Å oppdra barna dine med trusler er aldri en god idé
Ingen vil si at det er enkelt å oppdra et barn. Det er ofte en komplisert prosess, som føles som om den aldri vil ta slutt. Imidlertid må det huskes at å oppdra et barn betyr å ha en emosjonell kobling med dem. Derfor må du prøve å ikke miste tålmodigheten med dem eller oppdra dem med trusler.
Trusler brukes av desperate foreldre som ikke har de riktige verktøyene til å oppdra barna sine, fordi autoritet og trusler ikke er det samme. Trusler er negative forsterkninger for et barn som kan føre til emosjonell tilbaketrekning.
Å oppdra barna dine med trusler
Det er ikke uvanlig at noen foreldre eller foresatte bruker trusler som en ressurs for å oppdra sine små. Tross alt kan det være hvordan besteforeldrene deres oppdro foreldrene deres, og samtidig hvordan deres foreldre oppdro dem.
Ifølge Maricela Fonseca Analco, en kognitiv atferdspsykolog fra det autonome universitetet i Guerrero, er trusselen en arvelig ressurs. “De fleste voksne gjør det på den måten fra egen erfaring”, sier han. Han antyder også at “de også ble truet i barndommen eller ungdomsårene”.
“En trussel mot et barn betyr at noe vondt og ekstremt alvorlig kommer til å skje med dem, deres familie eller en dyrebar gjenstand.”
– Maricela Fonseca Analco, kognitiv atferdspsykolog –
Tatt i betraktning at trusler først og fremst er ment å skremme, er det klart at de ikke bør brukes som pedagogiske verktøy.
Videre er det mest sannsynlig at trusler har en kontraproduktiv effekt på barns oppdragelse. Det må tas i betraktning at trusler ofte kan få dem til å føle at de må kjempe eller krysse grenser for å håndtere det som blir truet.
Når barn er små, kan trusler se ut til å virke. Dette er imidlertid ikke annet enn en falsk følelse av autoritet. I virkeligheten vekker trusler frykt hos barn, og de strider mot alle verdiene til god oppdragelse.
Konsekvenser av å oppdra barna dine med trusler
Hvilke reelle konsekvenser kan bruken av trusler ha for oppdragelsen til barna våre? En rekke ulike studier tyder på at de forårsaker en emosjonell distansering fra foreldrenes side. En faktor som utvilsomt vil hindre oppdragelse i senere stadier av deres utvikling og vekst.
- Trusler påvirker barnets selvfølelse. De kan ha en effekt i begynnelsen, men de undergraver til slutt selvfølelsen deres. Følgelig vil de ikke føle seg verdsatt. Dette kan resultere i senere aggressiv oppførsel mot deg, deres forelder.
- De forårsaker stress. Stresset som en trussel kan forårsake vil påvirke et barns karakter så vel som deres personlighet.
- De fremmer ikke ansvar. Faktisk er det eneste et barn vil lære med irettesettelser å unngå straff og å holde seg unna fienden som pålegger den. Med andre ord, trusler lærer ikke et barn å være ansvarlig.
- De normaliserer aggressivitet. En trussel innebærer vold og aggressivitet. Hvis de brukes ofte, vil barnet normalisere en rekke atferd som vil gjøre det vanskelig for dem å forholde seg ordentlig til menneskene rundt seg.
- De produserer mangel på autoritet. Tro ikke feil, frykt er ikke det samme som autoritet. Du tror kanskje at trusler vil gi deg autoritet over barnet ditt, men ingenting kan være lenger fra sannheten. Det eneste frykten fører til er å distansere deg fra barna dine.
En trussel som aldri blir oppfylt
En annen ulempe ved å oppdra med trusler er at den varslede straffen sjelden blir gjennomført. Derfor tar det ikke lang tid før barn innser dette faktum.
“Når barnet innser at den som truer ikke etterkommer trusselen sin, vil de ikke lenger tro på den metoden for disiplin.”
– Maricela Fonseca Analco –
Ifølge Fonseca kan trusler virke de første gangene, men det tar ikke lang tid før situasjonen er snudd. Så snart barnet innser at truslene faktisk aldri blir utført, slutter de å tro på dem og de blir ineffektive.
I denne typen situasjoner, tenker barnet noen ganger at de bør kjempe enda mer for å beskytte det som er truet.
Positiv disiplin
“Det første trinnet er at voksne godtar å avbryte denne formen for foreldreskap og lære nye strategier”, foreslår Fonseca. Faktisk anbefaler mange andre eksperter å ty til positiv disiplin for å få barn til å fullføre en bestemt oppgave.
- Langsiktige mål. Du vil at barna dine skal pusse tennene hver dag, enten du er i nærheten eller ikke for å straffe dem hvis de ikke gjør det. Av denne grunn bør du sette deg langsiktige mål fra begynnelsen.
- Varme. Det er fullt mulig å gi ordre og styre oppførselen deres på en fast måte uten å gi opp å være varm og vennlig. I tillegg kan lek og tegninger være gode allierte når det gjelder å forklare komplekse konsepter for dem.
- Ha empati med barna dine. Hvis du ønsker å skape empati hos dem, er det best å begynne med å praktisere det selv. Tross alt vokser de opp og har verken modenhet eller blikk som en voksen. Å forstå hva de tenker og føler vil hjelpe deg å forstå dem bedre og gjøre kommunikasjonen mellom dere mer flytende.
- Feilsøking. Forholdet mellom en forelder og et barn er basert på å løse problemer, ikke å generere dem. Det er derfor du må gi barna en løsning på problemene deres, uansett hvor små de måtte være. Du må aldri skape konflikter, skjelle ut eller slå dem.
Mange eksperter på tidlig oppvekst foreslår å snakke med barn om konsekvenser, ikke trusler. “Hvis du ikke pusser tennene, vil munnen din lukte vondt.” “ Hvis du ikke gjør leksene dine, vil du ikke ha tid til å leke med vennene dine.” Dette øker de reelle konsekvensene av å gjøre eller ikke gjøre en bestemt oppgave i stedet for å true dem med å skade noe de ønsker. Over tid vil barnet ditt bli kjent med konsekvensene av handlingene sine.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Rodríguez, M. T. V., & de Pedro, A. I. I. (1997). Las creencias académico-sociales del profesor y sus efectos. Revista electrónica Interuniversitaria de formación del profesorado, (1), 83. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=2789636
- Bohoslavsky, P. (2006). Reseña de” Educación para la inclusión o educación sin exclusiones” de Echeita, Gerardo. REICE. Revista Iberoamericana sobre Calidad, Eficacia y Cambio en Educación, 4(3), 0. https://www.redalyc.org/pdf/551/55140307.pdf