig ikke at de har det «bra» eller «dårlig». De vil ikke si at de er «sinte», «spente» eller «triste». I ekstreme tilfeller når de står overfor spørsmålet, vi de bare forbli stille eller bare si at det går «fint» automatisk fordi de forstår at dette er svaret andre vanligvis forventer.

Affektiv inhibering har konsekvenser

Egenskaper som indikerer affektiv inhibering

Den mest fremtredende karakteristikken ved affektiv inhibering er kulde. Det er som om disse menneskene ikke føler, og faktisk, i de mest ekstreme tilfellene, kan disse menneskene virkelig ikke føle i det hele tatt. Deres symptomer ligner de som lider av depresjon, men er enda mer akutte. De mest merkbare symptomene er:

  • De kan ikke føle glede eller gjør det minimalt.
  • De er ikke interessert i sine seksuelle liv.
  • Disse menneskene er konformister.
  • De har en tendens til å bevege seg på en stiv og langsom måte.
  • Deres sosiale liv er svært begrenset.
  • De viser mangel på vitalitet.
  • De er impulsive.
  • Disse menneskene virker nesten alltid seriøse og kjedelig.
  • De har ingen fantasi og har problemer med å bruke fantasien sin.
  • Hvis de etablerer bånd, pleier de å være basert på avhengighet.
  • De sier aldri: «Jeg elsker deg».

Det er to typer av affektiv inhibering eller «aleksitymi». Den ene er den primære formen, hvor den enkelte oppfører seg på denne måten fra det øyeblikket de blir født. I dette tilfellet tilsvarer det en nevrologisk anomali. Den andre typen er sekundær aleksitymi, som oppstår etter fysiske eller psykiske traumer, eller etter lengre perioder med intenst stress.

For mange forskere er de fleste tilfeller av affektiv inhibering bestemt av sosiokulturelle faktorer. Det finnes vanlige kommunikasjonsmodeller som induserer disse personene til å hemme uttrykk for deres følelser. Det er også visse sosiale miljøer der det å si hva du føler ses ned på. Ofte pålegges en modell av «gode og dårlige følelser». Folk kan snakke om de «gode», men ikke om de «dårlige».

Ulempene ved å ikke uttrykke kjærlighet

De alvorligste tilfellene av affektiv inhibering krever behandling, som vanligvis må strekkes ut over en lengre periode. Det er mulig at disse personene også vil kreve et nevrologisk inngrep. Alt ser ut til å indikere at roten til problemet ligger i en frakopling mellom de to hjernehalvdelene. Dette kan til slutt korrigeres, men noen ganger vil det umulig.

En jente har et dobbelt ansikt.

I tilfeller som er mindre alvorlige, som er det store flertallet, kan disse menneskene følge en annen plan for å bli bedre. Noen ganger hemmer en person uttrykk for deres kjærlighet rett og slett fordi de ikke har lært å uttrykke følelser. Det er veldig vanlig at de tidligere har vært tvunget til å skjule sin hengivenhet, siden en mangel på følelsesmessig uttrykk verdsettes positivt i enkelte miljøer. Det regnes som et tegn på selvkontroll. På samme måte er noen ganger emosjonell stillhet det «naturlige» svaret på uløste traumer.

Sannheten er at manglende evne til å definere og uttrykke følelser gir alvorlige konsekvenser. For det første forandrer de intellektuelle funksjonene seg. Følelser spiller en grunnleggende rolle hovedsakelig ved ervervelsen av ny kunnskap og i hukommelsen. Den affektive verden er også grunnlaget for vår undersøkende evne og kreativitet. Derfor er en person med affektiv inhibering intellektuelt svak.

På den annen side vil selvsagt ens sosiale liv reduseres til et minimum. Det er ingen mulighet for å etablere dype bånd med andre. Livet blir tørt, og dette tilfører i sin tur mer inhibering. Det er en dysfunksjon som kan behandles fullstendig. Hengivenhet og følelser er «livets krydder». Hvis du mistenker at du eller noen du kjenner har disse symptomene, ikke nøl med å søke hjelp.