Å motstå lykkepresset eller "happycracy"
Positiv psykologi ankom på 90-tallet sammen med arbeidet til psykologen Martin Seligman. Han definerte det som “den vitenskapelige studien av hva som gjør livet verdt å leve”. Siden den gang har livscoacher, motivasjonstalere og selvhjelpsbøker i bunn og grunn tvunget deg til å være lykkelig. Begrepet for dette “lykkediktaturet” blir kalt lykkepresset, eller “happycracy”. I dag vil vi snakke om de psykologiske implikasjonene ved å få lykke presset på deg.
Er det galt å ha en dårlig dag? Er jeg syk fordi jeg er i dårlig humør av og til? Betyr det at jeg blir opprørt fordi ting ikke går min vei at jeg trenger profesjonell hjelp for å takle livet? Svaret er et rungende “nei”.
Å sykeliggjøre normale følelser fører faktisk til en ulykkelighetsepidemi. Om du føler at lykken din ikke kan måle seg med den konvensjonelle definisjonen, vil du ironisk nok føle deg enda mer ulykkelig.
Hva er lykkepresset eller “happycracy”?
Hva er lykke? Er betydningen universell? Kan noen lære deg å være lykkelig eller gi deg verktøyene for å være lykkelig? Industrien bak positiv psykologi ville sagt “ja”. Dersom det var sant, ville imidlertid tilfellene av depressive lidelser og selvmordsraten ikke vært så raskt stigende.
Budskapet til happycracy er at dersom du ikke er lykkelig, er det din feil. Det skylder på din tenkemåte og dine mestringsevner i forskjellige situasjoner, i tillegg til din manglende evne til å takle negative følelser. I dag har man tross alt en hel industri tilgjengelig for å hjelpe deg å bli lykkelig. Livscoacher, selvhjelpsbøker, klistremerker til speilet ditt for å minne deg på å smile mens du pusser tennene … Lykke er en forretningsvirksomhet, i enhver forstand av ordet.
Det virker som om denne forpliktelsen kan bli sporet tilbake til James-Langes teori om emosjoner. Den hevder, feilaktig, at følelser kommer fra ansiktsuttrykk. Det er som å si “jeg er trist fordi jeg gråter” i stedet for å si “jeg gråter fordi jeg er trist”.
Så selv om verden går til helvete, trenger jeg bare å smile for å bli glad igjen? Eller dersom jeg går gjennom en vanskelig periode av livet, vil da en beskjed på en kopp gjøre alt bedre?
Det virker latterlig, men antallet mennesker som sluker disse budskapene er svimlende. Problemet er at konsekvensene av “positiv” tenkning ofte er veldig negative. Det første er fullstendig og absolutt intoleranse for ubehag, uansett hvor minimal.
Hva er konsekvensene av tvungen lykke?
Som vi nettopp nevnte, har mennesker i dag en ganske lav toleranse for ubehag, både sitt eget, og andres. Vi liker ikke å føle oss triste fordi det får oss til å føle oss svake. Hvor ofte har du sagt (eller hørt noen si) til noen som gråter; “Men ikke gråt!” Hvor ofte har du sagt; “Jeg vil ikke gråte” når kroppen din faktisk ber deg om det? Følelser er tilpasningsdyktige, de har en mening. Å gråte er noen ganger veldig nødvendig og sunt.
Å prøve å undertrykke følelser kan få deg til å føle deg verre enn du gjorde til å begynne med. Det kan til og med få deg til å utvikle alvorlige emosjonelle lidelser. Her er noen av konsekvensene:
Skyldfølelse
En følelse av skyld og et variabelt nivå av press. Press fordi lykkepresset eller “happycracy” tvinger deg til å ha deg fint akkurat nå, fordi livet er fantastisk og dersom du gråter, kaster du det bort. Og skyld, ikke bare fordi du føler deg dårlig på et spesifikt tidspunkt, men også fordi du ikke gjør det du trenger for å føle deg bedre.
Du trenger kanskje å føle deg trist i en uke, men det er for mye for samfunnet. Følelsene dine er ikke normale. I stedet overdriver du, og utsetter ting. Noen kan til og med tro at du liker å føle deg deprimert. Lykkepresset eller “happycracy” gjør deg til en mindre empatisk person, og i stand til å skylde på andre mennesker for deres ulykke. Finnes det noe mindre menneskelig enn det?
Dette kan i sin tur forårsake:
Ensomhet og en manglende sosial støtte
Dette er en av de sjeldne gangene da negative ting du tror at andre tenker om deg, faktisk er sant. Du føler at menneskene rundt deg ikke kan akseptere din emosjonelle tilstand. Og kanskje de virkelig ikke kan tolerere det, så de distanserer seg selv. Dette skjer fordi du, akkurat som at du ikke kan akseptere din egen tristhet og ubehag, heller vet ikke hvordan du skal reagere på andre menneskers.
Vi er sosiale vesener. Realiteten er at et godt sosialt nettverk ofte er nøkkelen til å komme seg gjennom en vanskelig periode eller fra en dårlig opplevelse. Det får deg til å føle deg elsket, validert og akseptert. Uten det blir ting komplisert. Problemene dine virker større og du er mer stresset og engstelig.
Å motstå lykkepresset eller “happycracy”: Respekter følelsene dine og andres
Personlig er jeg mer en Grinch enn en julenisse. For meg finnes det ikke noe mer ekte, oppriktig og tilregnelig enn å akseptere tristhet og sinne. Det er normalt å ha dårlige dager, uansett hvor resilient du er. Noen ganger gir livet deg utfordringer som du ikke føler for å gjøre om til noe positivt. Vanskelige omstendigheter som overvelder deg uten noen enkel utvei.
Å ha en dårlig dag og føle seg trist gjør deg ikke til en dårlig person. Det gjør deg til en ekte person. Vær varsom for mennesker som alltid er glade, fordi evigvarende velvære eksisterer ikke. Kanskje er mestringsstrategien deres unngåelse, noe som er mye mindre sunt og konstruktivt enn å oppleve og akseptere negative følelser.
Å tvinge frem et smil når du er knust i tusen biter, er en av de mest skadelige tingene du kan gjøre for humøret ditt.
Følelser, både positive og negative, har en hensikt. Med andre ord, er de nødvendige. Å dekke over dem hele tiden gjør ting bare verre.
Å respektere følelsene dine og andres følelser, normalisere dem, og oppmuntre til å uttrykke følelser gjør deg ikke bare mer menneskelig. Det oppmuntrer til en sunn og respektfull overgang mot en mer positiv følelsesmessig tilstand. En uten forpliktelser, pålegg eller en tidslinje. Husk at du er så mye mer enn én negativ følelse.
