Å oppdra barn: 3 vanlige feil å unngå
Å oppdra barn er ikke enkelt siden de ikke er født med instruksjonshåndbøker. Mange foreldre kan faktisk føle seg ganske overveldet. De vet ofte ikke hva de skal gjøre for å disiplinere eller lære opp et barn som har “mistet kontrollen”.
I de siste årtier har vi sett en veldig stor forandring i familier, så vel som i foreldre og barns forhold. Denne forandringen har ført til noen svært viktige fremskritt, for eksempel en større anerkjennelse av barns rettigheter.
Det er imidlertid også mange kontroverser om hvordan foreldre burde disiplinere og oppdra sine barn. Generelt har vi gått fra en autoritær modell til en mer egalitær type, preget av flere tvetydige og åpne ideer om det å oppdra barn.
Det er mange foreldre som klager over at det ikke er noen grenser, og innrømmer at de rett og slett ikke vet hvordan de skal kontrollere sine barn. Som foreldre er det ikke lett å vite hvordan man kan disiplinere barn i et samfunn som stadig krever mer og mer frihet. Og likevel, vet ikke samfunnet hvordan man skal bruke den friheten.
Å oppdra barn er ikke lett
Å oppdra barn går utover å tilfredsstille deres grunnleggende behov. Det er også å lære dem opp og la dem vokse opp i et miljø fylt med kjærlighet, støtte og respekt.
Dette miljøet bør fremme utviklingen av trygge og sikre forhold. Det skal også legge til rette for etablering av standarder og disiplin. Foreldre bør også opprettholde en balanse mellom frihet og kontroll som er tilpasset barnas alder. Det endelige målet er at barna skal lære seg å forsvare seg selv når hjernen deres utvikler seg fullt ut.
Ikke alle foreldre vet hvordan de skal handle og løse de forskjellige problemene som dukker opp under oppveksten. Faktisk er det mange misforståelser når det gjelder oppdragelse av barn. Noen av disse misforståelsene er:
- “Det er bedre å være venner med barnet mitt.”
- “En rettidig straff er best.”
- “Disiplin er det samme som straff.”
- “Foreldrene er de skyldige bak hvordan barna deres blir.”
Tre vanlige feil å unngå når det gjelder å oppdra barn
Inkonsekvens
Inkonsekvens er mangel på sammenheng i de ulike strategiene som brukes til å kontrollere, veilede og disiplinere barn. Inkonsekvente foreldre endrer reglene på uforutsigbare måter basert på ulike interne eller eksterne faktorer (f.eks. tilstedeværelse eller fravær av den andre forelderen).
I disse tilfellene etableres retningslinjene i større grad av begge foreldrenes stemninger fremfor barnas oppførsel. Problemet er at det ikke er noen systematisk plan for å korrigere upassende oppførsel. Denne inkonsekvensen kan manifestere seg på følgende måter:
- Regler og disiplin benyttes vilkårlig på forskjellige tidspunkter. Dette er når foreldrene gjør uforutsigbare endringer i deres forventninger og også i konsekvensene av dårlig oppførsel eller regelbrudd.
- Uforholdsmessige reaksjoner på barnets positive eller negative oppførsel (for eksempel å straffe passende oppførsel mens de belønner upassende oppførsel).
- De gir etter for barnets forespørsler, som egentlig er som å belønne dem for uakseptabel oppførsel.
- Det er en inkonsekvens mellom de to foreldrene. De handler på motstridende måter når det gjelder grunnleggende disiplinære regler og måten de disiplinerer eller straffer sine barn på når de bryter disse reglene.
Overdreven toleranse
Overdreven toleranse og å la barn komme seg unna med ting kan også være problematisk. Barn trenger struktur i miljøet sitt. De trenger regler for oppførsel, disiplin og tilsyn.
Overdreven ettergivenhet eller toleranse kan generere følelser av forvirring og angst hos barn. Dette kan føre til alvorlige problemer i etableringen av langsiktige grenser. Denne ettergivenheten kan også oppstå på grunn av foreldrenes uvitenhet og mangel på involvering.
Av og til vet ikke foreldre noen ting om deres barns aktiviteter, hvem deres venner er, eller hvordan de gjør det på skolen. I tillegg til det, vet de kanskje ikke hva deres hobbyer er eller hva de liker eller ikke liker.
Manglende fleksibilitet
Rigiditet, eller mangel på fleksibilitet, innebærer å bruke et svært begrenset utvalg av pedagogiske strategier. Disse strategiene brukes uavhengig av typen upassende oppførsel. Overdrevent rigide og ufleksible foreldre er ikke i stand il å ta hensyn til de ulike faktorene som bidro til hvordan barna oppførte seg.
I tillegg er de ikke i stand til å justere sine måter å håndtere dårlig oppførsel på og alvorlighetsgraden brukt i straff.
Overbeskyttelse kan også være en form for rigiditet. For foreldre kan overbeskyttelse være en måte å kontrollere sin egen angst på når de ikke vet hva de skal gjøre. For barn kan det være et hinder for å utvikle hensiktsmessige håndteringsstrategier. Det kan også skape usikkerhet og mangel på selvtillit.
Det er tilrådelig å gi barn muligheten til å gjøre ting selv. Det er ikke nødvendig å overvåke og kontrollere dem i hver enkelt situasjon. Barn trenger kun tilsyn når de fortsatt ikke er klare til å gjøre visse ting alene. Vi må la dem løse ting selv og til og med gjøre feil. De trenger å forstå konsekvensene av mange av deres handlinger for å vokse og lære.
Fra et biologisk synspunkt kan det å være en forelder være en enkel oppgave. Derimot kan det å være foreldre fra et psykologisk synspunkt kan være en reell utfordring. Hvis vi unngår disse tre grunnleggende og ekstremt vanlige feilene, så vil vi komme litt nærmere det å oppdra selvsikre, forberedte barn.
