4 ting å huske på før du adopterer et barn
Når du adopterer et barn er det en stor beslutning. Adopsjonsprosessen har en rekke hindringer som er verdt å nevne og analysere.
Adoptivforeldre spiller ikke bare rollen som omsorgspersoner. Det er også mye mer som følger med. Å adoptere et barn betyr å elske dem akkurat som om de var biologiske. Hovedmålet er å danne en kjærlig og omsorgsfull familie.
Det er en svært komplisert prosess å gå igjennom når du adopterer et barn. Det er veldig normalt for snart-å-være adoptivforeldre å ha mange spørsmål og redsler rundt det. Adoptivforeldre har en tendens til å ha mange spørsmål og blandede følelser inne i seg. De tenker på ting som, “Vil jeg være en god far/mor?”, “Vil jeg få dem til å elske meg?”, Eller “Vil vi være en ekte familie?”
En av de største bekymringene adoptivforeldrene har, er at deres barn ikke vil føle seg elsket. Det morsomme med det er at barnet sannsynligvis har de samme tankene og bekymringene med hensyn til deres kommende foreldre.
Å adoptere et barn er et stort ansvar siden barnet må føle seg elsket og beskyttet. Adopterte barn trenger ikke redde foreldre. De trenger bare foreldre som vet hvordan man skal håndtere frykt på en selvsikker måte.
4 ting å huske på før du adopterer et barn
Ifølge FNs konvensjon om barnets rettigheter er ikke adopsjon et verktøy for å løse fruktbarhetsproblemer, men et mål for å beskytte forlatte barn.
Å adoptere et barn er ikke noe å ta lett på
Det første spørsmålet som kommende adoptivforeldre bør besvare er både enkelt og dypt: Hvorfor vil du adoptere et barn?
Etter å ha svart på dette spørsmålet og tatt beslutning om å adoptere begynner en vanskelig prosess. Adopsjonsbyråer vurderer folk for å finne ut om de er ideelle kandidater til et bestemt barn. Deres liv analyseres grundig med den eneste hensikten å finne den beste familien til barnet. Dette gjør gjerne adoptivforeldrene svært nervøse, men det er noe som bare må gjøres.
Når du adopterer et barn er det en lang prosess. I mange tilfeller er det også veldig vanskelig. De fagpersonene som har ansvaret for denne prosessen må grave svært dypt inn i ulike temaer som arbeid, vennskap, og den overordnede livsstilen til de kommende adoptivforeldrene.
Søkere tror ofte at alle disse spørsmålene og intervjuene er overdrevne. Det er imidlertid viktig å bare være tålmodig og ikke miste det ultimate målet av syne: å adoptere et barn. På den annen side skal intervjuerne som er ansvarlige for å utføre denne oppgaven være følsomme og empatiske.
Forberedelse for intervjuene når du adopterer et barn
Noen søkere ønsker å adoptere et barn med det samme og hele adopsjonsprosessen virker uendelig for dem. Kriteriene som kommende adoptivforeldre må møte kan virke subjektive og urettferdig. Imidlertid styres de faktisk av lover fastsatt av internasjonale konvensjoner og gir mye mening.
Intervjuerne spør søkerne om motivasjonen som fører dem til å ønske å adoptere. I tillegg graver de dypt inn i deres forhold, deres personligheter, deres fysiske forhold, og deres evne til å konsolidere og utvikle et adoptivforhold.
Å adoptere et barn er ikke det samme som veldedighet
La oss få det helt klart: adopsjon er ikke veldedighetsarbeid. Både foreldrene og adoptivbarnet har opplevd vanskeligheter. De vil alle begynne å helbredes når de danner sin nye familie. Vedtak handler om å bygge en bedre fremtid sammen, det er ikke en tjeneste. Det er en gjensidig illusjon.
Foreldrenes ønske blir oppfylt når de skal ta barnet med hjem. Dette er imidlertid ikke slutten fordi det fortsatt er mye arbeid igjen å gjøre. Det er viktig å huske på dette fordi noen foreldre tror at de er ferdige etter det. Adoptivforeldre bør alltid være klare til å møte andres spørsmål på en selvsikker og positiv måte.
På den annen side er det viktig å merke seg at barna er det viktigste når det gjelder adopsjon. Foreldre er også viktige, det er ingen tvil om det. Men barna er de som er ubeskyttet og har færre ressurser.
Å begynne et nytt liv
Det er vanskelig å forutsi hvordan adoptivbarnet vil tilpasse seg sin nye familie og hjemme. Tilpasningsprosessen er enda mer komplisert når det gjelder barn fra andre land. Deres tidligere historie, erfaringer og livsstil kan påvirke deres tilpasning til sitt nye miljø.
I motsetning til hva mange tror synes adoptivbarn å tilpasse seg ganske enkelt til sine nye omgivelser (på personlig, sosialt, familiært og utdanningsnivå). Faktisk er det noen ganger vanskelig å skille adoptivbarn fra de som ikke er adoptert, fordi de tilpasser seg sitt nye liv ganske enkelt og positivt.
Et godt råd vi kan gi nye adoptivforeldre er å bli venner med andre adoptivforeldre. Hvis ting blir tøft, la dem dele sine historier, erfaringer og følelser med deg. Det er også viktig å ikke ha forutinntatte ideer om justeringsperioden i familien etter barnets ankomst. Det er et stadium hvor både barnet og foreldrene begynner å etablere et bånd basert på kjærlighet, respekt og gjensidig tillit.
“Ikke vær redd for frykten din. Den er ikke her for å skremme deg. Den er her for å minne deg på at noe er verdt det.”
-C. JoyBell C-
