4 kjennetegn på nettbaserte overgripere

Nettbaserte overgripere har en tendens til å være målrettet mot mindreårige fordi de er enklere å manipulere. Men hva vil de og hvorfor gjør de det de gjør?

Mellom 1970 og 1990 fant en rekke mord og seksuelle overgrep sted i Russland. Andrei Chikatilo, en middelaldrende mann drepte mer enn 50 personer. Vi kan bruke hans kriminelle handlinger for å analysere psykologien til nettbaserte overgripere.

De fleste av hans ofre var unge kvinner og barn (gutter og jenter). Etter å ha blitt sparket fra en skole hvor de fant ut at han hadde misbrukt studentene sine, fant han en jobb som fabrikkarbeider. Siden han måtte dra på mange forretningsreiser, brukte han togstasjoner til å lokke sine ofre. De var alltid barn eller tenåringer i sårbare situasjoner som ikke visste hvordan de skulle reise med tog. Hans historie ble skildret i filmen Citizen X flere år senere.

Seksuelle overgripere har vært et sosialt problem gjennom historien. Ikke desto mindre har måten de opererer på utviklet seg over tid. Andrei Chikatilo tilpasset seg situasjonen han var i. Han brukte togstasjoner som en måte å lokke til seg sine ofre.

Kriminelle har perfeksjonert sine veier til seksuell kriminalitet med den nye informasjonsteknologien som har utviklet seg. Ved hjelp av sosiale nettverk, chatterom eller forum kan noen raskt kontakte mange mennesker. Disse rommene gjør det lettere for disse kriminelle å velge sine ofre. Det gjør det også lettere for dem å lage troverdige løgner.

“Pleie” og seksuelt nettbaserte overgripere

Å “pleie” ofrene er måten slike nettbaserte overgripere forfølger folk på ved hjelp av Internett. Informasjonshastigheten og mangelen på sikkerhet er de to hovedfaktorene som hjelper dem med å begå disse handlingene.

Ifølge en undersøkelse om nettkriminalitet gjennomført av Innenriksdepartementet i Spania, har de fleste nettbaserte overgripere en tendens til å være mannlige. De kan være av en hvilken som helst alder, selv om de fleste av disse forbrytelsene er begått av overgripere som er mellom 18 og 60 år. På den annen side er de mest sårbare ofrene mindreårige.

4 kjennetegn ved seksuelt nettbaserte overgripere

Det er flere psykologiske karaktertrekk som kan hjelpe oss med å forklare strategiene disse overgriperne bruker og årsakene til at de gjør det de gjør:

Manipulerende

Nettbaserte overgripere vet hvordan de kan skape situasjoner på måter som passer dem best. De oppretter kontinuerlig kognitive forvrengninger for å få sine ofre i ubalanse. Slik kan de lure sine ofre til å gi dem hva de vil. Dette pleier å være veldig lett å gjøre med mindreårige.

Dominerende

Dette er en forlengelse av forrige karakteristikk. Nettbaserte overgripere skaper en maktubalanse slik at de kan snu den andre personen til deres vilje. Selv fra begynnelsen av samtalen vil de prøve å dominere den andre for å få det de vil ha. De søker å føle den tilfredsheten de opplever når de har makt over noen.

Imidlertid er noen nettbaserte overgripere ganske motsatte i sitt daglige liv. De kan virke som folk som det er veldig lett å dominere.

Overfladisk sjarm

Nettbaserte overgripere bruker online medier for å skape komfortable omgivelser. De identifiserer seg med den andre personens problemer, viser at de forstår og er interessert i hva som skjer med dem. Disse overgriperne viser også interesse for offerets smak og ønsker og vet hvordan de skal tilpasse seg kravene til forskjellige situasjoner.

Lav selvtillit gjør det vanskelig for seksuelle overgripere å opprettholde sunne relasjoner med folk på sin egen alder. Det er derfor de søker folk som er mer sårbare og mer tilgjengelige.

De har en tendens til å depersonalisere og objektivere andre

Nettbaserte overgripere behandler sine ofre som gjenstander som tjener til å tilfredsstille deres seksuelle lyster. Siden de kontakter dem via dataskjermer og ikke ser dem, blir det enkelt for dem å ikke betrakte dem som menneskelige. Dermed er de i stand til å behandle sine samtalepartnere som ingenting annet enn objekter. Det er slik disse kriminelle rettferdiggjør sine ulovlige handlinger. De skylder på offeret og hevder at de kan skylde på seg selv.

I dagens internettalder spør folk seg selv hvordan vi kan beskytte barn og tenåringer fra denne typen nettbaserte overgripere. Det er klart at disse forbrytelsene går mest utover barn og tenåringer. Faktisk gjelder dette for cyberkriminalitet generelt. Dermed må foreldrene vie mye mer oppmerksomhet til nettstedene deres barn og tenåringer besøker på nettet.