5 Sitater fra Albert Camus som vil forandre ditt syn på livet

· september 15, 2017

Forfatteren og Nobelprisvinneren Albert Camus skiller seg fremfor alt ut for hans måte å se livet på. I bøkene sine etterlater han klare eksempler på evolusjonen av karakterene i henhold til deres personlighet. Vi kan se hver enkelt av oss selv reflektert i dem.

Albert Camus er anerkjent for sin humanistiske litteratur. Påvirket av F. Nietzsches filosofi legger han særlig vekt på den absurde menneskelige tilstanden, og streber etter å bringe bevissthet og perspektiv gjennom sine litterære verk.

Albert Camus og hans eksistensialistiske tanke

Tilstedeværelsen av eksistensialisme i Albert Camus’ tanker er svært markert gjennom alle hans litterære verk. I hans mest kjente verk, som «The Stranger», «The Plague», «The Myth of Sisyphus», etc., forklarer forfatteren sine dypeste bekymringer, med en reflekterende og klok filosofi om den menneskelige eksistens.

Han snakker til oss gjennom hans verk om den åndelige krisen i vår tid. Han nærmer seg det gjennom konteksten av et religiøst, politisk og kunstnerisk uttrykk. Han tilbyr oss sine filosofiske ideer, nye dimensjoner om hvordan vi kan håndtere problemene som plager oss alle.

I hans fraser kan vi se hva hans store refleksjoner og bekymringer var. Camus forlater oss med en litterær arv, slik at vi kan våge å se på oss selv. Slik at vi kan se oss selv med våre elendigheter, manier, dyder, svik og ferdigheter. I dette utvalget av setninger vil vi analysere noen av de mest karakteristiske.

1. «Å ikke være elsket er å være uheldig; den sanne skammen er å ikke elske.»

I denne setningen manifesterer han styrken og fylden som er underforstått i kjærlighetens handlinger. Bevis for de som har opplevd en uberørt kjærlighet, at det de har følt, er verdt all den smerten de har opplevd, uansett type sorg.

I selve kjærligheten kan vi se oss selv med den muligheten til å beundre et annet vesen i all sin skjønnhet. Å beundre dem gjennom en visning som overgår rasjonalitet. Alle som har opplevd denne følelsen, selv om det er frustrerende, vil vite at det er å foretrekke å ha følt det. Det er noe så verdifullt som er generert inne i oss selv, uten annen hensikt enn å elske.

 2. «Hver gang en mann er lenket i verden, er vi lenket sammen med ham. Frihet må være for alle eller for ingen.»

Et uttrykk med en humanistisk essens. Det erklærer at frihet ikke kan eksistere mens det fortsatt er en eneste mann i denne verden uten det. Og å få vår frihet som et resultat av at andre mister deres er en umenneskelig handling.

Camus krever dermed medfølelse og solidaritet, slik at ethvert menneske kan få de samme rettighetene. La det være kjent at han er imot at noen får disse rettighetene på bekostning av at andre blir ranet fra deres.

3. «En mann har to sider: han kan ikke elske uten å elske seg selv.»

Mange filosofer og store tenkere viser oss denne ideen. Ideen om at det ikke er mulig å elske uten å elske deg selv først. Det er basert på ideen om at vi bare kan gi det vi har, og kjærlighet er intet unntak. Det er unektelig at denne følelsen er resultatet av det vi kan gi.

Hvis du er i stand til å dyrke din egen kjærlighet, gi omsorg og oppmerksomhet til deg selv, vil du i det øyeblikket skape de nødvendige forholdene for å kunne gi den følelsen til andre. Basert på hva du er og fra den ærlige kjærligheten du har vist.

4. «I vinterens dyp lærte jeg endelig at det bodde en uovervinnelig sommer i meg.»

Håp ligger inne i oss, i vår holdning og det perspektivet vi kan vedta på hvert gitte tidspunkt. Når vi tenker på oss selv som våre suksesser og eiendeler, plasserer vi vår verdi utenfor oss selv.

Det er enkelt og forutsigbart at denne typen overfladisk verdi er kort og flyktig. Og det vil før eller senere bli utsatt for ødeleggelse. Når vi baserer vår verdi på hva vi er, aksepterer våre vanskeligheter og frykten vår, lærer vi dermed å stole på oss selv for enhver sorg og hvert frustrerende problem.

 5. «Sann sjenerøsitet, i forhold til fremtiden, består av å gi alt til din nåtid.»

Vi vet at alt vi er er basert på det nåværende øyeblikket. Dermed er opphopningen av øyeblikk det som utgjør vår fremtid. Vi sår hvert øyeblikk, slik at erfaringen kan blomstre, og det er slik vi får våre leksjoner.

Å gi alt til ditt nåværende øyeblikk består av å gjøre det du kan på det aktuelle tidspunktet. Alltid etter hva vi ønsker. Slik konstruerer vi vår skjebne, med fokus på hver situasjon, og prøver å gi det beste av oss selv. Det vi lever akkurat nå, er konsekvensen av det vi har lært og holdningen vi har om hver av våre erfaringer.