Adrenalin, prestasjon- og aktiveringshormonet

april 30, 2018 i Psykologi 0 delt
Adrenalin, prestasjon- og aktiveringshormonet

Adrenalin er det som får oss til å føle oss bra når vi trener. Det gir oss sommerfugler i magen når vi er tiltrukket av noen og aktiverer vår evne til å reagere på farer i hverdagen.

I tillegg til å hjelpe oss til å prestere og aktivere kroppen, har adrenalin også en mørkere side. I for store mengder, kan det ha seriøse bivirkninger.

Adrenalin er et polyvalent stoff, slik som dopamin og oksytoscin. Det fungerer også som en nevrotransmittersubstans og påvirker oppførselen vår mer enn nesten alle andre hormoner.

Adrenalin aktiverer for eksempel overlevelsesinstinktet vårt, men gir oss også tendenser til avhengighetsskapende oppførsel. Det kan fremprovosere den typen angst og kronisk stress som mange lider av.

Enkelte trenger en dose adrenalin for å bryte opp monotonien i dagliglivet deres. Dette kan lede oss til å leve livet på sitt beste eller få oss til å oppsøke situasjoner fylt av risiko for å fylle tomheten.
Del

Mange som arbeider med krisehåndtering trener deres klienter til å bruke adrenalinet på en god måte. For å gjøre dette, inviterer de dem til å gjøre fysisk og psykisk stressende aktiviteter og simuleringer. Aktiviteten krever at de regulerer hvordan de responderer.

Målet er enkelt: å trene dem så de ikke mister kontroll, og å lære dem å handle slik at adrenalin er deres venn, aldri deres fiende.

Å gjøre det, og å vite alt det dette hormonet er kapabelt til å gjøre med kroppen vår og oppførselen vår, er utrolig. La oss lære mer om adrenalin. 

løping frigjør adrenalin

Adrenalin: hva er det og hva gjør det?

I 1982, ble Angela Cavallo fra Lawrenceville, Georgia, årets mamma. Det var det media kalte henne etter hun var i nyhetene over hele verden. Det hun gjorde ville vært vanskelig å tro om det ikke hadde vært for vitnesbyrdene til flere vitner.

Sønnen hennes, Tony, var i garasjen og arbeidet på sin gamle Chevrolet da noe forferdelig hendte. Jekken som løftet bilen, ble plutselig ødelagt. Bilen falt ned på den unge mannen, og fanget han under seg.

Angela Cavallo var 51 år og veide omtrent 65 kilo. Hun gikk ikke til et treningsstudio, hun var ikke noen stor kvinne og hadde heller aldri løftet vekter.

Uansett, da hun så sin sønns føtter under bilen begynte hun å rope etter naboene for hjelp. Da hun innså at det ikke kom noen for å hjelpe, somlet hun ikke.

Hun sprang bort til den over 1300 kilo tunge bilen og løftet den uten å nøle. Hun holdt den oppe i flere sekunder, lenge nok til at naboene kunne komme og dra den bevisstløse sønnen hennes ut igjen.

Denne utrolige situasjonen hadde to nesten magiske elementer: en mors kjærlighet og store mengder adrenalin. Nok adrenalin gir oss kraft til å gjøre utrolige ting slik at vi selv og andre overlever.

Aktiveringshormonet

Adrenalin hører til gruppen katekolaminer, sammen med noradrenalin og dopamin. Det er produsert av binyrene, som ligger rett over nyrene. 

Det fins også en syntetisk versjon av adrenalin, efedrin. Det er laget i en lab, men er kjemisk identisk adrenalin og derfor veldig nyttig i medisinske nødstilfeller ved hjerte-lunge-redning.

adrenalin kjemisk formel

For å forstå hvordan adrenalin fungerer, kan vi bruke historien om Angela Cavallo og sønnen hennes:

  • Vi ser en truende eller farlig situasjon (som at en bil faller på vårt barn, for eksempel). Hypotalamus, senteret ansvarlig for våre følelsesreaksjoner, aktiverer det sympatiske nervesystemet for å gi en spesifikk respons på en slik stimulus.
  • Hypotalamus har også en direkte kobling til margen i binyrene våre. Binyremargen er koblet direkte til kjertlene i binyrene. Her er det alltid en større mengde adrenalin som kan bli sluppet ut i kroppen for å endre måten vi reagerer og oppfører oss på.

Adrenalin aktiverer bestemte handlingsmekanismer

Det er likevel mer å si om adrenalin. Samtidig som adrenalin slippes ut, er det også en rekke finstemte biologiske prosesser som blir startet. Disse mekanismene endrer våre handlinger:

  • Vi mister situasjonell bevissthet. Da prøver hjernen å fokusere på kun en ting. Alt annet slutter å bety noe.
  • På den annen side, velger hjernen hvilke sanser som vil være mest nyttige. Faktisk er det vanlig med auditiv ekskludering, slik at man ikke lenger får med seg lyd. Dette blir gjort slik at hjernen kan fokusere på synet i stedet for hørselen.
  • Pupillene våre utvides nesten med en gang for å slippe inn mer lys så vi kan se bedre. 
  • Adrenalinet gjør også noe annet du kanskje kjenner igjen. Det utvider blodårene våre og øker hjertefrekvensen vår. Dette skjer for en grunn: å pumpe mer blod slik at mer oksygen kan komme til musklene våre. Derfor kan man reagere raskere og får mer styrke.
Noen ganger er en plutselig men intens liten utløsning av adrenalin nok til å skape en flod av oksygenrike røde blodceller som når armene og bena våre. Da føler vi oss sterkere enn noensinne.
Del

Her er en interessant sannhet. Hjernen vår kommanderer immunsystemet til å slippe fri store mengder dopamin og smertelindrende endorfiner.

Dette gjør at vi ikke føler smerte når vi blir skadet, slik Angela Cavallo ikke følte smerte da hun løftet en bil med en vekt på 1300 kilo.

mann løfter en bil

De positive og negative sidene ved adrenalin

Adrenalin gjør altså en stor mengde gode ting. Det kan stimulere oss til å komme forbi utfordringer. Det kan også være så fornøyelig som det er avhengighetsskapende.

Adrenalin hjelper oss til å tilpasse oss til enhver stressende situasjon. Det hjelper oss når vi utøver risikosport. Det får oss til å gjøre vårt beste på en prøve eller hygge oss på et romantisk stevnemøte.

Skjelvne hender, en klump i magen, utvidede pupiller når vi ser på personen vi er tiltrukket av… Dette er alle direkte effekter av adrenalin.

Adrenalin fyller oss med glede når vi danser og har det gøy med andre. Det gir oss også den fantastiske følelsen vi får når vi tar en berg- og dalbane eller kjører fort med bil.

Som du forstår, fins det i mange av disse situasjonene et risikoaspekt. Det er akkurat idet vi setter føttene i bakken, uskadede, etter opplevelsen at vi føler euforien, den intense tilfredsstillelsen og følelsen av å ha overlevd som følger den risikofylte aktiviteten.

På grunn av dette, finnes det de som er avhengige av å kjenne adrenalinet i kroppen. Det er den mørke siden vi må vite mer om.

fjellklatrer søker adrenalin

Adrenalinavhengighet

Enkelte er tiltrukket av den farlige typen ekstremsport. Noen leker virkelig med livet. Ved roten av denne typen oppførsel (som mange av oss sannsynligvis har sett) finnes det noen gang noe mer enn en enkel jakt på fornøyelse og eventyr.

Det intense høydepunktet som føles når adrenalinet strømmer gjennom kroppen kan også fylle et tomrom eller maskere følelsene til den som opplever det.

Når man tenker på en avhengig person, tenker vi fort på en som er avhengig av enkelte typer narkotika. De bruker dem ikke så mye for å føle velvære, men mer for å eliminere et ubehag.

Uansett, det er sjeldnere vi snakker om andre typer avhengighet. Å jage etter adrenalin ved å konstant søke risiko for å føle seg i live er også avhengighet.

Når noen trenger en daglig dose adrenalin og dermed setter livet sitt i fare, er det også avhengig oppførsel. 
Del

På samme måte som med andre avhengighetsskapende substanser, er det vanlig å trenge høyere og høyere doser for å føle den samme effekten som før. Over tid utvikler kroppen toleranse, så avhengige søker enda mer risikable og ekstreme opplevelser og erfaringer for å føle de samme følelsene.

Det er viktig å skille mellom en atlet som utøver ekstremsport profesjonelt og ansvarlig og de som gjør det samme uten å tenke etter og vurdere hvilke konsekvenser handlingene deres kan få.

På denne måten kan vi si at avhengig ikke tenker, vedkommende er bare ute etter å tilfredsstille et biologisk behov.

Adrenalin og kronisk stress

Så, adrenalin kan være avhengighetsskapende. Det fins også et annet interessant negativt aspekt ved adrenalin. Det er utviklingen av kronisk stress, som kan foregå dag for dag.

Kronisk stress er det direkte resultatet av pågående stress og spenningNår det ikke blir behandlet i tide, resulterer det i kronisk stress. Denne følelsesmessige tilstanden stammer fra opphopningen av to spesifikke hormoner i blodet: adrenalin og kortisol.

kvinne i labyrint

Når vi går gjennom vanskelige, ukomfortable situasjoner som truer vår fysiske eller psykiske form, tolker hjernen vår det som en fare. Det er da adrenalinet blir koblet til, når vi må handle raskt og effektivt.

Likevel gjør vi ikke alltid det. Det er når adrenalin bygger seg opp i kroppen og skaper endringer i den (høyt blodtrykk, høy puls, problemer med fordøyelsessystemet).

Helsen vår blir da kompromittert og livene våre kan være i fare. Det er ikke noe vi burde sette til side og ta tak i i morgen eller neste uke, men i dag.

Vi kan konkludere med at adrenalin gjør sin «magiske» hensikt så lenge det blir sluppet ut i kroppen ved riktig tidspunkt. I disse situasjonene fungerer det som en livsviktig drivkraft for å hjelpe oss å reagere, holde oss trygge og hjelpe oss å tilpasse oss bedre i visse situasjoner.

Om vi trenger denne følelsen hver dag eller lar anspenthet og frykt ta over kan, adrenalin ha den verste mulige effekten: det kan ødelegge helsen din.

Kildemateriale

R. Kandel (2001). Principios de la neurociencia Madrid, LTC.

Hart, A (1995). Adrenalin and Stress. Thomas Nelson editors.

Bennett M (1999). “One hundred years of adrenaline: the discovery of autoreceptors”. Thieme Publishing Group.

FRA NETTET