9 forskjeller mellom Alzheimer og frontotemporal demens
Begrepet “demens” kan være vagt og forvirrende. Dette er fordi det finnes forskjellige typer demens, hver med sine egne unike egenskaper. I dag skal vi sammenligne Alzheimers sykdom med frontotemporal demens, også omtalt som frontallappdemens.
Vi skal omtale ni spesifikke forskjeller: pasientens alder ved sykdommens utbrudd, påvirkede kognitive funksjoner, personlighetsendringer, lokalisering av hjerneskader, osv. Med andre ord vil vi fokusere på pasientsymptomer og også berøre noen andre faktorer.
Forskjeller mellom Alzheimer og frontotemporal demens
Ifølge Ramos et al. (2008), er forskjellene mellom disse to typer demens følgende:
Alder ved sykdommens begynnelse
Den første forskjellen er gjennomsnittsalderen der folk begynner å vise tegn på disse tilstandene. Alzheimer har en tendens til å påvirke mennesker som er eldre enn 65 år, og risikoen øker med alderen. Frontotemporal demens derimot, starter vanligvis mye tidligere, mellom 40 og 70 år.
I motsetning til Alzheimer, øker ikke utbredelsen av frontotemporal demens med alderen.
Type og lokalisering av hjerneskader
Med Alzheimers sykdom, dukker hjerneskader opp på innsiden av tinninglappene, spesielt i hippocampus. Derfra sprer de seg til resten av tinning-, isse- og pannelappene. Som navnet frontotemporal demens antyder, vil skadene her oppstå i pannelappen (Lobus frontalis) og tinningappen (Lobus temporalis).
Alzheimer innebærer tap av nevroner og synapser. I hjernen til pasienter med Alzheimer har forskere også identifisert tilstedeværelsen av tau-proteiner (høyt oppløselige proteinisoformer) og amyloide proteiner (senile plakk).
Pasienter med frontotemporal demens opplever også tap av nevroner og synapser og en økning i tau-proteinet. Noen elementer er imidlertid ikke en del av Alzheimers sykdom, nemlig Pick-celler og noen ganger Pick-kropper. Til slutt er amyloidproteinene og senile plakk, som er typisk for Alzheimers sykdom, fraværende ved frontotemporal demens.
Symptomer
En annen forskjell mellom Alzheimer og frontotemporal demens er symptomene de forårsaker. Vi starter med de vanligste symptomene på Alzheimer:
- Alzheimer begynnelse innebærer vanligvis hukommelsestap og manglende evne til å lære ny informasjon.
- Pasienter begynner å bli desorienterte om tid og sted.
- De har ofte problemer med språket.
- Personlighetsendringer er vanlige, så vel som atferdsforstyrrelser.
- Noen pasienter har hørselshallusinasjoner eller deliriske tanker.
Symptomene på frontotemporal demens skiller seg noe fra de typiske Alzheimer-symptomene. De vanligste er:
- I begynnelsen påvirker ikke denne typen demens pasientens hukommelse.
- Personlighetsforstyrrelser, som med Alzheimer.
- Unormal oppførsel.
- Pasienten kan virke apatisk eller hyperaktiv, samt utføre gjentagende aktiviteter.
- Tap av hengivenhet og kjærlighet til andre.
- Følelsesmessig nedgang og likegyldighet overfor ting og mennesker rundt seg.
- Pasienter med frontotemporal demens har ofte språkproblemer som ligner på pasienter med Alzheimer.
Tidlige symptomer
Med Alzheimers sykdom er de første symptomene hukommelsesproblemer og desorientering. Med frontotemporal demens derimot, er de første symptomene personlighetsendringer og uhemmet oppførsel.
Innsikt
Innsikt er et kognitivt fenomen som kliniske terapeuter bruker for å beskrive pasientens evne til å forstå hva som skjer med dem. Ifølge Segui (2015) kan terapeuter bruke innsikt for å utføre forskjellige intervensjoner.
Alzheimer-pasienter har en tendens til å ha innsikt i begynnelsen, men den blir dårlig eller defekt ettersom tilstanden forverres. Imidlertid mister mennesker med frontotemporal demens vanligvis innsikten helt.
Hukommelse
Personer med Alzheimer lider av en slags hukommelsestap som ikke forbedres med ledetråder eller hint. Forskere har også observert at Alzheimer påvirker hukommelsen helt fra begynnelsen, så snart en pasient begynner å få symptomer.
Frontotemporal demens påvirker derimot ikke hukommelsen i samme grad. Vanligvis har pasienter noen problemer med denne kognitive funksjonen, men hint eller ledetråder hjelper med å huske.
“Minne om tidligere ting er ikke nødvendigvis minne om ting som de var.”
– Marcel Proust –
Visuell-romlig funksjon
Alzheimers sykdom har en betydelig innvirkning på kognitive evner, spesielt visuell-spatial funksjon, som er det som lar deg mentalt representere, analysere og manipulere objekter. Pasienter med frontotemporal demens har vanligvis ingen visuell-spatiale problemer.
Språk og motorisk funksjon
En annen forskjell mellom disse to sykdommene er språk. Alzheimer-pasienter lider av anomi, perifrase og afasi. Pasienter med frontotemporal demens opplever derimot stereotypisk språk, ekkolalier og mutisme. Som du kan se, er disse to sykdommene markant ulike på dette området.
Begge sykdommene påvirker motorisk funksjon. Alzheimer-pasienter lider av apraksi (manglende evne til å utføre viljestyrte og målrettede motoriske oppgaver), mens pasienter med frontotemporal demens beholder denne funksjonen.
Nevrologiske tegn
Til slutt, når det gjelder de nevrologiske elementene i sykdommen, involverer Alzheimers sykdom myoklonier (muskelspasmer). Frontotemporal demens kan derimot forårsake urininkontinens og ufrivillige reflekser. Det er primitive reflekser som nyfødte har, men som forsvinner med alderen og noen ganger kommer tilbake med demens.
Selv om dette er de mest åpenbare forskjellene mellom Alzheimer og frontotemporal demens, kan det være flere. Vi har valgt å dele disse med deg fordi de er de mest relevante når det gjelder å stille en riktig diagnose.
Som du kan se er disse to sykdommene ganske forskjellige, selv om de har noen ting til felles (for eksempel personlighetsendringer, språkendringer og kognitive funksjonsendringer).
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- American Psychiatric Association -APA- (2014). DSM-5. Manual diagnóstico y estadístico de los trastornos mentales. Madrid. Panamericana.
- Berrios, G. Trastornos orgánicos en psiquiatría. En Fuentenebro, F.; Vázquez, C. (1990). Psicología médica, psicopatología y psiquiatría. Ineramericana McGraw-Hill, Madrid.
- Grau, A. Trastornos exógenos u orgánicos. En Vallejo, J. (1991). Introducción a la psicopatología y psiquiatría. 3ª edición. Masson-Salvat, Madrid.
- Seguí, V. (2015). El insight en Psicología. ISEP Formación: 1-33.