Å forstå Heidegger

Heidegger var en av historiens store tenkere. I denne artikkelen gjennomgår vi noen av nøkkelideene hans i et forsøk på å forstå tankegangen hans.

Skrevet og verifisert av filosofen Matias Rizzuto.

Siste oppdatering: 07 april, 2023

Martin Heidegger (1889–1976) regnes for å ha vært en av de viktigste tenkerne på 1900-tallet. Ideene hans har hatt stor innflytelse på samtidens filosofi og psykologi. Hans hovedundersøkelser dreide seg om vårt forhold til verden og vår bevissthet om døden. I dag fortsetter hans produktive arbeid å fengsle samtidens tenkere.

Det er imidlertid ikke lett å forstå Heideggers filosofi, siden språket hans ofte er ekstremt uklart. Når det er sagt, vil en klargjøring av noen av konseptene hans gi et klarere syn på hans syn på menneskelivet og tilhørende spørsmål. Videre vil vi presentere noen retningslinjer for bedre å forstå tankegangen hans.

1. Ontologi og fenomenologi

For å forstå Heideggers tanker må vi ta i betraktning at hans filosofi var en arv etter Edmund Husserls fenomenologi. Fenomenologi er en filosofisk metode som tar hensyn til eksistensen av objekter i relasjon til måten vi oppfatter dem på, og ikke som separate enheter.

Ifølge Heidegger studerer de ulike vitenskapsgrenene det å være som en entitet, og oppnår dermed ikke en full forståelse av det. Ontologi er en filosofisk disiplin som studerer tingenes vesen. Den bruker den fenomenologiske metoden for å finne den virkelige meningen med å være. Den hevder at for å oppnå en sann forståelse av «hva er», må vi tenke på ting og oss selv som innbyrdes relaterte, og ikke atskilt fra resten.

2. Dasein og angst

Dasein var et av de viktigste begrepene i Martin Heideggers filosofi. Begrepet, som kommer fra tysk, kan oversettes som ‘å være der’ eller ‘være i verden’. Det refererer til menneskelig eksistens. Dasein har ifølge Heidegger et unikt forhold til verden. Gjennom sin eksistens innser den sin egen endelighet.

Heidegger hevdet at dasein er forskjellig fra andre vesener i verden ved at det har kapasitet til å forstå og bry seg om sin egen eksistens. Dasein er klar over sin egen endelighet. Dette genererer bekymring eller angst ved muligheten for død. Det er en vesentlig egenskap ved vår konstitusjon som mennesker. Det skiller oss fra andre vesener i verden.

Dasein er også klar over sin eksistens i forhold til verden og andre vesener. Den er klar over sin situasjon i verden. Denne bevisstheten er det Heidegger kalte ‘å være i verden.’ Det er viktig for å forstå vår grunnleggende bekymring med endelighet og død.

3. Væren og tid

I sitt hovedverk, Væren og tid, skilte Heidegger mellom tid som ontologisk kriterium (midlertidighet) og enhetenes tid (temporalitet) eller tingenes varighet (målbar tid).

Heidegger mente at tid i ontologisk forstand ikke er noe som begynner og slutter. Den har en tidsmessig kvalitet som gjør det mulig for ting å eksistere (midlertidighet). Midlertidig utstilles som en betingelse for dasein og muligheten for å kunne «være» i tiden. Å avdekke denne egenskapen er ontologiens grunnleggende arbeid siden det er der strukturen til væren finnes.

4. Glemselen av å være

Den plagsomme tilstanden som mennesker opplever når de blir klar over sin endelighet, presser dem til å leve i det Heidegger definerer som «å ha vært». Det betyr at fortiden blir nåtiden. Dasein har en tendens til å gå seg vill i hverdagslige ting, som arbeid, sosiale relasjoner og fritidsaktiviteter. Den glemmer å bry seg om sin egen eksistens og sitt forhold til verden.

For Heidegger fører denne tendensen til at vi lever på en uautentisk måte. Det betyr at vi konformer med forventningene og verdiene til en verden som er forhåndsbestemt av fortiden, og kaster oss ut i kjedelighet og kjedsomhet.

For å flykte fra denne tilstanden, må vi gjenoppdage vår egen autentisitet. Vi må vekke et temperament som gjør oss i stand til å møte kvaler og utfolde de grunnleggende metafysiske spørsmålene om vår eksistens.

5. Heidegger og teknologi

Ifølge Heidegger skjuler teknologi den sanne betydningen av å være, siden den ikke kan reduseres til observerbare enheter. Teknologi skjuler ikke bare væren, men også selve meningen med vår egen eksistens. Den er ansvarlig for å kaste oss inn i liv som mangler autentisitet.

Teknologi hjelper vitenskapen med å kategorisere enheter og isolere dem fra vårt forhold til dem. Si for eksempel at du ser en åpen bok i et rom. Når du ser på den, ser du ikke blekkmerker på papir, men en gjenstand som har en viss betydning for deg. Men hvis du skulle introdusere en person fra en kultur uten litteratur for den samme boken, er det høyst sannsynlig at de ikke vil se det samme objektet som deg.

På samme måte kan ikke vesenet reduseres til summen av delene. Dens essens ender opp med å bli fullført i relasjon til det som omgir den. Dessuten får det mening gjennom oppfatningen av subjekter.

6. Heidegger og dikterne

Ifølge Heidegger er poesi en tankegang som går langt utover logikk og fornuft. For tenkeren hjelper poetisk uttrykk dem til å få en klarere og dypere forståelse enn det som er forklart av vitenskap og filosofi.

Poeter, som er følsomme, klarer å fange essensen av å være. De uttrykker det på en metaforisk måte som overskrider ren teknisk beskrivelse. Det skal bemerkes at poesien Heidegger refererer til er representert av anerkjente tyske poeter som Hölderlin, Rilke, Trakl og Celan.

7. Politiske kontroverser

Heidegger var medlem av nazipartiet mellom 1933 og 1945. Dette faktum har fått mange til å stille spørsmål ved gyldigheten av tankene hans. Det er fordi de hevder at hans filosofi kan sies å være forenlig med en av de mest grufulle politiske prosessene i historien.

På den annen side er det de som forsvarer hans filosofi. De hevder at ideene hans ikke er relatert til de politiske tilbøyelighetene som forfatteren holdt på gjennom hele livet. Dessuten hevder de at hans tilslutning til nazipartiet var strategisk.

Det skal bemerkes at, i motsetning til mange samtidige tyske intellektuelle, ba Heidegger aldri om unnskyldning for sin støtte til naziregimet. I 2014 ble en serie dokumenter kalt svartebøkene publisert. De demonstrerte eksplisitt hans tilslutning til nazismen og hans antisemittiske ideer.

En innflytelsesrik filosof

Heideggers tanker kan utvilsomt ikke legges til side når det gjelder å forstå 1900-tallets filosofi. Til tross for de politiske kontroversene som omringet ham, har ideene hans hatt stor innflytelse på mange senere tenkere. For eksempel Jean-Paul Sartre, Michel Foucault, Peter Sloterdijk, og også psykiatere som Medard Boss.

På den annen side anklager motstanderne ham for å bruke et uklart og tvetydig språk, noe som lett kan føre til feilslutninger og misvisende definisjoner. Til tross for denne kritikken, er det vanskelig å ignorere en tenker som Heidegger. Han vil helt sikkert fortsette å ha stor innflytelse for de som ønsker å fordype seg i den moderne filosofiens verden.