4 typer interne dialoger du bør unngå

Alle går gjennom smertefulle øyeblikk og uventede negative situasjoner som de må overvinne. Disse erfaringene kan imidlertid føre til at noen mennesker utvikler en negativ intern dialog. Dette er ikke ideelt under noen omstendigheter, men det er enda mer farlig når det truer med å bli en permanent vane.

Ingen er unntatt fra problemer som de ikke kan løse. Dette gjelder enten det er fordi de er for komplekse, eller fordi man ikke har de riktige verktøyene for å løse dem. Under disse omstendighetene, hvis du vurderer problemet som viktig, er det normalt at angst oppstår, da utfordringen har forvandlet seg til en trussel.

I forstyrrelser som disse er det vanlig å ha interne dialoger som forsterker negative ideer og bringer personen tilbake til den smertefulle opplevelsen de fortsatt ikke har klart å overvinne. Den verste delen er at når de står overfor enhver ny opplevelse som minner dem om hva som skjedde, begynner de å reagere negativt fordi de anser det for å være potensielt farlig.

Forutsigbar angst er hovedkomponenten i denne typen tankemønster, så snart det er blitt etablert. Fra dette tidspunktet gjentar personen forvrengte tanker som intensiverer den første angsten til den blir uutholdelig.

En dialog som eskalerer

Når en person er i en tilstand av angst, har de en tendens til å utvikle en katastrofal intern dialog. Denne oppfatningen av livet er produktet av en forandret og dermed forvrengt følelsesmessig tilstand. Faren er at hvis de ikke retter opp denne dialogen raskt, kan det bli en ond syklus som blir verre over tid, og kan til og med føre til et panikkanfall.

Symptomene på et panikkanfall inkluderer trykk i brystet, uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, svette hender, og hjertebank. I biologiske termer er dette en vanlig pattedyrsreaksjon på en trussel. Personen som lider oppfatter en situasjon som de ikke kan kontrollere, og uten at de skjønner det, forsterker deres interne dialog disse negative og katastrofale ideene. Dermed mister de kontrollen og går inn i krisemodus.

Panikkanfall kan eskalere seg og bli ekstremt alvorlige. Men når effektive tiltak tas ved første tegn på symptomer, kan krisen stoppes, og personen kan komme seg ut av syklusen av negativ tenkning. Dette er mulig fordi disse negative tankemønstrene læres, og derfor kan de endres.

Klassifisering av interne dialoger

Spesialister innen psykologi har klassifisert 4 typer interne dialoger som kan utløse angst: katastrofale, selvkritiske, diskriminerende og selvkrevende.

• Katastrofale: Angst oppstår når personen forestiller seg det verste mulige scenariet. De forventer visse hendelser (som ikke egentlig ville skje) og forstørrer dem. Dette fører til feilaktig oppfatning, noe som kan utløse et panikkanfall. Det essensielle uttrykket i denne typen interne dialog er “alt kan bli til en tragedie når du minst forventer det.”
• Selvkritiske: Trekkene som skiller ut denne typen dialog innebærer en permanent tilstand av dømming og negativ vurdering av ens egen oppførsel. De legger vekt på deres begrensninger og feil, noe som gjør livet deres uhåndterlig. De pleier å være avhengige av andre og sammenligne seg med andre, noe som får dem til å føle at de har en ulempe. De misunner de som oppnår målene sine og blir frustrert når de ikke kan oppnå sine egne. De foretrukne setningene i denne typen interne dialog er, “Jeg kan ikke,” “Jeg får ikke til,” “Jeg fortjener det ikke.”
• Diskriminerende: Denne typen er karakterisert ved at de føler seg ubeskyttet og håpløs, noe som får dem til å tro at de ikke har noen behandling, at de ikke gjør noen fremskritt eller fremgang. De tror at alt alltid vil være det samme, og at det alltid vil være uoverstigelige hindringer mellom dem og hva de vil. De liker ikke måten ting er på, men de prøver ikke å endre dem. I den diskriminerende typen intern dialog har folk en tendens til å si ting som, “ingen forstår meg,” “ingen verdsetter meg,” “jeg lider og ingen bryr seg.”
• Selvkrevende: Mennesker i denne kategorien utvikler utmattelse og kronisk stress på grunn av deres perfeksjonisme. De er intolerante for feil og prøver å overbevise seg selv om at deres feil skyldes ytre årsaker og ikke dem. De sliter seg ut ved å tenke på hvordan de ikke oppnådde sine mål på grunn av mangel på penger eller status til tross for at de var vennlige mot alle. Den selvkrevende interne dialogen inneholder setninger som “det er ikke nok”, “det er ikke perfekt”, “det gikk ikke slik jeg ønsket,” etc.

Å gjenvinne kontrollen

Å gjøre oss kjent med disse typene av interne dialoger er et flott første skritt mot å gjenvinne kontroll og hindre en negativ oppfatning av deg selv eller ditt miljø, noe som bare utløser en tilstand av angst.

Imidlertid innebærer ekte forandring å oppdage de negative tankene og erstatte dem med positive bekreftelser. Det er viktig å kontrollere pusten din, slappe av og møte situasjonen rolig. Pessimistiske og selvdestruktive holdninger er selvoppholdende.

Det er ikke lett å forandre disse reaksjonene på ting du anser som truende, men det er det samme som når du vil forandre en dårlig vane, for eksempel å slutte å røyke. Det krever besluttsomhet og innsats, men til slutt kan du oppnå det hvis du er engasjert i det.